MILM1202 Militær problemløsning og metode

Emnekode: 
MILM1202
Kursnavn på engelsk: 
Military Problem-Solving and Methods
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2021 Vår
Eksamenssemester: 
2021 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Fredrik Nilsen
Om emnet

Hensikten med emnet er inndelt i fire: (1) skape forståelse for hvordan man kommer frem til kunnskap gjennom vitenskapelig metode; (2) skape forståelse for hvordan man kan komme frem til gode beslutninger gjennom militær problemløsningsmetode; (3) skape forståelse for hvordan operativ planlegging og lederskap i praksis henger sammen. (4) tilføre kadettene egne erfaringer fra eget våpen, og ved å tilføre en større forståelse for kontekstuelle faktorer som vil påvirke militær problemløsning.

Vitenskapelig metode, kunnskapsteori og slutningsteori gir et grunnlag for kritisk tenkning, en forståelse for premissene og rammene for stabsstudien og plan- og beslutningsprosessen og et grunnlag for å gå videre på masterstudier. Militær problemløsning i rammen av stabsstudie og plan- og beslutningsprosessen for henholdsvis fredsstabstjeneste og krigsstabstjeneste, setter kadetten i stand til å fatte beslutninger som leder og stabsoffiser.

Operativ planlegging representerer lederskap i praksis. Gjennom emnets avsluttende simulatorøvelse får kadettene praktisere operativ planlegging, og samtidig får de et første innblikk i sammenhengen mellom operativ planlegging og praktisk lederskap på et taktisk nivå.

Undervisningen i veiledning (veilederkurs I) som lederkommunikasjon skal overordnet gi deltakerne en grunnleggende forståelse av veiledning som et effektivt lederverktøy.

Praksis 1 er en lengre praksisperiode i eget våpen, og er ment å være en referanse for videre utdanning og utvikling på Forsvarets Høyskole. Kadettene vil her få erfaringer som troppssjef og samvirkeoffiser i Hæren. Praksisperioden tilfører kunnskap om, og erfaringer med, de oppgaver og krav som stilles til troppssjefsrollen og samvirkeoffiseren i eget våpen. Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av praksis forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling.

Generelt er det i emne fokus på individuell og kollektiv evne til å identifisere og vurdere kontekstuelle forutsetninger for militær problemløsning (fagkompetanse) og evne til å skape oppslutning og samhandling (relasjonskompetanse).

Militær trening vil i dette emnet bygge videre på kadettenes forventete progresjon, samt forbereder kadettene for studiets ulike praksisarena og virket etter endt utdanning.

Emnet har derav fire temaer: (1) Vitenskapelig metode, kunnskapsteori og slutningsteori; (2) Militær problemløsning: fredsstabstjeneste, stabsstudiemetodikk - (3) Militær problemløsning: plan- og beslutningsprosessen, lederskap og planlegging i praksis. (4) Praksis 1

Læringsprosjekter(LP), som en del av ledelse- og lederutvikling, er en del av emnet og kommer til uttrykk i læringsutbyttene.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Etter å ha fullført emnet kan kadetten: 

  • forklare sentrale begreper i vitenskapelig metode, slutningsteori og praksisteori
  • forklare forskjellen på kvalitative og kvantitative metoder og deres styrker og begrensninger
  • forklare styrker og svakheter ved intuitiv og analytiske beslutninger
  • forklare rasjonalet for militær plan- og beslutningsprosess.
  • forstå militær plan- og beslutningsprosess.
  • forklare grunnleggende psykologiske mekanismer som påvirker beslutningstaking
  • ha innsikt i egne preferanser og egen påvirkning på samspillsituasjoner i grupper, gjennom refleksjon, samtaleøvelser og bevisstgjøring av egen praksisteori.
  • kjenne til sentrale forskjeller mellom gruppeveiledning og individuell veiledning
  • forklare profesjonens behov med hensyn til lederskap og praktiske ferdigheter.
  • forklare våpenets, avdelingens, og egen rolle og oppgaver.
  • forklare Hærens forventninger og krav til offiseren.
  • identifisere styrker og svakheter ved egen praksis.

 

Ferdigheter:

Etter å ha fullført emnet kan kadetten: 

  • beherske god siteringsskikk og referansehåndtering for å kunne skrive oppgaver på bachelorstudiet
  • vurdere kvalitet i argumentasjon og kilder
  • argumentere stringent og drøfte problemstillinger
  • beherske skriftlig framstilling i akademisk tekst og i militære maler.
  • analysere trinnene i plan- og beslutningsprosessen
  • anvende militær plan- og beslutningsprosess.
  • omsette egen plan i praksis i en simulatorøvelse
  • demonstrere grunnleggende veiledningsferdigheter som lytting og probleminnramming.
  • drøfte egen praksis i lys av relevant teori, kunnskap og forskning.
  • anvende den ervervede kunnskapen om egen praksis i egen offisersutvikling.

 

Generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet kan kadetten: 

  • innhente, analysere og vurdere ulike former for informasjon
  • vurdere hvilke metoder som egner seg til å besvare problemstillinger som er relevante for Forsvaret.
  • analysere standardiserte prosedyrer, og diskutere forholdet mellom teori og praksis i egen profesjon.
  • anvende stabsmetodikk som verktøy for å belyse problemer og fatte beslutninger.
  • eksperimentere med kommunikasjonsverktøy som bidrar til å øke kadettens relasjonskompetanse.
Praktisk organisering og arbeidsformer

Den teoretiske delen av modulen anvender tilpassede pedagogiske undervisningsopplegg, herunder blant annet egenstudier, kollokviegrupper, e-kurs, ordinære og digitaliserte forelesninger og seminarundervisning. Emnet skal ha en tydelig praksiskomponent, slik at kadettene kan erfare hvordan operativ planlegging fungerer i praksis (fra teori til praksis). De ulike teoretiske elementene vil derigjennom møtes i et sentralt aspekt ved profesjonens praksis, nemlig operativ planlegging som grunnlag for operativt lederskap.

Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for de krav som stilles til den militære profesjonsutøver og leder (offisersidentitet) som deltaker i militær problemløsning. Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av større og mindre praksisarenaer forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling (læringskompetanse). Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for de krav som stilles til den militære profesjonsutøver og leder (offisersidentitet) som deltaker i militær problemløsning. Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av større og mindre praksisarenaer forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling (læringskompetanse). Dette med fokus på individuell og kollektiv evne til å ta beslutninger (fagkompetanse) og evne til å skape oppslutning og samhandling (relasjonskompetanse), herudner skape gode beslutningsprosesser i lag og grupper.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Doughty, R. A. (1977). ‘The art and science of tactics’. Parameters: Journal of the US Army War College, 7(3), 39-45.

Douven, I. (2011). "Abduction". I Edward N. Zalta (Red.)The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Vår 2011 utg., Del 1.), , Hentet fra: https://plato.stanford.edu/entries/abduction/

Enstad, K. (2016). Hvordan skrive en god tekst? Oslo: Krigsskolen.

Forsvarets stabsskole. (2010). Håndbok i stabstjeneste for Forsvaret. Oslo: Forsvarets stabsskole.

Grimen, H. (2008). ‘Profesjon og kunnskap’. I Molander, A & Terum, L.I. (Red.). Profesjonsstudier (s.71-86). Oslo: Universitetsforlaget.

Hebditch, D. (2017). Planning, fast and slow: or how to make military planning work for you. Hentet 12. april 2018 fra: https://cove.army.gov.au/article/planning-fast-and-slow-or-how-make-mili...

Hæren. (2015). Stabshåndbok for Hæren : Plan- og beslutningsprosessen. Hærens våpenskole.

Hæren. (2017). ‘Håndbok for plan- og beslutningsprosess – bataljon. Hefte 1.’. Hærens våpenskole. 

Hæren. (2017). ‘Håndbok for plan- og beslutningsprosess – kompani og eskadron. Hefte 2.’. Hærens våpenskole.

Hæren. (2017). ‘Håndbok for plan- og beslutningsprosess – tropp. Hefte 3.’. Hærens våpenskole.

Høiback, H. (2012). ‘Hva er militærteori’. I H. Høiback & P. Ydstebø. (Red.). Krigens vitenskap – en innføring i militærteori (s. 31-77). Oslo: Abstrakt forlag.

Johannessen, A. Christoffersen, L. & Tufte, P. A. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt.

Kahneman, D. og Klein, G. (2009). Conditions for intuitive expertise: a failure to disagree. American Psychologist, 64(6), 515-526.

Kjeldstadli, K. (1992). ‘Hva er historie?’. I Fortida er ikke hva den en gang var – en innføring i historiefaget (Kap. 2, s. 27-43). Oslo: Universitetsforlaget.

Kjelstadli, K. (1992). ‘Kildegransking’. I Fortida er ikke hva den en gang var – en innføring i historiefaget (Kap. 12, s.161-174). Oslo: Universitetsforlaget.

Lavik, T.,  Fjørtoft, K. & Pedersen, J. (2014). ‘Kunnskapens grunnlag’. I T. Lavik, K. Fjørtoft & J. Pedersen, Filosofi for samfunnsvitere (s. 116-156). Oslo: Universitetsforlaget. .

NATO (2013). Allied command operations comprehensive operations planning directive COPD interim v2.0. Brussel: NATO.

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
MappevurderingIndividuell Uke(r)A-F 100%Not required Mappen skal inneholde et skriftlig produkt knyttet til hvert av de tre delemnene. Alle tre delemner vil vurderes A-F der hver del teller like mye (33,3%). Alle tre delemner må bestås.
Vurderinger:
Vurderingsform:Mappevurdering
Gruppering:Individuell
Varighet:
Varighetstype:Uke(r)
Karakterskala:A-F
Andel: 100%
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:Mappen skal inneholde et skriftlig produkt knyttet til hvert av de tre delemnene. Alle tre delemner vil vurderes A-F der hver del teller like mye (33,3%). Alle tre delemner må bestås.