FHS8001 Nasjonal beredskap og krisehåndtering
Målgruppen for emnet er personell med saksbehandlings- rådgivnings og/eller lederansvar innen nasjonal beredskap- og krisehåndtering i Forsvaret, Politiet, og i øvrige offentlige, privat og frivillig sektor.
Det norske systemet for nasjonal beredskap og krisehåndtering baserer seg på de ulike beredskapsaktørenes selvstendige ansvar og evne til å samvirke på tvers av etatsskiller og sektorgrenser. I nasjonal sammenheng er politiet og Forsvaret sentrale aktører i beredskapsarbeidet, i tillegg til det store og mangfoldige apparatet som finnes på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, med offentlige, private og frivillige aktører. Erfaring og forskning viser at behovet for gjensidig kunnskap og tillit er avgjørende for en vellykket, helhetlig krisehåndtering.
Utdanningen/emnet skal gi studenten inngående kunnskap til oppbygningen av det norske krisehåndteringssystemet og norsk tverrsektoriell beredskap. Videre skal den bidra til at den enkelte student kan analysere og forholde seg kritisk til det eksisterende krisehåndteringssystemet og den etablerte nasjonale beredskap.
Det vil legges vekt på å utvikle studentenes evne til å se egen virksomhet i en større sammenheng og evne til å analysere og forholde seg kritisk til egen rolle i norsk beredskap og krisehåndtering. Studenten skal etter endt utdanning/emne kunne anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i den hensikt å utvikle tverrsektorielt samvirke basert på nasjonale retningslinjer for beredskap og krisehåndtering.
Formålet med utdanningen/emnet er å sette studentene i stand til å bidra til å kvalitetssikre og videreutvikle nasjonal beredskap og krisehåndtering innen egen etat og sektor, og bidra til å styrke samhandlingen mellom de sentrale samvirkeaktørene.
Generell kompetanse
Studentene kan etter gjennomført utdanning/emne:
-
identifisere faglige problemstillinger knyttet til sivil og militær beredskap, herunder politiets og Forsvarets ansvar, myndigheter og oppgaver innen rammen av tverrsektoriell beredskap, krisehåndtering og samvirke
-
bidra til nytenkning og videreutvikling innenfor nasjonal beredskap og krisehåndtering
Kunnskaper
Studentene har etter gjennomført utdanning/emne kunnskap om:
-
historisk utvikling, samfunnsendringer og trender med avgjørende betydning for norsk beredskapsarbeid og krisehåndtering
-
gjeldende lover, instrukser, andre styringsdokumenter og nasjonale planverk
-
prinsipper og ansvarsforhold som ligger til grunn for organiseringen av nasjonal beredskap, krisehåndtering og krisekommunikasjon
-
aktører, ressurser og kapasiteter som er tilgjengelige for norsk krisehåndtering
-
forskjeller mellom Norge og sammenlignbare lands modeller for håndtering av beredskap og sikkerhet, og erfaringer fra disse modellenes håndtering av alvorlige hendelser og sikkerhetsutfordringer
-
muligheter og utfordringer i samarbeid og samordning mellom ulike krise- og beredskapsaktører
-
aktuelle beredskaps- og krisehåndteringsteorier
Ferdigheter
Studentene kan etter gjennomført utdanning/emne:
-
identifisere og analysere sentrale utviklingstrekk og føringer for nasjonal beredskap og krisehåndtering
-
kritisk analysere ulike teorier, metoder og evalueringer innen fagområdet nasjonal beredskap og krisehåndtering
-
arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning i relevante fagområder innen beredskap og krisehåndtering
- identifisere, analysere og vurdere utfordringer og muligheter ved kriseledelse i beredskaps- og kriseorganisasjoner
Utdanningen/emnet er organisert som et deltidsstudium, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av seks måneder. Omfanget på utdanningen/emnet er anslått til ca. 420 timer.
Utdanningen/emnet er organisert i samlinger, og undervisnings- og læringsaktiviteter utenom samlingene. Samlingene utgjør inntil 105 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid, og som kan være delvis nettbaserte. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.
Undervisnings- og læringsaktivitetene skal bidra til å gi studentene et godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen/emnet organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i nasjonal beredskap og krisehåndtering, som kobles til relevant teori.
Undervisnings- og læringsaktivitetene omfatter deltakelse i undervisning, krisehåndteringsøvelser, ekskursjoner, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. De praktiske øvelsene legges opp slik at studentene kan anvende det teoretiske grunnlaget i relevante scenarioer. Utvalget av scenarioer skal vise bredden i mulige trusler og hendelser, både sivile, militære, intenderte og ikke-intenderte, og det legges vekt på de mange ulike utfordringer og dilemmaer som vil oppstå ved tverrsektorielt samvirke i komplekse hendelser.
Det blir gitt veiledning knyttet til arbeidskravene.
En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av utdanningen/emnet.
Utdanningen er basert på et faglig samarbeid mellom Forsvarets høgskole (FHS) og Politihøgskolen (PHS). Den er utformet for å kunne inngå som videreutdanningsemne og som et emne i en av mastergradsutdanningene både ved PHS og FHS.
Obligatorisk pensum
Aven, T. & Ortwin, R. (2010). Risk management and governance: Concepts, guidelines and applications. Berlin: Springer. Kap 1 og 2. (20 s.)
Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 og 2. (48 s.)
Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.)
Boin, A., Hart, P., Stern, E. & Sundelius, B. (2005). The politics of crisis management: Public leadership under pressure. Cambridge: Cambridge University Press. Kap. 3, 6 og 7. (69 s.)
Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie, bind 5: Allianseforsvar i endring. Bergen: Eide forlag. Kap. 16-18. (37 s.)
Eid, J. & Johnsen, B. H. (Red.) (2006). Operativ psykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Kap. 3, 9 og 17. (55 s.)
Engebretsen-Skaret, S. S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)
Eriksen, J. (2011). Krise- og beredskapsledelse: Teamtrening. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1, 5 og 7. (86 sider)
Espenes, Ø. (2010). Forsvaret og politiet: lovhjemler og «bistandsinstruksen». I G. L. Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig (s. 277-296). Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)
Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 5, 8, 11, 12 og 14. (133 s.)
Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2018). Støtte og samarbeid: En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf S. 8-77. (70 sider)
Forsvarsstaben. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine. Oslo: Forsvarsstaben. Hentet fra http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/317149/FFOD%202014.pdf Kap. 7. (23 sider)
Heieraas, B. O. (2010). Bajonetter til innvortes bruk: Sivil-militære relasjoner i historisk perspektiv. I G. L. Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig (s. 91-107). Bergen: Fagbokforlaget. (16 s.)
Hobson, R. & Kristiansen, T. (2001). Norsk forsvarshistorie, bind 3: Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Bergen: Eide. S. 263-272. (9 s.)
Kjølberg, A. (2013). Hva er krisehåndtering I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.)
Perrow, C. (1984). Normal accidents: Living with high-risk technologies. New York: Basic Books. S. 3-12, s. 62-66 og s. 70-94. (39 s.)
Reason, J. (1997). Managing the risks of organizational accidents. Hampshire: Ashgate. Kap. 1, 5 og 9. (71 s.)
Smith, E. (2015). Ministerstyre: Et hinder for samordning? Nytt norsk tidsskrift, (03), 258-266. (8 s).
Sverdrup, S. (2002). Evaluering; faser design og gjennomføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2. (18 sider)
Weisæth, L. & Kjeserud, R. (2007). Ledelse ved kriser: En praktisk veileder. Oslo: Gyldendal. Kap. 2-4. (106 s.)
Forutsettes kjent
Instruks for fylkesmannen og sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. (2015). Hentet fra (https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-06-19-703.
Instruks om forsvarets bistand til politiet. (2012, revidert 27. november 2015). Hentet fra
https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2012-06-22-581?q=bistandsinstruksen
Meld. St. 5 (2020-2021) (2020). Samfunnssikkerhet i en usikker verden.
NOU 2013:9. (2013). Ett politi: Rustet til å møte fremtidens utfordringer Hentet fra http://www.regjeringen.no/pages/38370010/PDFS/NOU201320130009000DDDPDFS.pdf. Kap. 3, 4, deler av kap. 6 (til og med 6.2.1; s. 29-33), deler av kap. 9 (til og med 9.1; s. 48-51). (ca. 15 s.).
Politidirektoratet (2011). Politiets beredskapssystem, del I: Retningslinjer for politiets beredskap. Oslo: Politidirektoratet. Hentet fra https://www.politi.no/vedlegg/rapport/Vedlegg_1660.pdf. Side 29-116. (87 sider)
Prop. 73 S (2011–2012). (2012). Et forsvar for vår tid. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dok/regpubl/prop/2011-2012/prop-73-s-20112012.html?id=676029. S. 46–63. (17 s.)
Prop. 79 L (2014-2015). (2015). Endringer i politiloven (bistand fra forsvaret). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e812b7198a0c43c99717db9d20943040/no/pdfs/prp201420150079000dddpdfs.pdf. S. 5-11 og 21-23. (10 sider)
Prop. 14 S (2020-2021) (2020). Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Anbefalt litteratur
Forsvarsdepartementet. (2009). Evne til innsats: Strategisk konsept for Forsvaret. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Evne-til-innsats_strategisk-konsept-for-Forsvaret.pdf
Forsvarsdepartementet. (2013). Høringsnotat: Om lov om Forsvarets ansvar for å avverge luftbårne terroranslag og Forsvarets bistand til politiet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload/FD/H%C3%B8ringsdokumenter/HoeringsnotatLuftbaarneTerroranslagOgBistand.pdf
Holand, A. & Sønderland, O. (2009). Evaluering av øvelser: Sammendrag av erfaringspunkter. Oslo: Politidirektoratet.
Justis- og politidepartementet. (2004). St.meld. nr. 39 (2003-2004): Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Oslo: Justis- og politidepartementet. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/039/PDFS/STM200320040039000DDDPDFS.pdf
Justis- og politidepartementet. (2005). St.meld. nr. 37(2004–2005): Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. Oslo: Justis- og politidepartementet. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20042005/037/PDFS/STM200420050037000DDDPDFS.pdf
Justis- og politidepartementet. (2005). St.meld. nr. 42 (2004–2005): Politiets rolle og oppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20042005/042/PDFS/STM200420050042000DDDPDFS.pdf
Justis- og politidepartementet. (2005). St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet: Samvirke og samordning. Oslo: Justis- og politidepartementet. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/pages/2073310/PDFS/STM200720080022000DDDPDFS.pdf
Justis- og politidepartementet. (2012). Rapport: Ekstern gjennomgang av Politiets sikkerhetstjeneste: Rapport fra Traavikutvalget. Oslo: Justis- og politidepartementet. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/upload/JD/Dokumenter/Rapporter/2012/Ekstern_gjennomgang_av_PST.pdf
NOU 2006:6. (2006). Når sikkerheten er viktigst. Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20062006/006/PDFS/NOU200620060006000DDDPDFS.pdf
NOU 2009:12. (2009). Et ansvarlig politi: Åpenhet, kontroll og læring. Hentet fra http://www.regjeringen.no/pages/2189838/PDFS/NOU200920090012000DDDPDFS.pdf
NOU 2012:14. (2012). Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Hentet fra http://www.regjeringen.no/pages/37994796/PDFS/NOU201220120014000DDDPDFS.pdf
Rosø, Eirik. (2012). Evalueringsrapport: Øvelse Tyr 2012. Oslo: Politihøgskolen. Hente fra http://brage.bibsys.no/politihs/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_36966/1/evaluering_Tyr2012.pdf
Erfaringsrapporter fra Øvelse Gemini 2012. 3 stk. Begrenset. Deles ut ved forespørsel.
Erfaringsrapport etter øvelse GRAM 2011. Begrenset. Deles ut ved forespørsel.
| Obligatorisk arbeidskrav | Antall arbeidskrav | Påkrevde arbeidskrav | Fremmøteplikt | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
| Paper | 1 | 1 | Required | Gruppeoppgave med et omfang på inntil 2000 ord, og med utgangspunkt i problemstillinger gitt av fagansvarlige. |
| Paper | 1 | 1 | Not required | Individuell fagoppgave med et omfang på inntil 2000 ord. Problemstillinger skal formuleres av studentene innenfor et gitt tema. |
| Vurderingsform | Gruppering | Varighet | Varighetstype | Karakterskala | Andel | Justerende muntlig | Kommentar | Hjelpemidler |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Skriftlig individuell hjemmeeksamen | Individuell | 3 | Dager | A-F | 100 % | Not required |