MILM2406 Luftforsvarets historie

Emnekode: 
MILM2406
Kursnavn på engelsk: 
The Royal Norwegian Air Force history
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier med fordypning i ledelse og luftmakt
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Maksimum antall studenter: 
12
Emneansvarlig: 
Ole Jørgen Maaø
Steinar Sanderød
Om emnet

Med utgangspunkt i utvalgte temaer og perioder fra Luftforsvarets historie søker emnet å belyse hvorfor og hvordan ulike forhold påvirket utviklingen av Luftforsvaret. Luftforsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel og dermed organisasjonens politiske betydning, skal vektlegges spesielt. Emnets tematikk vil i tid strekke seg fra opprinnelsen med to flyvåpen og helt fram til dagens luftforsvar. Slik sett kan emnet også gi innsikt i den framtidige utviklingen og anvendelsen av Luftforsvaret. Emnet tar sitt faglige utgangspunkt i historisk metode og de fordeler/ulemper denne metoden bærer i seg.

Militær idrett og trening (MIT) undervises parallelt med det enkelte selvvalgte fordypningsemne.

Engelsk undervises gjennom hele vårsemesteret, parallelt med fordypningsemnene (LED2403, MILM2403, MILM2406 og MILM 2407) og MILM2405. Pensum (ca. 250 sider), arbeidskrav (essay) og vurdering (revidert essay) tilfaller MILM2405, men vil implementert ved semesterets oppstart. Detaljert informasjon publiseres på engelskfagets itslearning-side og i emneplan for MILM2405.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter endt emne kan kadetten:

  • forklare sentrale forhold som har preget Luftforsvarets historiske utvikling
  • forstå hvordan ulike forhold har påvirket anvendelsen av Luftforsvaret som politisk virkemiddel
  • forstå hvordan ulike forhold har påvirket organiseringen av Luftforsvaret
  • forstå grunnleggende prinsipper for historisk metode

Ferdigheter

Etter endt emne kan kadetten:

  • planlegge og gjennomføre undervisning og muntlige presentasjoner.
  • gjennomføre kildesøk i bibliotek, arkiv og på nettbaserte tjenester.
  • anvende kildekritiske prinsipper i møte med både skriftlige og muntlige kilder som kan gi kunnskap om fortiden

Generell kompetanse

Etter endt emne kan kadetten:

  • formidle kunnskap om Luftforsvarets historie både skriftlig og muntlig.
  • forstå sin egen rolle som norsk luftmaktsutøver i en historisk og større sammenheng
Praktisk organisering og arbeidsformer

Emnet gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon, organisert i plenum-, gruppe- og individuelt arbeid. I tillegg planlegges det med to besøk ved norske luftmilitære museum og eventuelt arkiv, hvorav det siste vil bli planlagt som arbeidsseminar på i alt tre museum (Bodø, Gardermoen og Sola) og eventuelle arkiv der kadettene skal benytte skriftlige og muntlige kilder og levninger som grunnlag for å utvikle kunnskap. Deler av det pedagogiske opplegget vil være meget interaktivt (krigsspill o.l.).

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Totalt antall pensum er maksimalt 1050.

  • Duvsete, Svein (2004). Kalde krigere og barmhjertige samaritaner, Luftforsvarets historie bind 3. Oslo: Aschehoug & Co, 2004, s. 300-316 og 367-378 (28s).
  • Espenes, Øistein (2001): «Forskningstradisjon og perspektiver», i Kleve, Karl (et.al.): «Kilder til norsk luftmilitær historie», IFS-info, nr 3/2001, s. 5-8 (4s).
  • Hansen, Henning Homb (2005). «NORAIR i Bosnia-Herzegovina 1993-1996», i Schirmer-Mikalsen, Ståle (red.). «Luftforsvarets helikopterengasjement i internasjonale operasjoner - et historisk tilbakeblikk», Luftkrigsskolens skriftserie, vol 15, s. 117-168 (51s).
  • Henriksen, Dag (2014). «Luftforsvaret – kun en taktisk leverandør av luftmakt?», i Heier, Tormod, Anders Kjølberg og Carsten Rønnfeldt (red.). Norge i internasjonale operasjoner.  Militærmakt mellom idealer og realpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 179-187 (9s).
  • Henriksen, Vera (1996): Fem år i utlegd. Bind 2 av Luftforsvarets historie, Oslo: Aschehoug, s. 180-249 og s. 331-347 (90s).
  • Hobson, Rolf og Tom Kristiansen (2001): 1905-1940. Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Bind 3 av Norsk forsvarshistorie, Bergen: Eide forlag, s. 201-205 (5s).
  • Kjeldstadli, Knut (1992): Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget, Oslo: Universitetsforlaget, kapittel 17 «Forklaringer», s. 239-252 (14s).
  • Klevberg, Håvard (2011): Maritim luftovervåkning i nord: 333 skvadron i norsk sikkerhetspolitikk, PhD i historie, Universitetet i Oslo, s. 1-30 (30s).
  • Kristiansen, Tom (2008): Tysk trussel mot Norge? Forsvarsledelse, trusselvurderinger og militære tiltak før 1940, Bergen: Fagbokforlaget, kapittel 9: «Luftforsvar eller ‘hjælpevåben for hær og marine’?», s. 205-227 (23s).
  • Melve, Leidulf og Teemu Ryymin (red): Historikerens arbeidsmåter, Oslo: Universitetsforlaget, kapitlene 1-4, 8 og 12, s. 11-43, 123-147 og 217-221 (61s).
  • Mohr, W. (2009). “The Contribution of the Norwegian air forces”, i Dag Henriksen (red.): «Wilhelm Mohr. On World War II», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 20., Trondheim: Tapir Academic Press, s. 31-78 (58s).
  • Maaø, Ole Jørgen (2001): «Litteraturen om norsk luftfart før 2. verdenskrig. En oversikt og bibliografi», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 6, s. 1-9 (9s).
  • Maaø, Ole Jørgen og Steinar Sanderød (red.) (2017): Luftforsvarets historie – sett ovenfra, Bergen: Fagbokforlaget (372s).
  • Naastad, Nils E. (1993): «Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet», i Norsk Militært Tidsskrift, Nr. 10, s. 3-9 (6s).
  • Sanderød, Steinar (2020): «Geografiens betydning for Luftforsvarets utvikling», i Haug, Karl Erik, Ole Jørgen Maaø og Steinar Sanderød (red.): «Alt henger sammen med alt! Festskrift til Øistein Espenes på 70-årsdagen», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 37, s. 89-105 (17s).
  • Sandmo, Erling (2015): Tid for historie. En bok om historiske spørsmål, Oslo: Universitetsforlaget, s. 178-208 (31s).
  • Sandnes, Hans Ole (2012): «Ryktene om luftmaktens allmakt er nok noe overdrevet», i Espenes, Øistein og Ole Jørgen Maaø (red.): «Luftmaktstenkningens ‘enfant terrible’. Festskrift til Nils E. Naastad på 60-årsdagen», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 26, s. 73-82 (10 s).
  • Schirmer-Mikalsen, Ståle (2005). «Luftforsvarets internasjonale helikopteroperasjoner 1958-2005», i Schirmer-Mikalsen, Ståle (red.). «Luftforsvarets helikopterengasjement i internasjonale operasjoner - et historisk tilbakeblikk», Luftkrigsskolens skriftserie, vol 15, s. 1-31 (31s).
  • Skogrand, Kjetil (2002): «Luftforsvaret og atomalderen 1950-1970», IFS-info, 4/02 (15s).

Dette utgjør totalt 864 sider.

Hver kadett skal i tillegg velge og angi minst 180 sider valgfritt pensum i tilknytning til sitt valg av emne for semesteroppgave.

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
MappevurderingIndividuell -A-F100 %Not required Alle
Vurderinger:
Vurderingsform:Mappevurdering
Gruppering:Individuell
Varighet:
Varighetstype:-
Karakterskala:A-F
Andel:100 %
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:Alle
Forfattere: 
Ole Jørgen Maaø
Steinar Sanderød