MILM1103 Offiseren og krigen

Emnekode: 
MILM1103
Kursnavn på engelsk: 
The Officer and War
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier
Credits: 
7,5
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
André Berg Thomstad
Om emnet

Offiseren og krigen bygger på det foregående emnet «Offiseren, staten og samfunnet», og skal introdusere studenten for grunnleggende historiske og teoretiske perspektiver på bruk av militær makt.

Emnet skal gi studenten kunnskap om grunnleggende forhold ved militære operasjoner og ved krigens natur og skiftende karakter både i historisk perspektiv og i en samtidskontekst.

Dette vil også gi forståelse for de forhold som skiller militær aktivitet fra annen menneskelig aktivitet, herunder usikkerhet, friksjon og bruk av massiv vold. Videre skal studenten forstå krigens etikk og jus i den hensikt å forstå hvilke krav krigen stiller til en offiser som skal lede andre soldater. Etter gjennomgått emne skal studenten ha en grunnleggende forståelse for sentrale teorier om krig og krigføring, herunder hvorfor og hvordan vi kan gjennomføre militære operasjoner som del av statens voldsapparat.

Emnet er bygget opp rundt tre sentrale spørsmål innen militær teori.

Spørsmålene er:

  • Hva er krig?
  • Hvorfor kriges det?
  • Hvordan kriges det?

Emnet er praksisnært og vektlegger forelesninger, gruppearbeid og refleksjoner.

Læringsutbytte

Generell kompetanse

Etter fullført emne har kadetten innsikt i grunnleggende forhold ved militære operasjoner, ved krigens natur og skiftende karakter, og skal selvstendig reflektere over de krav som stilles til seg selv som offiser i møte med profesjonens krav.

Kunnskap

Etter fullført emne kan kadetten:

  • forklare hva militærteori og militære doktriner er
  • forklare hovedforskjellen på Clausewitz’ og Jominis teorier om krig
  • definere krig med utgangspunkt i Clausewitz' teori
  • beskrive hvilke etiske og folkerettslige rammebetingelser og normer som gjelder i krig
  • gjengi grunner for hvorfor krig eksisterer
  • gjengi den militærteknologiske utviklingen fra 1. til 4. generasjons krigføring
  • gjengi sentral teori om landmakt, sjømakt og luftmakt
  • forklare hva som menes med krigens kommandonivåer, herunder taktisk, operasjonelt, militær strategisk og politisk strategisk
  • forklare hva som karakteriserer moderne militære styrker
  • forklare hvordan krigens natur og skiftende karakter kan påvirke offiseren

 

Ferdigheter

Etter fullført emne kan kadetten:

  • anvende teoretisk kunnskap til å forklare etiske og rettslige utfordringer ved bruk av militærmakt
  • anvende teoretisk kunnskap til å forklare krigens paradokser, herunder overraskelse, risiko, friksjon, en motstanders motsatt rettede vilje, kulminasjon og suksess
Praktisk organisering og arbeidsformer

Emnet gjennomføres over tre uker med påfølgende individuell skriftlig hjemmeeksamen. Gjennomføringen vil inkludere selvstudium og forelesninger. I tillegg legger gjennomføringen opp til refleksjon og diskusjon i grupper med presentasjoner i plenum. Studenten må også forvente noen individuelle arbeidsoppgaver.

Emnet gjennomføres for kadetter i Bergen og Oslo digitalt og distribuert, kombinert med oppmøtebaserte undervsining.

Læringsprosjekter(LP), som en del av ledelse- og lederutvikling, er en del av emnet og kommer til uttrykk i læringsutbyttene.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Totalt antall sider: 688

 

Aron, R. (1994). Biological and Psychological Roots. I L. Freedman (Red.), War, Oxford: Oxford University Press, s. 77 – 81 (4 s.)

Brown, S. (1994). Structural factors. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 99 – 105 (5 s.)

Cohen, S. B. (1994). Geopolitics. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 81 – 85 (4 s.)

Creveld, M.v. (1994). Why men fight. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 85 – 89 (5 s.)

Doyle, M. W. (1994). Liberal states and War. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 105 – 107 (2 s.)

Forsvarets Stabsskole (2014). Forsvarets Fellesoperative Doktrine. Oslo. Forsvarets Høgskole, pkt. 01001 – 01011 (4 s.) og pkt. 02001 – 02093 (28 s.)

Gade, J.G & Hilde, P.S. (2016). Å gå til krig – et politisk perspektiv. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring, Oslo: Abstrakt forlag, s. 73 - 88 (16 s.)

Gilpin, R. (1994). Hegemonic war and international change. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 94 – 95 (1 s.)

Gran, B. (2012). Landmilitær teori - manøvrere, ramme og skjerme. I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 120 - 179 (59 s.)

Howard, H. & Paret, P. (1993). Book One. On the Nature of War. I Howard, H. & Paret (Red.). Carl von Clausewitz. On War. London: Everyman’s Library, s.83 – 142 (59 s.)

Howard, H. & Paret, P. (1993). Book Two. On the Theory of War. I Howard, H. & Paret (Red.). Carl von Clausewitz. On War. London: Everyman’s Library, s.145 – 171 (26 s.)

Høiback, H. (2012). Luftmakt - høyde, hastighet og rekkevidde. I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 253 - 301 (48 s.)

Høiback, H. (2012). Militærteoretisk idéhistorie. I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 78 - 120 (42 s.)

Høiback, H. (2016). Hva er krig? I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring, Oslo: Abstrakt forlag, s. 59 - 72 (14 s.)

Karsh, E. (1994). The Causes of War. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 65 – 68 (4 s.)

Khaldun, I. (1994). Four kinds of war. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 89 – 90 (1 s.)

Lenin, Vladimir. (1994). Socialism and War. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 95 – 99 (4 s.)

Luttwak, E.N. (2001). Strategy. The Logic of War and Peace. London: The Belknapp Press of Harvard University Press, s. 1 – 87 (87 s.)

Matlary, J. H. (2009). Når krig blir fred og fred blir krig: Etiske utfordringer for soldaten. I N.T. og J.H. Matlary (Red.), Etikk og militærmakt, Oslo: Gyldendal Akademisk, s.205 - 225 (21 s.)

Nilsen, J. T. (2012). Sjømaktsteorier - strategi eller teori? I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 180 - 252 (72 s.)

Regan, R. J. (2013). Afghanistan (1998 – 2014?). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 225 – 230 (6 s.)

Regan, R. J. (2013). Libya (2011). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 231 – 235 (4 s.)

Regan, R. J. (2013). New regimes, Islamist militants, and Western security. I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 236 – 241 (5 s.)

Regan, R. J. (2013). The Falklands War (1982). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 154 – 162 (8 s.)

Regan, R. J. (2013). The invasion and reconstruction of Iraq (2003 – 2012). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 219 – 224 (5 s.)

Sannem, J. (2018). Krigens folkerett. I Eidhamar, A. & Sannem, J. (Red.). Jus og militærmakt, Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 29 - 69 (40 s.)

Sheffield, G. (2000). The Impact of Two Revolutions. I Trew, S. & Sheffield, G. (Red.), 100 Years of Conflict. 1900 – 2000. Gloucestershire: Sutton Publishing Limited, s. 1 – 8 (7 s.)

Sheffield, G. (2000). The Impact of Two Revolutions. I Trew, S. & Sheffield, G. (Red.), 100 Years of Conflict. 1900 – 2000. Gloucestershire: Sutton Publishing Limited, s. 8 – 20 (12 s.)

Shy, J. (1986). Jomini. I Paret, P. (Red.), Makers of Modern Strategy from Machiavelli to the Nuclear Age. New Jersey: Princeton University Press, s. 143 – 185 (42 s.)

Syse, H. (2003). Rettferdig krig? Om militærmakt, etikk og idealer. Oslo: Aschehoug & Co., s. 47 - 61 (15 s.)

Trew, S. (200). New Ideas about Land Warfare, 1919-39. I Trew, S. & Sheffield, G. (Red.), 100 Years of Conflict. 1900 – 2000. Gloucestershire: Sutton Publishing Limited, s. 103 – 124 (21 s.)

Waltz, K. (1994). Man, the State, and War. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 71 – 76 (6 s.)

Wiest, A. (2000). The Birth of Modern Land Warfare: The Western Front 1914-1918. I Trew, S. & Sheffield, G. (Red.), 100 Years of Conflict. 1900 – 2000. Gloucestershire: Sutton Publishing Limited, s. 44 – 63 (12 s.)

Wight, M. (1994). Wars of Gain, Fear and Doctrine. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 90 – 94 (3 s.)

Wright, Q. (1994). Definitions of War. I L. Freedman (Red.), War, Oxford: Oxford University Press, s. 69 – 70 (2 s.)

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Skriftlig hjemmeeksamenIndividuell1,5DagerA-F100 %Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:1,5
Varighetstype:Dager
Karakterskala:A-F
Andel:100 %
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
AktivitetVarighetVarighetstypeKommentar
Gruppearbeid12Timer
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Gruppearbeid
Varighet:12
Varighetstype:Timer
Kommentar: