Bachelor i militære studier - Ledelse og landmakt (2012- innretningen)

Engelsk navn: 
Bachelor in Military Studies
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier - Ledelse og landmakt (2012-innretningen)
Studienivå: 
Syklus 1
Studiepoeng: 
180
Varighet: 
6 semester
Kull: 
2016
Innledning

Studiet ved Krigsskolen kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte kadett skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen (holdningsmål) som kreves av en offiser. De overordnete målene for reisen er de ti læringsutbyttene på studieprogramnivå (se kap. 11). Studiet er bygget opp av ti emner med egne læringsutbytter, hvorav emnene Metode, Militær trening og Leder- og lederskapsutvikling er gjennomgående i hele studiet. Emnet Ledelse av operasjoner er delt inn i LAOP 1, 2 og 3 med tilhørende eksamener, og teller derfor som tre emner.   

I første semester legges et grunnlag for å forstå profesjonens krav og kartlegge eget standpunkt i forhold til dette kravet. Det opprettes læringsgrupper hvor kadettene skal hjelpe hverandre med å lære, og det tildeles veiledere som følger gruppene gjennom det første studieåret. Gjennom emnet Profesjonsgrunnlaget tydeliggjøres de forventninger og krav Forsvaret, samfunnet og krigen stiller til en offisers kunnskaper, ferdigheter og holdninger.  Emnet Leder- og lederskapsutvikling skal bidra til å identifisere kadettenes individuelle standpunkt og behov for utvikling relatert til profesjonskravene – både faglig, sosialt og personlig, og med å definere mål og strategier for utvikling av sin offiserskompetanse. Slik vil den enkelte kunne identifisere ”gapet” mellom nå-situasjon og ønsket situasjon ved endt reise på Krigskolen, men også identifisere hvor det ikke er gap. Denne "gapsanalysen" danner utgangspunkt for en kontinuerlig refleksjon og vurdering, samt revidering, av sin egen offisersutvikling gjennom dannelsen ved Krigsskolen og i arbeidet med sin egen ledelsesfilosofi.

Emnet Metode gir de verktøyene kadetten trenger både som student og i oppdragsløsning. Før skrivingen av bacheloroppgaven gis en fordypning i vitenskapelig metode. Emnet Militær trening består av militær idrett og trening, skyte/våpen, og stridsteknikk. Treningen strekker seg over alle tre årene.

De tre påfølgende emnene gjenspeiler de ulike rollene en offiser skal kunne bekle i tjenesten. Hovedvekten ligger på troppeførerollen, som øves på nivåene tropp til bataljon i emnegruppe Ledelse av operasjoner, med enkeltemnene LAOP 1, LAOP 2 og LAOP 3. Emnegruppen er bygget opp av caser som illustrerer taktiske og ledelsesmessige utfordringer i ulike operasjonskontekster i hele konfliktspekteret. Hovedtyngden ligger på høyintensitetskrig, men emnet omfatter også krisehåndtering og lavintensitetskonflikt; herunder klassisk og robust fredsbevaring og opprørsbekjempning. Videre forbereder emnene Utdanningsledelse og Virksomhetsledelse kadetten på rollene som henholdsvis utdanningsplanlegger og forvalter, hvor forsvarlig forvaltning og utvikling av avdelingskultur også står sentralt.

I emnet Fordypning i siste semester skal kadetten fordype seg faglig gjennom arbeid med en bacheloroppgave, og spesialisere seg mot eget tjenestefelt på fagkurs. Studiet avsluttes med en presentasjon av egen ledelsesfilosofi, som legger grunnlaget for videre virke som offiser i profesjonen.

Opptakskrav

Opptak til Krigsskolens offisersutdanninger foregår i regi av Forsvarets Opptaks Senter (FOS). Se Forsvarets hjemmesider for utfyllende informasjon om opptakskrav osv. 

Forventet læringsutbytte

Med graden Bachelor i militære studier med fordypning i ledelse og landmakt kan offiserene:

Kunnskaper

  • forklare militærmaktens rasjonale, muligheter og begrensninger
  • vurdere hvordan ulike operasjonsmiljøer og -kontekster påvirker egen oppdragsløsning
  • oppdatere egen kunnskap på grunnlag av relevant teori, erfaring og forskning

Ferdigheter

  • lede en hæravdeling bestående av alle troppearter i hele konfliktspekteret, hvor høyintensitetsoperasjoner er dimensjonerende – i en nasjonal og internasjonal ramme
  • anvende relevante problemløsnings- og beslutningsmetoder som leder og medarbeider
  • utdanne og drifte en avdeling i Hæren
  • lede og utvikle seg selv og andre med troverdighet i stadig endrende kontekster
  • utvise initiativ og vilje til å lede under fysisk og mentalt krevende forhold

Generell kompetanse

  • oppfylle sitt samfunnsansvar ved å bli en del av profesjonen og til enhver tid etterleve etiske retningslinjer og verdier, samt følge nasjonal og internasjonal lov og rett.
  • formidle militær fagkunnskap til det sivile samfunn

De ti læringsutbyttene er fokus for undervisningen som gis, og kunnskapene prøves både teoretisk og praktisk, både individuelt og i grupper. Les mer om vurderings- og eksamensformer under emnebeskrivelsene.

 

Organisering og arbeidsmåter

Læringsutbyttet på studieprogramnivå er bearbeidet og konkretisert til læringsutbytter for de ulike emner. Disse emnene danner stammen i studiet. Emnene er tverrfaglige og inneholder både teori og praksis. Det er også gjennom emnene vurderingen (eksamen og karaktersettingen) skjer.

Studiet er bygget opp av følgende ti emner:

  1. Leder- og lederskapsutvikling (LLU)
  2. Profesjonsgrunnlaget (Prof)
  3. Metode
  4. Ledelse av operasjoner - LAOP 1
  5. Ledelse av operasjoner - LAOP 2
  6. Ledelse av operasjoner - LAOP 3
  7. Virksomhetsledelse (VL)
  8. Utdanningsledelse (UtdLed)
  9. Militær trening (MT)
  10. Fordypning

Emnene gjennomføres i rekkefølge og utgjør progresjonen i studiet, samtidig som de bygger på hverandre. Unntaket er emnene Leder- og lederskapsutvikling, Metode og Militær trening som er gjennomgående og gjennomføres i sammenheng med øvrige emner. 

Undervisningsuken

En normal undervisningsuke inneholder 5 undervisningsdager som består av undervisningstid og selvstudier. Undervisningen starter normalt kl. 08.00 og varer til 15.30 (normal arbeidsdag).

Aktiviteter som for eksempel øvelser, TØUT-er (taktisk øvelse uten tropper), studiebesøk og TLT (taktisk ledertrener) kan gå ut over undervisningstiden. Det skal i hvert enkelt tilfelle være planlagt og varslet minimum 14 dager i forveien på ukeseddel.

Det kan innenfor et tema være hensiktsmessig og ønskelig for faglærere å legge inn hele studiedager i løpet av uken.

Arbeids-, lærings-, og vurderingsformer

Aktiviteter og gruppesamlinger som Krigsskolen legger opp til i klassesituasjonen og ellers, er å betrakte som arenaer for læring der kadettene kan og skal utfordre sine egne og andres synspunkter, ideer og andre bidrag. For at læringen skal gi best mulig effekt er samspillet og relasjonene mellom kadett og lærer/instruktør/veileder vesentlig. Kadettene er studiets viktigste ressurs. Gjennom aktiv deltagelse og gjensidig kunnskapsformidling bidrar den enkelte til læringsprosessene ut over det Krigsskolen formidler.

Det skal legges opp til refleksjon der det er naturlig i studiets progresjon. Refleksjon skal foregå i forkant, underveis og etter en aktivitet. Det skal tas utgangspunkt i læringsutbytter og målbildet, og i forbindelse med praktiske øvelser vil ”After Action Review” brukes.

Hver kadett blir fulgt opp av avdelingsforstander, instruktører og lærere – både i personlig og faglig utvikling. Tilbakemeldinger fra medkadetter bidrar til å utvikle den enkelte kadett, slik at en betydelig del av utdanningen foregår i grupper tilsvarende hverdagen kadettene senere møter i profesjonen.

For at «ansvar for egen læring» skal bli en realitet, må hver kadett selv kunne styre sitt eget arbeid innenfor gitte rammer og i et tillitsforhold som opparbeides tidlig mellom kadett og foresatt. Dette gjelder også forberedelser til og aktiv deltagelse i de forskjellige læringsaktivitetene og nødvendig etterarbeid. Kadettene har derfor selvstendig ansvar for å sette seg inn i pensum.

Kadettenes læring og utvikling skal først og fremst sikres gjennom en pedagogisk modell som legger vekt på samspillet mellom utviklingselementene utfordring, støtte og vurdering, og en vekselvirkning mellom teori og praksis. Hvorvidt kombinasjonen av disse elementer lykkes, er hovedsakelig avhengig av kadettenes innsats og skolens tilrettelegging.

Undervisningen deles inn i kjerneundervisning og støtteundervisning. Begge former tar utgangspunkt i at kadettene arbeider med pensum i selvstudietiden. Kjerneundervisningen er obligatorisk for alle kadetter og skal først og fremst legge til rette for at kadettene anvender pensum til å løse militære problemer, deltar i faglige diskusjoner og gjennomfører oppdrag. Gjennom slike aktiviteter legger undervisningen til rette for at kadettene blir utfordret. Pensum som er av særlig sentral betydning, vil i stor grad også inngå i kjerneundervisningen.

Støtteundervisningen er frivillig og skal først og fremst hjelpe kadettene med å forstå pensumet. Her skal det legges til rette for at alle får et utbytte uansett utgangspunkt (forutsatt at kadettene har lest pensum). Støtteundervisningen skal primært skje i kjernetiden, men kan gjennomføres i tiden som er satt av til selvstudier. Støtteundervisning kan også gis ut i fra behov som kadettene selv melder inn.

Ved skriftlig arbeid skal det gis tilstrekkelig tid til at kadettene har muligheten til å utvikle et produkt med ønsket kvalitet. Instruktører kan organisere frivillige samlinger (tutorials) der kadettene kan diskutere arbeidet og problemområder knyttet til det – med støtte fra instruktørene. Alt selvstendig arbeid skal evalueres slik at kadettene får tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal formidles til kadettene som bidrag til læring og utvikling. Tilbakemeldingene skal også dokumenteres/arkiveres som bidrag til den treårige vurderingen av kadettens læring og utvikling.

Vurdering av oppnådde læringsutbytter på program- og emnenivå.

Læringsutbyttene på emnenivå er avledet av læringsutbyttene på studieprogramnivå. Læringsutbyttene på emnenivå er formulert slik at det skal være mulig å teste om de er oppnådd gjennom ulike vurderingsformer. Vurderinger i emnene skal sikre at kadettene har oppnådd læringsutbyttene.

Vurderinger skjer gjennom eksamener, arbeidskrav samt obligatoriske innleveringer og prøver som den enkelte faglærer kan pålegge uten at disse er beskrevet i SHB. For at et emne skal være bestått, må både arbeidskravene og eksamen i emnet være bestått.

Krigsskolen har ulike typer arbeidskrav:

  • Eksamensforberedende innleveringer og krav. Disse må som hovedregel være gjennomført før kadetten kan meldes opp til eksamen. Hensikten er dels å avsjekke om kadetten er tilstrekkelig forberedt til å gå opp til eksamen, og dels om han/hun har oppnådd de læringsutbyttene i emnet som ikke måles direkte gjennom eksamen.
  •  Mestringsarenaer med krav til gjennomføring for å oppnå vitnemål. Krigsskolen har to arenaer som anses å være essensielle for å oppnå offiserskompetanse; Fjellmarsj Vinter og Stridskurs.
     
    • Norske offiserer forventes å kunne lede militære avdelinger under krevende vinterforhold. Fjellmarsj vinter markerer en milepæl i utdanningen, i tillegg til å belyse et historisk eksempel på viktigheten av kompetanse på vinterforhold, samt ledelse under krevende påkjenninger vinterstid. Fjellmarsj vinter er derfor en arena som skal legge til rette for å teste dette, og er derfor et minstekrav for å få status som offiser i Hæren.
    • Stridskurset har lange tradisjoner på Krigsskolen, og er et av få kurs hvor det legges opp til å teste og utvide egne grenser innenfor svært krevende påkjenninger med begrenset tilgang til mat, søvn, og med høyt operasjonstempo. Dette i kombinasjon med at kadettene testes som individ, team og leder gjør at stridskurset er et minstekrav for å kunne bli offiser i Hæren, og dermed være best mulig rustet til å lede militære avdelinger.
  • Det gis mulighet for kontinuasjon på begge arenaer, men det vil ikke bli gitt karakter i emnet Leder- og lederskapsutvikling, og dermed ikke utstedes vitnemål, før begge øvelser er gjennomført og bestått. Utsettelse av gjennomføring kan kun gis på ekstraordinært grunnlag, for eksempel av medisinsk art. Dette avgjøres av eksamensrådet etter søknad. 
  • Andre krav. Disse kravene er ikke direkte knyttet til eksamener og vitnemål, men til tjenesteuttalelsen og vurderingen av den enkeltes skikkethet som militær leder. Som for eksempel årlig fysisk test.

For mer info om arbeidskrav, krav til deltakelse og søknad om fritak fra øvelser, se kap. 15 Juridiske og formelle ordninger for studiet.

Det gis kun én karakter i hvert emne. Krigsskolen har grovt sett to ulike vurderingsformer: Avsluttende eksamen og mappevurdering.

  • Avsluttende eksamen kan gis som skole- og/eller hjemmeeksamen, og kan inneholde både muntlige, skriftlige og praktiske eksaminasjonsmåter. Avsluttende eksamen markerer at emnet er ferdig, og dokumenterer at kadettene har oppnådd de kunnskaper og ferdigheter som ligger i emnets læringsutbytter.

 

  • Mappevurdering gir mulighet til å vurdere den enkeltes utvikling og progresjon innenfor emnet. Det fremgår av den enkelte emnebeskrivelse hvilke innleveringer og tester som inngår i mappeeksamen. Samlet karakter på mappen gis ved emnets avslutning.

Hvilke krav og eksamensformer som gjelder for det enkelte emne er presisert i emnebeskrivelsene her i SHB. Reglement for gjennomføring av eksamen fremkommer i Eksamensreglementet (SOKS), og i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen beskrives kadettenes rettigheter knyttet til kontinuasjon og eventuell ny eksamen.

Krigsskolen benytter to ulike karakterskalaer:

  • Bestått/ikke bestått der bestått betyr at kadetten forstår/mestrer og er i stand til å uttrykke at kunnskapsnivå i emnet er oppfylt.
  • Bokstavkarakterer på en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått/stryk -- etter universitetslovens bestemmelser i § 3–9, 6. ledd.

Grensen for «ikke bestått» vil ikke være lik for disse to vurderingsformene og må derfor ikke forveksles. «Bestått» som beskrevet under pkt 1 ligger høyere enn laveste karakter for bestått på den graderte skalaen. Hvilken karakterskala som velges henger nøye sammen med hva slags eksamen som gis.

I SML-vurderingen brukes tjenesteuttalelsens vurderingsskala. Under norm regnes som ikke bestått. Dersom en kadett får «ikke bestått» (F eller «under norm) i SML-karakter, skal skolerådet gi råd til skolesjefen om kadetten bør frabeordres eller relegeres fra skolen jmf. Pkt 14.1 og 14.3 i Reglement for utdanning i Forsvaret (2014).