MILM1102 Offiseren, staten og samfunnet

Emnekode: 
MILM1102
Kursnavn på engelsk: 
The Officer, State and Society
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier
Credits: 
7,5
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Torunn Laugen Haaland
Om emnet

Emnet skal gi kadettene en innføring i den profesjonen som hun/han skal bli en del av, herunder profesjonens forhold til den norske staten og det norske samfunnet. Kadettene skal skaffe seg et grunnlag for å forstå og reflektere over offiserens rolle, handlingsrom og ansvar i utøvelse av militærmakt på vegne av staten og samfunnet. Dette inkluderer hvordan beslutninger om bruk av militærmakt fattes og hvordan utøvelse av militærmakt påvirkes av samfunnet den utgår fra. Emnet gir kadettene en innføring i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder sentrale internationale og rettslige rammer for norsk sikkerhet og bruk av militærmakt.

Ledelse og lederutvikling er integrert i utdanningen/emnet gjennom etablering av læringsprosjekt. Godt lederskap forutsetter god forståelse av egen aktivitets rolle i en større sammenheng. I emnet skal kadettene reflektere over de krav som stilles fra samfunnet til den enkelte offiser som leder og til den militære profesjonen. Kadettene skal få innsikt i hva disse forventingene består i, og reflektere over hva de betyr for hun/han som fremtidig militær leder.

Emnet er sammensatt av følgende tema:

  • Hva er en profesjon og hva kjennetegner den militære profesjonen?
  • Den gjensidige påvirkning mellom samfunnet og militærmakten fra 1750 til i dag.
  • Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk fra den Kalde krigen til i dag, inkludert internasjonale og rettslige rammebetingelser.
Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført emne kan kadetten:

  • forklare hva en profesjon er og sammenligne den militære profesjonen med andre profesjoner i det norske samfunnet.
  • forklare sammenhengen og påvirkningen mellom samfunn, politikk og militærmakt ved å vise til sentrale eksempler på slike sammenhenger og påvirkninger fra 1750 og fram til i dag. 
  • kjenne til Forsvarets rettslige rammer for bruk av militærmakt.
  • kjenne til ulike normative syn på forholdet mellom samfunnet og den militære profesjonen.
  • kjenne til ulike vitenskapelige metoder for å undersøke forholdet mellom samfunnet og den militære profesjonen.
  • gjøre rede for Norges sikkerhetspolitiske målsetninger og Forsvarets rolle i norsk sikkerhetspolitikk fra den Kalde krigen til i dag.
  • gjøre rede for hvordan innenrikspolitiske, rettslige og internasjonale forhold påvirker norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. 

Ferdigheter

Etter fullført emne kan kadetten:

  • anvende kunnskapen om den militære profesjonen til å reflektere over sin egen rolle som framtidig offiser og de etiske kravene som stilles til den enkelte i den militære profesjonen.
  • formidle egen kunnskap på fagområdet på en ryddig og strukturert måte. 

Generell kompetanse

Etter fullført emne kan kadetten:

  • reflektere over den militære profesjonens plass i det norske samfunnet og militærmaktens rolle i internasjonal politikk.
  • reflektere over de krav som stilles til en selv som fremtidig militær leder.

 

Praktisk organisering og arbeidsformer

Emnet er delt inn i tre hoveddeler.

Del 1 tar for seg profesjonens kjennetegn og sammenligner militære verdier, kultur og organisering med de samme fenomenene i det sivile samfunnet. De formelle rammene for bruk av militærmakt gjennomgås. To klassiske syn på den militære profesjonen og to metodiske tilnærminger til studiet av profesjonen belyses.

Del 2 tar for seg den historiske utviklingen av den gjensidige påvirkningen mellom militærmakten og det samfunnet den springer ut i fra. Sammenhengen mellom demokratisering, verneplikt, militarisme og utviklingen mot den total krig belyses.

Del 3 tar for seg Forsvaret som sikkerhetspolitisk instrument og omhandler norsk sikkerhetspolitikk fra den Kalde krigen og fram til i dag. Viktige rammefaktorer som folkeretten, Norges geografiske beliggenhet, norsk medlemskap i NATO og FN, samt utenforskap i EU, gjennomgås. Del 3 avsluttes med dagens sikkerhetspolitiske utfordringer og Forsvarets rolle i håndteringen av disse.

Innenfor hver del vil kadettene få en gruppeoppgave og/eller individuelle oppgaver som skal bidra til innlæring av og refleksjon over temaene i emnet.

Emnet gjennomføres for kadetter i Bergen og Oslo digitalt og distribuert, kombinert med oppmøtebaserte undervsining.

Læringsprosjekter(LP), som en del av ledelse- og lederutvikling, er en del av emnet og kommer til uttrykk i læringsutbyttene.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Uke 1:

Busch, T. (2012). Verdibasert ledelse i offentlige profesjoner. Bergen: Fagbokforlaget (side 13-79).

Forsvarsdepartementet (2015). Forsvarssektorens verdigrunnlag. Oslo: Departementenes servicesenter (ca 10 sider).

Huntington, S. P. (1957). The soldier and the state. The theory and politics of civil-military relations. Cambridge: Belknap Press (side 59-97).

Janowitz, M. (1960). The professional soldier: a social and political portrait. New York: Free Press of Glencoe (side 3-17).

Lunde, N. T. (2009a). Hvorfor har vi et forsvar. In N. T. Lunde & J. H. Matlary (Eds.), Etikk og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk (side 67-83).

Lunde, N. T. (2009b). Møte med Forsvaret. In N. T. Lunde & J. H. Matlary (Eds.), Etikk og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk (side 47-64).

Sannem, J. og B. Ingvarsson, Militærrett, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2020, Del II (kap 4 og 5), ca 47 sider. 

Totland, O. M. (2014), 'Kjønn og kultur i Forsvaret' i A. Schølset, Gender i Forsvaret. Fra teori til praksis. Oslo: Abstrakt forlag (side 65-94).

Waaler, G. (2009). "Hjem igjen reiser du alene". In N. T. Lunde & J. H. Matlary (Eds.), Etikk og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk (side 309-323).

Uke 2:

Hobson, R. (2005). Krig og strategisk tenking i Europa 1500-1945. Oslo: Cappelen akademisk forlag (side 131-371).

Håkenstad, Magnus, 'Den væpnede dugnaden - totalforsvaret under den kalde krigen', i Per M. Norheim-Martinsen (red.), Det nye totalforsvaret (Oslo:Gyldendal, side 25-40)

Uke 3:

Bogen, O. og M. Håkenstad (2015), Balansegang. Forsvarets omstilling etter den kalde krigen. Oslo: Dreyer (kap 7, side 333-353).

Haaland, T. L., 'Norges militære utenlandsengasjement. Fra Tysklandsbrigaden til Afghanistan og Libya' (under publisering), ca 15 sider.

Tamnes, R. (2019), 'Småstatsrealisme i 70 år', Internasjonal politikk, 77 (1) (side 49-59).

Tamnes, R. og K. Einar Eriksen (1999), 'Norge og NATO under den kalde krigen', i NATO 50 år. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år. Oslo: Den norske Atlanterhavskomite (side 7-38).

Totalt antall sider: 661

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
HjemmeeksamenIndividuell1,5DagerA-F100Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:1,5
Varighetstype:Dager
Karakterskala:A-F
Andel:100
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler: