OPS3101 Grunnleggende fellesoperasjoner

Emnekode: 
OPS3101
Kursnavn på engelsk: 
Basic Joint Operations
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Høst
Eksamenssemester: 
2022 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Morten Andersen
Øistein Bauer
Om emnet

Evne til å planlegg, lede og gjennomføre operasjoner er eksistensberettigelsen til alle offiserer, og er selve kjernevirksomheten i Forsvaret. Det å kunne anvende kunnskaper og innsikt om relevante forhold som påvirker planlegging og gjennomføring av militære operasjoner er helt sentralt i den militære profesjonen. Innenfor dette perspektivet fokuserer emnet Introduksjon til militære fellesoperasjoner på grunnleggende kunnskap og forståelse for anvendelse av militærmakt (militære styrker og virkemidler) i en fellesoperativ ramme. I dette vil kadettene bli introdusert til aktuelle militærteoretiske perspektiver, operasjonskonsepter og doktriner som grunnlag for å forstå militære styrkers muligheter og begrensninger i en fellesoperativ ramme.

Emnet Introduksjon til militære fellesoperasjoner har til hensikt å skape et grunnleggende kunnskapsnivå og forståelse for hva militære fellesoperasjoner er, og hvilke hovedutfordringer som er knyttet til fellesoperativt samvirke i en nasjonal kontekst. Fokuset i modulen legges på en grunnleggende forståelse for hvordan forsvarsgrenenes styrker bidrar og skaper effekter i en fellesoperasjon, og hvilke utfordringer som er knyttet til militære styrkers samvirke med sivile aktører i et operasjonsområde. I tillegg vil emnet behandle grunnleggende problemstillinger knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner i en multinasjonal NATO-kontekst.

Ettersom militære fellesoperasjoner handler om samordning og integrering av militære styrker og innsatser fra to eller flere forsvarsgrener (land, sjø, luft og spesialstyrker), vil emnet introdusere sentrale faktorer som påvirker, og i enkelte tilfeller motvirker, effekten av en slik foretrukken fellesoperativ tilnærming. Sentrale aspekter og teorier omkring hva land-, sjø- og luftmakt er blir derfor behandler for å forstå hva som definerer, preger og former de ulike forsvarsgrenenes kultur og særegenheter.

I og med at fellesoperasjoner og fellesoperativ tenkning (Jointness) er et forholdsvis nytt fenomen i et historisk perspektiv, vil emnet også behandlet fremveksten og sentrale begreper knyttet til denne tankegangen. I dette vil emnet behandle relevant teoriutvikling og historiske hendelser (tilfellestudier) i tidsperioden fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.

For offiserer som planlegger, leder og gjennomfører fellesoperasjoner, er det viktig at de kjenner til hvilke oppgaver de ulike (krigførings)nivåene taktisk, operasjonelt og strategisk har, og hvordan disse opererer innenfor de rammer som det politiske nivået har satt for de militære innsatsene. Sentralt i dette er kunnskap og forståelse omkring militærmaktens muligheter og begrensninger i hele konfliktspekteret. Emnet søker derfor å gi kadettene en grunnleggende innsikt i hvordan militære styrker kan anvendes mot ulike aktører som benytter både konvensjonelle og ukonvensjonelle strategier og virkemidler for å nå sine målsettinger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført emne kan kadetten:

  1. forklare den klassiske inndelingen av taktisk, operasjonelt, strategisk og politisk nivå.
  2. forklare det operasjonelle nivåets funksjon.
  3. forklare hvordan forsvarsgrensvise styrker bidrar i en fellesoperasjon.
  4. forklare hvordan fellesfunksjoner understøtter arbeidet med å integrere, synkronisere og styre militære operasjoner.
  5. forklare hvordan militære styrker samspiller med statlige og ikke- statlige organisasjoner og aktører.
  6. drøfte hvordan forhold som politikk, strategi, operasjonsmiljø, organisasjonsstruktur og -kultur, rettslige rammer og etikk påvirker planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner.
  7. redegjøre for nasjonal krisehåndtering i konfliktspekteret fra fred, via krise til krig, herunder Norges forhold til allierte.

Ferdighetsmål

Etter fullført emne kan kadetten:

  1. vurdere fordeler og utfordringer med fellesoperasjoner.
  2. vurdere militære styrkers muligheter og begrensninger i lys av kontekstuelle forhold som politikk, strategi, kultur, rettslige rammer og etikk.
  3. finne, vurdere og henvise til fagstoff knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner.
Praktisk organisering og arbeidsformer

Undervisningen i emnet Introduksjon til militære fellesoperasjoner bygges opp av 5 ulike temaer. Disse er (1) fellesoperasjoner og fellesoperativ tenkning, (2) krigføringsnivåer og den militære kommandostrukturen, (3) forsvarsgrensvise bidrag og fellesfunksjoner i en fellesoperasjon Alle temaer er i hovedsak teoretisk innrettet, og består i tillegg til plenumsundervisning av selvstudium, gruppediskusjoner og seminarer.

Emnets første tema (1 uke) behandler fenomenet fellesoperasjoner (Joint Operations) og hva som er sentrale elementer og begreper knyttet til fellesoperativ tenkning. I dette vil temaet gi en kort oversikt over fremveksten av disse begrepene i et historisk perspektiv, og hva som har formet utviklingen og tankene omkring dette fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.

Emnets andre tema (1 uke) vil ta for seg militære krigføringsnivåer og den militære kommandostrukturen, både nasjonal og i NATO. Hensikten med dette er å gi kadettene kunnskap om hvilke oppgaver og roller disse har i forhold til planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner, og hvordan politiske målsettinger og strategiske føringer påvirker utøvelsen av dette.

I emnets tredje del (2 uker) settes fokuset på hva de ulike militære forsvarsgrensvise styrkene bidrar med i en fellesoperasjon, og hvordan fellesfunksjoner understøtter arbeidet med å integrere, synkronisere og styre militære operasjoner. I denne delen vil sentrale aspekter og teorier omkring hva som definerer, preger og former de ulike forsvarsgrenenes (land, sjø og luft) kultur og særegenheter bli behandlet. I denne delen vil kadettene jobbe i fire storgrupper, der de i rammen av en NATO artikkel V-operasjon (Iberiahalvøyen) og anvist litteratur skal utarbeide forslag til hva de ulike land-, sjø-, luft- og spesialstyrkene bidrar med i en fellesoperasjon, og hvordan fellesfunksjoner understøtter dette arbeidet. I denne delen vil også juridiske forhold og utfordringer knyttet til sivilmilitært samarbeid under planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner bli behandlet. Resultatene av dette arbeidet vil presenteres og diskuteres gruppevis i et gulvspill (Floorshow).

Emnets fjerde del (2 uker) fokuserer på analyser av ulike historiske hendelser (tilfellestudier), der hensikten er å identifisere hva de ulike forsvarsgrensvise styrke bidro med, og hvilke forhold som i stort påvirket gjennomføringen av disse. Sentrale etiske dilemmaer og problemstillinger vil bli belyst som del av disse historiske analysene.

Emnets avsluttende tema (2 uker) setter fokus på nasjonal krisehåndtering i konfliktspekteret fra fred, via krise til krig, og herunder Norges forhold til allierte. Sentralt i dette er en gjennomgang av Totalforsvarskonseptet og hvilke oppgaver og roller Forsvaret har som del av dette. Temaet vil spesielt behandle Forsvarets bistand til politiet, og hvilken støtte Forsvaret trenger fra det sivile samfunn i en sikkerhetspolitisk krise. Mye av denne undervisningen vil foregå som Table-top-øvelser i grupper, der kadettene vil diskutere og løse ulike caser i hele konfliktspekteret.

Pedagogisk modell

Hvert undervisningsuke starter med innledende forelesninger omkring sentrale temaer, der hensikten er å sette fokus og hjelpe kadettene i deres påfølgende egenstudier. Deretter gjennomfører kadettene egenstudier av pensumlitteraturen som forberedelser til gruppearbeid eller seminarer. I så stor utstrekning som mulig vil gruppearbeid knyttes opp mot gulvspill (Floorshow) og tilfellestudier. Hver undervisningsuke eller tema avsluttes med en oppsummering i form av en paneldebatt eller tilsvarende.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Andersen, M. (2016). «Hva er fellesoperasjoner». I: Militære fellesoperasjoner – en innføring, redigert   av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 21-28 (8 s.).

Andersen, M. og Johansen, H. (2016). «Kommandostrukturen og det operasjonelle nivå». I: Militære fellesoperasjoner – en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 43-56 (14 s.).

Andersen, M. og Ydstebø P. (2016). «Hva er operasjonskunst». I: Militære fellesoperasjoner – en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 29-41 (13 s.).

Berntsen, T. A., Tyreid, T. (2016). «Etikk og militære operasjoner». I: Militære fellesoperasjoner – en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 105-125            (21 s.).

Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). «Hvem eier krisen? Politiet, Forsvaret og 22. juli». T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget.

Citino, Robert M. (2004), Blitzkrieg to Desert Storm – The Evolution of Operational Warfare, Kansas, s. 275-290. (15 s.).

Ekhaugen, L. og Hansen, B. T. (2016). «Comprehensive Approach – NATOs tilnærming». I: Militære fellesoperasjoner – en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 127-139 (13 s.).

Flakstad, P. (2010). «Forsvarets strategiske krisehåndteringsapparat: utfordringer og muligheter». G. J. Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget.

Forsvarets stabsskole. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, s.58-80 (22 s.).

Forsvarets stabsskole. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, s.164-177 (13 s.).

Forsvarets stabsskole. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, s. 95-161 (66 s.).

Forsvarsdepartementet (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. FOR 2017-06-16-789. Oslo: Forsvarsdepartementet.

Forsvarsdepartementet, Justis- og Beredskapsdepartementet (2015). Støtte og samarbeid. Oslo: Forsvarsdepartementet.

Forsvarsstaben (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, pkt. 03021-03037 (8 s.).

Gjørv, J. og Gjørv G. H. (2016). «CIMIC». I: Militære fellesoperasjoner – en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 329-344 (16 s.).

Heier, T. (2013). «Mellom beroligelse og avskrekking: Forsvarets krisehåndtering». T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget.

Heieraas, B. O. (2010). «Bajonetter til innvortes bruk: sivil-militære relasjoner i historisk perspektiv». G. L Dyndal, G. (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig. Oslo: Fagbokforlaget, s. 91-107 (17 s.).

Johansen, S. R. og Staib, J. T. (2016). «Operasjonell rett». I: Militære fellesoperasjoner – en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 475-504 (30 s.).

Kjølberg, A. (2013). Hva er krisehåndtering? T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget.

NATO (2003). MC 362/1, NATO Rules of engagement, Brussels, s. 2-10 (9 s.).

NATO (2017). AJP-01(E), Allied Joint Doctrine. Brussel: NATO, pkt. 1.8-1.9, 1.34-1-35, 4.1-4.4 og 4.11-4.21 (7 s.).

NATO (2017). AJP-01(E), Allied Joint Doctrine. Brussel: NATO, pkt. 1.20-1.27 (3 s.).

NATO (2017). AJP-01(E), Allied Joint Doctrine. Brussel: NATO, pkt. 4.5-4.10 (2 s.).

NATO (2018). AJP-3(C), Conduct of Operations (Pre RD). Brussel: NATO, pkt. 0106-0124 og pkt. 0128-0131 (4 s.).

NATO (2018). AJP-3(C), Conduct of Operations (Pre RD). Brussel: NATO, pkt. 0205-0223 og pkt. 0406-0414 (8 s.).

NATO (2018). AJP-3(C), Conduct of Operations (Pre RD). Brussel: NATO, pkt. 0132-0141, 0145-0171, 0183-0186 og pkt. 0315-0346 (18 s.).

Thomstad, André Berg. (2016). Terrorangrepet i Oslo. Forsvarets håndhevelsesbistand og samarbeid med Oslo-politiet etter 22. juli. Oslo: Institutt for forsvarsstudier.

Weiseth, L. & Kjeserud, R. (2012). «Før krisen». L. Weiseth & R. Kjeserud, Ledelse ved kriser – en praktisk veileder. Oslo: Gyldendal Akademisk.

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
HjemmeeksamenIndividuell3DagerA-F100%Not requiredDette er en individuell skriftlig eksamen der studenten skal besvare et spørsmål som krever både redegjørelse og drøfting. Maksimalt antall ord er satt til 3000.Alle hjelpemidler tillatt.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:3
Varighetstype:Dager
Karakterskala:A-F
Andel:100%
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Dette er en individuell skriftlig eksamen der studenten skal besvare et spørsmål som krever både redegjørelse og drøfting. Maksimalt antall ord er satt til 3000.
Hjelpemidler:Alle hjelpemidler tillatt.
Forfattere: 
Morten Andersen
Øistein Bauer