KRIGSSKOLENS FELLESBESTEMMELSER FOR BACHELOR I MILITÆRE STUDIER

KRIGSSKOLENS FELLESBESTEMMELSER FOR BACHELOR I MILITÆRE STUDIER

Annen informasjon

Disse fellesbestemmelsene er ment å gi felles retning og forståelse for hvordan Krigsskolen skal gjennomføre utdanningen for Bachelor i militære studier for kadetter som på sikt skal tilsettes i Hæren som offiserer.

 

1. Generelt
Disse fellesbestemmelsene er ment å gi felles retning og forståelse for hvordan Krigsskolen skal gjennomføre utdanningen for Bachelor i militære studier for kadetter som på sikt skal tilsettes i Hæren som offiserer. Bestemmelsene er ikke en uttømmende beskrivelse eller ment å dekke alle eventualiteter, og er basert på at de fleste formalia rundt opptak, eksamen, studieprogram og vurdering av skikkethet som militære leder (SML) er beskrevet i forskrifter for FHS.[1][2]

 

Krigsskolen utdanner kadettene som del av FHS, og i deler av studieløpet vil kadettene ved Krigsskolen ha felles undervisning med kadetter fra Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen. Bestemmelsene er derfor ikke ment å gi føringer for de felles emnene eller hvordan kadetter fra Sjø- og Luftkrigsskolen forvaltes av sine skoler.
 

Dokumentet er ikke ment å utgjøre en ekstra kilde for tolkning og vurdering, men et lokalt dokument for å støtte kadetter og ansatte ved Krigsskolen i en periode som er preget av at det nye studiet fortsatt er i utvikling. Dokumentet er ment å tydeliggjøre enkelte områder om hva som forventes og kan kreves fra begge sider.

 

2. Mål for grunnleggende offisersutdanning og bachelor i militære studier – ledelse og landmakt

a.      Kompetanse

Etter fullført Krigsskole skal offiseren være i stand til å føre en hæravdeling i fred, krise og krig. Med å føre en avdeling mener Krigsskolen å føre kommando. Det er myndighet over og ansvar for alt, i og rundt avdelingen, fra å lede den i strid, via kultur og verdier og til utdanning, trening, øving og forvaltning. Offiseren skal lede utøvelse av militær makt på 

vegne av Staten. Offiseren skal identifisere seg med den militære profesjonen, og beherske dens kjernekompetanse tilstrekkelig til som del av en avdeling å mestre første tjenestestilling, samt til å utvikle kompetansen videre.

Utvikling og danning av offiserens langsiktige potensiale skal under studiene på Krigsskolen vektlegges mer enn forberedelser rettet spesifikt mot første stilling etter Krigsskolen. Krigsskolen er det viktigste stedet for å danne et grunnlag innen kunnskap, ferdighet og holdninger for hele karrieren. Krigsskolen utvikler den enkelte kadett slik at han/hun blir skikket som offiser og militær leder.

b.      Roller og fag

Gjennom studiet legges grunnlaget for å forstå og mestre sentrale roller for offiseren. Rollen som troppefører skal vektlegges. Rollen som stabsoffiser vil gis tilstrekkelig vekt til at offiserene har grunnlaget for, gjennom fremtidig praksis, å videreutvikle sin kompetanse til å mestre den. Samspillet mellom offiserene og sersjantkorpset er sentralt for å lykkes med både å føre avdeling og å utvikle seg som stabsoffiser.

Uteksaminerte offiserer skal kunne føre en tropp. Utdanningen skal gi forståelse for hvordan eget oppdrag og utførelse skal bidra til å oppfylle intensjonene to nivåer opp. Offiserene skal forstå – og kunne bidra til beslutningsprosesser på kompani- og bataljonsnivå og i det taktiske samvirkesystemet. Forståelse er kjernen, og er grunnlaget for å utøve skjønn og mestre uforutsette situasjoner. En ramme i form av mønster og prosedyrer skal danne en grunnleggende faglig plattform som kan videreutvikles gjennom praksis både i utdanningen og i tjeneste. Offiseren skal ha kjennskap til hele landmakten, og grunnleggende fellesoperativ forståelse. Taktisk samvirke, hvordan ulike militære virkemidler sammen skaper effekt, vektlegges. Teknologi er en forutsetning for og påvirker militære operasjoner. Forståelse for hvordan teknologi, innovasjon og integrasjon av systemer skaper effekt, også i personellsentriske operasjoner skal være en del av utdanningen. 

I løpet av studiet utvikles kunnskap, ferdigheter og holdninger innenfor ulike emner. Hvert emne vil så langt mulig reflektere den sammensatte kunnskapen utøvelsen av den militære profesjonen baserer seg på. Målet er at studiet skal være nærmere praksis i Hæren enn utdanning delt opp i tradisjonelle enkeltfag er. Studiene ved Krigsskolen legger grunnlaget for videre fag- og funksjonsutdanning.

c.      Verdier

Utvikling av forståelse og verdier skal prioriteres i utdanningen. Krigsskolen legger stor vekt på å formidle profesjonens kjernekompetanse og utvikle den enkeltes forståelse av den.  I den militære profesjonen står verdier sentralt, og skal bli en integrert del av den enkeltes identitet og en rettesnor i all tjeneste – under og etter utdanning. Å dyrke frem rette verdier og karakterstyrke er sentralt i den utviklingen Krigsskolen gir den enkelte. Ved uteksaminering skal Forsvarets verdigrunnlag være forankret i den enkelte offiser og både komme til uttrykk og videreutvikles i all videre tjeneste. Kravet til å handle i tråd med Forsvarets felles verdier og til å utvise og fremme ønskede holdninger er absolutt i den militære profesjonen.

Konsekvensen av å handle utenfor Forsvarets verdigrunnlag angår skikkethetsvurderingen jamfør Forskrift om å gi lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler delvis anvendelse for Forsvarets Høgskole, skikkethetsvurdering, rangering, klagebehandling og Forsvarsdepartementets klagenemnd for Forsvarets Høgskole.

 

3. Kommandoforhold
Kadettene er kommandomessig tilhørende sjef Krigsskolen i hele studiets varighet. Militær foresatt for kadettene er kullsjef for det enkelte kull, og kullsjef har kommandomyndighet og disiplinærmyndighet.

4. Oppmøteplikt
Kadetter ved Krigsskolen har normalt pliktig oppmøte til programmert undervisning, planlagt kveldstjeneste, øvelser, praksisarenaer, kurs o.l. Permisjon søkes ved kullsjef 14 dager før permisjonsstart.
 

5. Uniformsplikt
Kadetter ved Krigsskolen følger TJ 12-3-7 Bestemmelse for uniformer i Hæren - Krigsskolen[1], og bruker normalt utlevert uniform i all undervisning og tjeneste. Daglig antrekk reguleres gjennom dagsedler.
 

6. Ansvar for egen læring og hverdagen
Kadetter ved Krigsskolen har valgt en utdannelse som skal føre frem til tilsetting som offiser i Hæren. Det forventes at kadettene selv setter læring i sentrum, og søker nødvendig informasjon og eventuelt veiledning om hva som er gjeldende bestemmelser og regler for hverdagen som kadett. Dette gjelder, men er ikke begrenset til, f.eks Forsvarets verdigrunnlag, Forskrift for FHS, Uniformsbestemmelser, Ekserser og Honnørreglement, Stående ordre, dagsedler osv. Det vil bli gitt innledende opplæring på de fleste områder, men Krigsskolen forventer at den enkelte selv holder seg orientert om nødvendige bestemmelser og oppdatering av disse.
 

7. Informasjonssikkerhet i undervisningen
FHS og Krigsskolen tilbyr en felles løsning for undervisning på ugraderte IKT-løsninger. For presentasjon av gradert stoff (BEGRENSET), skal FISBasis brukes. Ved behov for å samle vurderinger og tilbakemeldinger som er av fortrolig karakter, så skal FISBasis nyttes. Ved behov for høygraderte presentasjoner og informasjon, henvises det til sikkerhetslovens bestemmelser.

8. Utvikling av studieprogram og læringsutbyttebeskrivelser
Studiets oppbygning og mer detaljerte emnebeskrivelser er tilgjengelige på EmWeb. Emnebeskrivelsene vil oppdateres som en del av Krigsskolens evaluerings- og kvalitetsvurderingsregime. Ved divergerende oppfatninger, vil siste utgave på EmWeb ansees som gyldig.

9. Pedagogisk innretning
Krigsskolen skal være et levende læringsmiljø der kadettenes erfaringer tas i bruk. Det vil være studentinnflytelse i utviklingsarbeid og læringsaktiviteter. Krigsskolen har tillit til at den enkelte kadett er en aktiv og motivert medarbeider, og i alle læringsaktiviteter vil det legges til rette for dialog mellom faglige tilsatte og kadetter om undervisning og læring. Dette danner grunnlaget for kontinuerlig forbedring av kvaliteten i utdanningen.  Krigsskolens syn på undervisning er at det er et komplekst samspill mellom lærere og kadetter, og at det består av det både lærere og kadetter bringer inn i lærings- og undervisningssituasjonen.[1] Krigsskolen forstår læring som en aktiv og sammensatt prosess der kadettene selv er aktive og oppsøker kunnskap og også i størst mulig grad velger ut, tolker og omgjør læringsmaterialet til egen læring. Dette skjer på bakgrunn av interesser, tidligere erfaringer og kunnskap.

Læringsaktivitetene i bachelorprogrammet skal understøtte en slik tankegang. Det betyr at utdanningen vil være mer læringsfokusert enn undervisningssentrert. Overordnet endres den tradisjonelle instruktørrollen til en lærerrolle der tilrettelegging for læring vektlegges mer enn tradisjonell undervisning. Dette henger sammen med Krigsskolens forståelse av at kadetter lærer langt mer av selv å arbeide med faglig stoff enn de lærer av å bli undervist eller instruert. Kadetter forventes å bidra aktivt som ressurser til felles oppnåelse av gode læringsresultater. Enkelte områder som innlæring av praktiske ferdigheter som stridsdriller, skyting, fysisk trening og til dels stabsprosedyrer er en del av fag- og funksjonsutdanningen i studieløpet og vil ha et betydelig innslag av instruksjon med påfølgende praktisk trening.

 

Krigsskolens mål med bruk av teknologi er at det skal gjøre utdanningen kosteffektiv, fremtidsrettet, og ikke minst relevant for fremtidig profesjonsutøvelse i en teknologitung hær. Krigsskolen skal derfor legge til rette for at digitale læringsplattformer i forskjellig form kan nyttes aktivt. Dette gjøres ved at ulike IKT-verktøy skal være tilgjengelige i kadetthverdagen, og at fleksible undervisnings- og læringsformer som muliggjøres ved bruk av teknologi står sentralt. Bruk av spillbaserte taktiske simulatorer i Krigsskolens Taktikk og Ledertrener (TLT) er en viktig del av å gi kadettene både profesjonsnær praksis og kunnskap om taktisk samvirke og landmilitære operasjoner.

 

10. Digitale læringsverktøy[1]
Krigsskolen tilbyr alle ansatte og kadetter tilgang til ugradert nettverk for tilgang til internett.

Krigsskolen har etablert et ugradert, trådløst nettverk, KS1UX, som dekker skolens område og delvis forlegningene. Tilgang til dette gis til kadetter / elever og ansatte ved hjelp av IKT-kontoret / TDP. Det er etablert et eget gjestenett, KSU-GJEST, for andre gjester og foredragsholdere. Tilgang gis ved hjelp av webtjeneste / mobiltlf. Ansatte og kadetter / elever får låne en PC så lenge de tjenestegjør ved KS. Merke og type bestemmes av IKT-kontoret / TDP. Det henvises til lokal brukerinstruks og utlånsbestemmelser. Bruken av ugraderte løsninger ved Krigsskolen er basert på Forsvarets bestemmelser for bruk av Internett. Her er Forsvarets Høyskoler gitt flere unntak og større frihet til å etablere nettverk og ugraderte løsninger for å gjennomføre undervisning og forskning. Krigsskolen foretrekker ugraderte tjenester for undervisning og som pedagogiske verktøy. Dette gir kadetter / elever og ansatte tilgang til pensum, forelesninger, kommunikasjon og informasjon når som helst, hvor som helst. Normalt skal It’s Learning nyttes til distribusjon og lagring av ugradert pensum og oppgaver samt innleveringer. Office 365 brukes normalt til kommunikasjon, samarbeid / samskriving og som sosialt media. Krigsskolen forventer at kadetter og ansatte IKKE bruker andre kombinasjoner / tjenester, som Facebook / Dropbox, for skolearbeid og deling av informasjon. Dette for å ha nødvendig kontroll ved eventuelle sikkerhetsbrudd. Krigsskolen vil at man i minst mulig grad legger ut filer på forskjellige steder, men i stedet lager lenker som viser tilbake til samme fil (It’s Learning og / eller OneDrive). Dette for å begrense problemer med ulike versjoner og oppdateringer.

All informasjon som blir distribuert på ugraderte systemer og tjenester skal være ugradert. Den enkelte bruker pålegges å sette seg godt inn i brukerinstruks for FISBasis og andre graderte systemer før man overfører filer / data mellom systemene. Minnepinner skal KUN brukes for transport mellom systemer, og ikke som fast lagringsplass.

Ved sikkerhetsbrudd eller mistanke om dette, skal den enkelte øyeblikkelig stanse, dokumentere og motvirke sikkerhetsbruddet 

Krigsskolens Datasikkerhetsleder, ved IKT / TDP, kontaktes straks, og følges opp med rapport SR 1 – sikkerhetsbrudd og kompromitteringer utgitt av FSA (vedlegg 1). DSL sørger for varsling av ASO, avdelingssjef og rette myndigheter i Forsvaret.

Ved lagring av filer på ugradert skal man bruke samme format som på FISBasis, dvs «åååå-mm-dd (U) Filnavn v1». Ved behov kan man tilføye egne initialer til slutt. Ved oppstart ved Krigsskolen vil normalt IKT-kontoret/TDP ha klart brukernavn og passord for kadetter/ansatte/timelærere.
Krigsskolen anser at alle ansatte har en plikt til å dele ugraderte presentasjoner og leksjonsinnhold som lages for bruk på Krigsskolen ved hjelp av It’s Learning.
Krigsskolen forventer at samtlige ansatte regelmessig logger seg inn på portal.krigsskolen.no for, som minimum, å sjekke mail.

 

11. Praksis
For Krigsskolen er praksis en sentral del av utdanningen. Praksis er alt fra det som skjer i studiehverdagen til større feltøvelser og praksis over tid ute i Hæren. Praksisen er heller ikke isolert, men er tett knyttet sammen med teori og akademisk utdannelse. Forholdet mellom teori og praksis beskrives ytterligere i kapittelet om offisersutvikling. Krigsskolen har ansvaret for den faglige innretningen av praksisstudier i Hæren. Dette betyr at innholdet i praksisen som leveres skal godkjennes av Krigsskolen. Dette er sentralt for å sikre at også dette er en del av grunnlaget for utdeling av studiepoeng i de ulike emner. Det er i tillegg krav som stilles av skolens akkreditering. Praksisstudier defineres som tiden kadettene er ute av Linderud leir for å være i praksis i Hærens avdelinger. Dette skjer tre ganger i løpet av utdanningen.

Første praksisperiode er i starten av andre utdanningsår der kadettene i en måned skal ut i Hæren i praksis. Dette foregår i juli måned, og kadettene skal under veiledning gå inn og fungere som troppssjefer eller tilsvarende. Dette vil gi et tidlig møte med det praksisfeltet kadettene skal virke i etter fullført utdanning. I tillegg vil det utfylle fag- og funksjonsutdanningen som blir gitt tidlig i andre semester der det etableres et målbilde for utdanningen gjennom kurset «Troppssjefen» ved Hærens våpenskole.

Siste del av høsten i tredje utdanningsår vil kadettene være i praksis i en lengre periode. Denne praksisen kan legges til Hærens repetisjonsøvelser, eller foregå ute i en av Hærens avdelinger. Det er også mulig å legge denne praksisen helt eller delvis til en annen forsvarsgren eller til en utenlandsk avdeling dersom det vurderes som profesjonsrelevant. For personell som skal ut i praksis etter Krigsskolen som krever lang tids fag- og funksjonsutdanning, kan praksisperioden erstattes med fag- og funksjonsutdanning som er relevant direkte mot den enkeltes tjeneste. Dersom praksisperioden legges til avdeling er det ønskelig at den skal gjennomføres i den avdelingen kadettene skal til etter uteksaminering. I denne praksisperioden vil kadettene få et detaljert innblikk i praksisen ved ulike avdelinger, noe som danner grunnlag for refleksjon om Hærens praksis.
 

Det gjennomføres også en praksisperiode i siste emne for studiet, Offiseren. Denne benevnes KS Føringsøvelse, og her vil kadettene gå inn i offiserstillinger i en bataljonsstridsgruppe eller tilsvarende. Her skal all teori og praksis tidligere i utdanningen settes sammen i krevende og lærerik praksis.

12. Fag- og Funksjonsutdanning
Fag- og funksjonsutdanning underveis i studiet vil i all hovedsak foregå som kurs ved Hærens våpenskole (HVS). Unntaket er en del helt grunnleggende fagutdanning i Emne 1, Grunnleggende offiserskompetanse, som er felles for alle krigsskolene.
 

Krigsskolen har ansvaret for den faglige innretningen av fag- og funksjonsutdanningen som HVS leverer. Dette betyr at innholdet i utdanningen som leveres skal godkjennes av Krigsskolen. Dette er sentralt for å sikre at også dette er en del av grunnlaget for utdeling av studiepoeng i de ulike emner.
I emnet Landmaktens grunnlag vil kadettene delta på et kurs ved Hærens våpenskole. Dette kurset skal etablere et målbilde for offisersutdanningen for kadettene. Kurset vil fokusere på taktikk for troppssjefer. Det vil også gis grunnleggende opplæring i vintertjeneste. Kurset avsluttes med en øvelse som fokuserer på troppssjefens rolle og funksjon, og som inneholder elementer av mestring gjennom at øvelsen vil være fysisk og mentalt krevende.

På slutten av andre utdanningsår, i emnet Ledelse i strid, vil kadettene gjennomgå åtte ukers troppssjef fagkurs. Dette kurset har som mål å gi kadettene den faglige kompetansen de trenger for å fungere som troppssjef innenfor de ulike våpen og troppearter i Hæren. Hva denne kompetansen er varierer mellom de ulike våpen og troppearter, og det vil være funksjonelle forskjeller i innholdet i troppssjef fagkurs.

I slutten av sjette semester, i emnet Offiseren, vil kadettene delta på et kurs i taktisk samvirke for troppssjefer. Dette kurset vil inneholde bidrag fra alle våpen, troppearter og funksjonsområder. Målet med kurset er å gi kadettene den kunnskapen de trenger om funksjonen til de enkelte delene i det taktiske samvirkesystemet, og de prosedyrene de som et minimum må kjenne til for å fungere som troppssjefer. I tillegg vil det bli lagt vekt på å gi forståelse for hvordan kadettene kan fortsette å utvikle sin kompetanse om taktisk samvirke etter uteksaminering.
 

13. Vurderingsformer
Se forskrift for FHS.
Gjennom hele studieløpet vil kadettene få tilbakemeldinger og vurderinger på bakgrunn av gjennomføring av de ulike delene av studiet. Eksamener og vurderingsformer påvirker kadettenes adferd, læringsprosesser og læringsaktivitet. Vurderingsformene vil derfor være knyttet til det læringsutbyttet kadettene skal oppnå i det enkelte emne. Arbeidskrav og eksamener i vurderingsformen kan være individuelle eller gruppebaserte.

I noen emner er det både eksamen som gir bedømming A-F og offisersvurdering[1] som gis uttrykk bestått/ikke bestått. For at emnet skal bestås, må begge vurderinger bestås. Studiepoengene som ligger i emnene vil være knyttet til gradert bedømming A-F der det er en slik bedømming.

Formative vurderinger er ulike former for tilbakemelding på eget arbeid og har et lærings- og utviklingsrettet siktemål. Tilbakemeldingen kan være muntlig eller skriftlig, individuell eller i grupper. En del av den formative vurderingsformen Krigsskolen nytter vil være knyttet til selvevaluering og til metoden medkadettevaluering (peer assessment).

Summative vurderingsformer gis vurdering i form av karakterer A-F og bestått/ikke bestått. Summative vurderinger er mer tilbakeskuende, oppsummerende og bedømmende, og har til hensikt å vurdere kadettenes progresjon i forhold til utdanningens læringsutbytter. Siktemålet for det samlede utdanningsprogrammet er å sikre en hensiktsmessig balanse mellom summative og formative vurderingsformer i studieløpet. I tillegg er det et mål at alle vurderinger skal bidra til læring. Vurderingsform har som nevnt over stor innflytelse på kadettenes adferd og læring, og skal derfor vurderes særskilt i kvalitetsarbeidet.

Eksamener i teoretiske studier blir vurdert med bokstavkarakterer A-F eller med vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. For bokstavkarakterene A-F er det gitte vurderingskriterier jmf Forskrift for FHS. Ved vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått må kadettens besvarelse/arbeid være vurdert til minst 60 % av forventet besvarelse. Hva som er «forventet besvarelse» skal være etablert i en sensorveiledning som må være tilgjengelig også for kadettene. Krigsskolen vil tilby opplæring av både eksterne og interne som skal vurdere praksis. Vurderingsuttrykk i praktiske studier er bestått/ikke bestått. Vurderingsuttrykk for arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.
Når det angår stryk og kontinuasjon på eksamener, vises det til Forskrift for FHS.

Offisersvurdering er en eksamensform som gis etter praksisperioder, feltøvelser og fag / funksjonsutdanning. Grunnlaget for den faglige vurderingen er hentet fra blant annet Forsvarssjefens Grunnsyn på ledelse og Forsvarets tjenesteuttalelse. Her vurderes den enkeltes faglig dyktighet, evne til å ta beslutninger og problemløsning, utøvelse av lederskap og det å være en rollemodell . Vurderingen har form av kriterier som beskrives som «bestått» eller «ikke bestått» i tillegg til en kortfattet verbal tilbakemelding. Offisersvurderingene er også ment å gi et grunnlag for kadettenes arbeid med egen offisersutvikling og endelig mappeinnlevering.

Summative vurderingsformer gis vurdering i form av karakterer A-F og bestått/ikke bestått. Summative vurderinger er mer tilbakeskuende, oppsummerende og bedømmende, og har til hensikt å vurdere kadettenes progresjon i forhold til utdanningens læringsutbytter. Siktemålet for det samlede utdanningsprogrammet er å sikre en hensiktsmessig balanse mellom summative og formative vurderingsformer i studieløpet. I tillegg er det et mål at alle vurderinger skal bidra til læring. Vurderingsform har som nevnt over stor innflytelse på kadettenes adferd og læring, og skal derfor vurderes særskilt i kvalitetsarbeidet.

 

For at både summative og formative vurderinger skal danne grunnlag for læring og utvikling skal alle formelle vurderinger resultere i tilbakemelding til den som vurderes. Hovedregelen er at tilbakemelding gis skriftlig, men at muntlige besvarelser kan gis en tilbakemelding i samme form. Vurdering av praksis skal normalt gis en skriftlig begrunnelse. Alle obligatoriske skriftlige innleveringer, som for eksempel fagessays og refleksjonsnotat, skal normalt gis skriftlig tilbakemelding

For skikkethetsvurdering henvises det til Forskrift om å gi lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler delvis anvendelse for Forsvarets Høgskole, skikkethetsvurdering, rangering, klagebehandling og Forsvarsdepartementets klagenemnd for Forsvarets Høgskole.

 

14. Utdanningsteam
For hvert emne vil det være en emneansvarlig fra skolens faglærere. Den emneansvarlige har et tidsavgrenset, men fullstendig, ansvar for eget emne. Emneansvarlig, kullsjef og faglærere og evt. tillitsvalgt i kullet utgjør et team for det enkelte kull.

Kullsjef er kadettenes militære foresatte, og har kommandomyndighet og disiplinærmyndighet. Kullsjef ivaretar sammenhengen over tid i kadettenes Offisersutvikling, skikkethetsvurdering, administrative og forvaltningsmessige behov og andre saker som ligger utenfor det som er beskrevet i emnebeskrivelsen. Kullsjef er den som utgjør kontinuiteten og ivaretar kadettenes utvikling til offiserer gjennom tre år. En slik oppfølging er avhengig av at emneansvarlig og alle faglærere gir sine tilbakemeldinger, muntlig og skriftlig, til kullsjef rutinemessig.

Normalt avholdes det teammøte hver 14. dag for å koordinere timeplaner i kort og langt perspektiv ved emneansvarlig. Evaluering av kadettenes utvikling gjøres ved kullsjef.

Om kadetter har dårlig progresjon, viser seg mindre skikket som militær leder eller ved disiplinærsaker, er det kullsjef som ivaretar starten på prosessen opp imot FHS. Ved stryk på eksamen eller kontinuasjon er det emneansvarlig som fremmer eventuelle saker til FHS.  
 

15. Emneansvarliges rolle og disponering av tid i utdanningen
Den emneansvarlige svarer til dekan ved FHS og Sjef Krigsskolen. Emneansvarlige har i oppdrag å levere utdanning som fører til at mål gitt i form av læringsutbytter og utdanningsprogram oppfylles. I tillegg vil det bli gitt rammer og føringer som den enkelte emneansvarlige må forholde seg til. Disse beskrives blant annet i dette dokumentet når det angår pedagogisk tilnærming, offisersutvikling, militær idrett og trening, samt kultur, tradisjoner og dannelse. Emnet skal være helt avsluttet før overgang til neste emne. Offisersutviklingen skal pågå gjennom hele studiet i alle emner.
Undervisningstiden disponeres av den emneansvarlige, koordinert med kullsjef og faglærere. Alle andre som ønsker innpass må henvende seg til den som til enhver tid er emneansvarlig. Behov for tid må begrunnes overfor emneansvarlig. Aktiviteter som ikke er fastlagt i utdanningsprogrammet, men som er viktige i forhold til et helhetlig perspektiv, gis rom kun etter føringer fra emneansvarlig. Ved eksterne anmodninger om tilgang til kadettenes tid, skal dette normalt fremmes tjenestevei.

Normalt skal kullsjef ha en skoletime med sitt kull hver måned. Kadettene har til enhver tid en oppdatert dagseddel/ timeplan på TimeEdit, distribuert seks uker før gjennomføring. Alt som kan løses ved hjelp av teknologi og fleksible digitale løsninger må utnyttes for å hindre at kadettenes tid bindes unødvendig til fysisk oppmøte.

 

16. Offisersutvikling
Offisersutvikling er i praksis summen av all påvirkning på Krigsskolen. Hovedfokus i offisersutviklingen er imidlertid å utvikle den enkeltes kapasitet til å være effektiv i sine militære lederroller og som deltaker i militære ledelsesprosesser.

Personlig utvikling og offisersutvikling er ikke nødvendigvis det samme. Utviklingsområdene og de ulike metoder som nyttes må være relevante for utøvelsen av lederskap i en militær praksis og kultur for å kunne defineres som offisersutvikling. Utvikling på individnivå må rettes spesifikt mot egenskaper som er sammenfallende med forskning og organisasjonens egne krav for ønsket og hensiktsmessig lederatferd. Det mest krevende praksisfeltet for offiserer er strid, og hva som er hensiktsmessig lederadferd i den ekstreme situasjonen strid er sentralt tema i utdanningen. Den praksisorienterte tilnærmingen til militært lederskap i utdanningen er det kun Forsvaret selv som kan stå for, og denne må utvikles i nær tilknytning til praksisarenaene og fag- og funksjonsutdanning i studiet. Det er derfor et viktig premiss at offisersutvikling vinkles tydelig inn mot militær kjernekompetanse. Offisersutvikling er følgelig den målrettede kontekstuelle utviklingen av offiserens kompetanse.

Det er definert fire sentrale krav til offiserskompetanse. Disse krav er derfor også sentrale utviklingsområder i Krigsskoleutdannelsen.

1.      Offiseren må ha en tydelig lederidentitet og være rollemodell

2.      Offiseren må kunne ta beslutninger og løse militære problemer, alene og sammen med andre

3.      Offiseren må kunne skape oppslutning og vilje til gjennomføring

4.      Offiseren må ha evne og vilje til læring og utvikling

Militært lederskap forutsetter både faglig og relasjonell kompetanse for å kunne utøve et fleksibelt, balansert og situasjonstilpasset militært lederskap i tråd med Forsvarets grunnsyn på ledelse og verdigrunnlag. Offisersutvikling handler derfor om utvikling av den enkelte kadetts militær faglige og relasjonelle kompetanse i rammen av et militært kollektiv (gruppe, lag, klasse, avdeling) som sammen skal prestere og utvikle seg. Fagkompetanse omhandler profesjonsspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og relasjonskompetanse omhandler sosial bevissthet, sosiale ferdigheter og samhandling.

Offisersutvikling anses som en metodisk tilnærming til utvikling av offiserskompetanse på Krigsskolen. Offisersutvikling er ikke et eget emne, men en viktig del av alle emner og all utdanning på skolen. Det er derfor sentralt for Krigsskolen at offisersutvikling finner sted og har en plass i alle emner og i alt innhold ved skolen. Det er avgjørende at den enkelte emneansvarlige og den enkelte som tjenestegjør på Krigsskolen er bevisst på offisersutviklingens plass og tar sitt ansvar for offisersutviklingen og oppfylling av læringsutbytter på programnivå innenfor dette feltet. Ansvaret for å bidra til kadettenes offisersutvikling ligger likevel på hver enkelt som underviser eller tjenestegjør ved Krigsskolen og ellers ved Forsvarets høyskole. På samme tid må tiden som nyttes til dette være nøye balansert med annet faglig innhold i utdanningen og læringsutbyttene i det enkelte emne. Fagene ledelse og lederutvikling gir i en rekke av emnene faglige påfyll og oppdateringer som legger grunnlaget for målrettet arbeid med egen offisersutvikling. Dette gjennom et hensiktsmessig begrepsapparat, faglige perspektiver, og metoder for refleksjon og læring. Offisersutviklingens rolle i det enkelte emne er angitt i emnebeskrivelsene.

Det er viktig for Krigsskolen at faglig undervisning om ledelse og lederutvikling kombinert med individuell offisersutvikling setter offiserer i stand til å lede på ulike nivå gjennom hele karriereløpet. Offiserer må være i stand til å lede på en måte som gjør at de menneskelige, teknologiske, organisatoriske og prosessuelle faktorene kan sees og forstås i sammenheng. For å lykkes med dette trengs ledelse med fokus på å være en lærende organisasjon som kontinuerlig forbedrer og utvikler seg.

Faglig påfyll alene er ikke tilstrekkelig grunnlag for offisersutvikling. Teorien muliggjør systematisk refleksjon om praksis. Det er i vekselvirkningen mellom teori og kontekstrelevant praksis at grunnlaget for offisersutvikling legges. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis i utdanningen skal kadettene få opplevelser, oppdagelser og erfaringer gjennom deltagelse på en rekke forskjellige og varierte praksisarenaer som gjør det mulig å anvende sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og utvikle disse. Dette for å bidra til å skape ansvarlige, troverdige og robuste ledere som utøver et fleksibelt, balansert og situasjonstilpasset lederskap, og som tar ansvar, viser initiativ og samarbeider med hverandre, og som er i stand til å lære og utvikle seg selv og andre. All aktivitet på Krigsskolene skal derfor tilstrebe at kadettene får anledning til å:

·         Ta ansvar

·         Vise initiativ

·         Samarbeide

Det vil være kontekstrelevant praksis, kurs eller øvelser i alle emner i større eller mindre grad, og tilrettelegging for refleksjon og læring rundt egen utøvelse er sentralt i Krigsskolens metode for offisersutvikling. Det viktigste «verktøyet» i offisersutviklingen er personlig engasjement og motivasjon. Således er kadettene selv det viktigste verktøyet for egen offisersutvikling. Hver enkelt kadett må derfor ta ansvar for sin egen offisersutvikling. I forbindelse med større praksisperioder vil kadettene bli gitt en offisersvurdering. Denne er ment å være et viktig bidrag i kadettenes utvikling som fremtidige offiserer.

Offisersutvikling vil særlig være knyttet til praksisarenaer i utdanningen. Det vil derfor være en fast prosedyre for offisersutvikling knyttet til praksis og som tar utgangspunkt i at all praksis inneholder tre elementer, forberedelser som f.eks. utarbeidelse av veiledningsgrunnlag, underveis i form av f. eks. observasjon og refleksjon, samt etterarbeid i form av f. eks. refleksjon og diskusjon om egne og andres erfaringer. Tid og omfang på denne prosedyren vil variere fra arena til arena, og etter hvert vil kadettene bli mer effektive i utførelsen av denne prosedyren. Denne prosedyren skal etableres så tidlig som mulig i studiet, og senest i forbindelse med første kurs ved HVS i emnet Landmaktens Grunnlag.

Krigsskolen legger en ramme for kadettenes offisersutvikling gjennom utvikling av den enkelte kadetts egen ledelsesfilosofi. For å støtte opp under den faglige og personlige offisersutviklingen vil det gjennom utdanningen leveres inn diverse skriftlige produkter (akademiske essays, fagessays, refleksjonsnotat, veiledningsgrunnlag mm.). Dette arbeidet skal ende opp i utarbeidelse av en egen lederfilosofi («min lederfilosofi») hvor den enkelte kadett skildrer hva de vil vektlegge i sitt lederskap og hvordan de vil lede. Ett utvalg av de innleverte produkter og, lederfilosofien skal leveres inn som en "mappeinnlevering" i siste semester. Denne evalueres og karaktersettes. Deretter skal lederfilosofien presenteres som en muntlig eksamen.

 

17. Militær idrett og trening (MIT)
MIT er ikke å regne som nivådannende utdanning, men som fag- og funksjonsutdanning. MIT er ikke et eget emne, men er et støttefag som bygger opp under det faglige innholdet i en rekke av emnene. I tillegg bidrar MIT til at målene for offisersutdanningen og læringsutbyttene på programnivå knyttet til robusthet nås.
 

Et grunnleggende prinsipp er at MIT skal legge grunnlaget for at den enkelte kadett skal kunne ivareta og videreutvikle egen fysiske form innenfor sentrale områder for offiserer. Dette er vurdert til å være orientering, utholdenhet, styrke, nærkamp, samt grunnleggende treningsplanlegging på individ- og avdelingsnivå. Skadeforebyggende tiltak legges inn som del av undervisningen. Disse ferdighetene anses som de mest sentrale, og vil gi et tilstrekkelig grunnlag for god profesjonsutøvelse. I tillegg vil progresjonen gjøre at kadettene etter hvert settes i stand til å gjennomføre krevende praksisarenaer som f.eks. stridskurs. Ved å spre gjennomføringen av de ulike bolkene i MIT utover i tid reduseres skadepotensialet, samtidig som potensialet for å få til varig ferdighetslæring og forbedring av fysisk form økes.

 

18. Internasjonalisering
Grunnlaget for internasjonalisering legges ved at undervisningen i flere emner gjennomføres på engelsk, og at pensum stor grad er på engelsk. Denne bruken av engelsk språk i en militær profesjonskontekst gir et grunnlag som videre språklig utvikling innenfor et profesjonsperspektiv kan bygge på. Krigsskolen tar imot og sender kadetter og utvekslingsstudenter til og fra institusjoner som Forsvarets høgskole har et samarbeid med nasjonalt eller internasjonalt gjennom egne samarbeidsavtaler, eller gjennom ERASMUS+ og EMILYO.

 

19. Engelsk
Å kunne anvende engelsk som «arbeidsspråk» som offiser er relevant all den tid Norge er medlem av NATO (STANAG 6001), deltar i internasjonale koalisjoner eller opererer i områder hvor man ikke behersker det lokale språket. I tillegg vil det å kunne lese og forstå faglige og akademiske tekster på engelsk bidra til å anvende relevante forskningsbaserte kilder ut over det som er produsert på eller oversatt til norsk.

 

Internasjonalt samarbeid skjer helt ned på laveste taktiske nivå både under skarpe operasjoner, samt under trening og øving. God språkbruk øker forståelse og samarbeidsevne, noe som vil kunne bidra til økt utnyttelse av tilgjengelige ressurser i oppdragsløsning. Dette vil styrke den norske hærens troverdighet, relevans og attraktivitet som internasjonal samarbeidspartner.

Engelsklærerne ved Krigsskolen skal bidra til at kadettene oppnår målbildet for offisersutdanningen gjennom de etablerte læringsutbyttene og innenfor gjeldende rammer. Den pedagogiske innrettingen er tilpasset utdanningsmodellen, den overordnede pedagogiske innrettingen, samt tilgjengelig lærerkrefter. Det er valgt en pedagogisk modell som tar utgangspunkt i en «English for Academic/Special (military) Purposes» (EAP/ESP). Denne innrettingen plasserer pedagogikken innenfor det som ofte kalles «Content-Based Language Teaching» (CBLT) eller «Content Language Integrated Learning» (CLIL). I hovedtrekk innebærer denne tilnærmingen å oppnå språkforståelse gjennom å støtte kadettene i analyse av relevant faglitteratur. Ved å fokusere på tekstens metodikk og retorikk oppnår man en samtidig forståelse for innhold og språk. [1]

 

20. Kultur, tradisjoner og dannelse
Krigsskolen har tradisjonelt hatt mye aktivitet som ligger utenfor det faglige innholdet i utdanningen. Dette er aktivitet som er knyttet opp i behovet for å ivareta kultur, tradisjon og ikke minst å bidra til dannelse av offiserer med et tilstrekkelig bredt perspektiv og forståelse.
 

Et viktig prinsipp er at kadettene selv ivaretar kultur, tradisjoner og dannelse gjennom Kadettsamfunnet. Det betyr ikke at Kadettsamfunnet overtar Krigsskolens utdanningsansvar, men at oppgaver knyttet til ivaretakelse av det sosiale, kultur og tradisjoner blir forvaltet av Kadettsamfunnet. Krigsskolen vil at all aktivitet innen kultur, tradisjon og dannelse skal bidra til å forsterke virkningen av utdanningen og bidra til at målbildet knyttet til verdier for offisersutdanningen og læringsutbyttene på programnivå nås. Aktiviteter som bidrar til dette er en del av utdanningsprogrammet.

Følgende aktiviteter innen kultur, tradisjoner og dannelse gjennomføres:

a.      Større festligheter

i.      Velkomstuke (VUKA) gjennomføres i løpet av høsten, etter gjennomført emne Grunnleggende offiserskompetanse, og har til hensikt å ønske nye kadetter fra alle de tre krigsskolene velkommen. Uken skal arrangeres på en slik måte at normal undervisning og studieprogresjon opprettholdes i alle kull. Uken avsluttes med velkomstfest for skolens kadetter og ansatte.  Arrangør er kadettsamfunnet.

ii.      KS årsdag gjennomføres på den fredagen som faller tettest opp til den faktiske årsdagen (16 desember). Deltakelse er obligatorisk for skolens kadetter og nøkkelpersonell blant skolens ansatte, men frivillig for andre. Krigsskoleballet gjennomføres på kveldstid dagen etter, på lørdag. Arrangør er kadetter, støttet av Krigsskolen.

iii.      «Gyldne Løwe», Krigsskolens ridderordning, gjennomføres på en lørdag i første kvartal. Denne skal gjennomføres utenfor utdannings- eller studietid. Arrangementet er i regi av skolens kadetter og personer som er slått til riddere. 

b.      Takt og tone
Hensikten med undervisning i takt og tone er å gi kadettene tilstrekkelig innsikt og forståelse i gjeldende normer for skikk og bruk i Forsvaret. Aktiviteten i takt og tone vil knyttes til ulike arenaer i utdanningen og vil gjennomføres i løpet av det første utdanningsåret. Det vil gjennomføres følgende leksjoner, normalt ved kullsjef:

i.      Grunnleggende militær skikk og bruk og uniformsreglement. Del av oppstarten i emnet Grunnleggende Offiserskompetanse.

ii.      Kunnskap om opptreden og meningsytring i det offentlige rom, med spesiell vekt på bruk av sosiale medier. Innledningsvis i emnet Offiseren, staten og samfunnet.

iii.      Messeregler og skikk og bruk ved messearrangementer knyttes til en mottakelse for kadettene på Krigsskolen. Gjennomføres etter flytting til Linderud i 1. semester, før velkomstfest og før messa på Krigsskolen åpnes for kadettene.

iv.      Militær skikk og bruk for formelle fester og middager. Gjennomføres i emnet Offiseren som leder, før KS årsdag og krigsskoleball.

v.      Krigsskolens historie. Gjennomføres på T-10 i emnet Offiseren som leder, før KS årsdag og Krigsskoleball.

vi.      Innføring i bakgrunn og hensikt med uoffisielle ridderordener i Hæren.  I emnet Landmaktens grunnlag.

vii.      Innføring i militær skikk og bruk ved internasjonal representasjon. I emnet Militær problemløsning og metode, før NOKA.

Det gjennomføres ikke obligatorisk opplæring i dans. Kadettsamfunnet kan gjennomføre dette for kadettene på frivillig basis i fritiden til kadettene.

c.      Parader og statsbesøk

Oppdrag knyttet til Regjeringen, Stortinget og Det kongelige slott krever betydelig mengde paradetrening for å gjennomføres med tilfredsstillende kvalitet. Utdanningsprogrammet er lagt opp slik at det er naturlig at dette normalt av kadettene i tredje utdanningsår. Dette fører til at det eneste oppdraget som sikkert kan tidfestes, Stortingets åpning, legges i emnet Grunnleggende fellesoperasjoner, og løses der.

d.      Formaning
Formaning for nye kadetter gjennomføres i forbindelse med avslutningen av Emne 1.

e.       Forsvarets markeringer
Frigjøringsdagen 8. mai markeres med avdelingsoppstilling.
Forsvarets minnedag i november ivaretas som samling og markering ved minnesmerke med kransenedleggelse og en kort tale ved Sjef Krigsskolen.

f.        Seminarer
Seminaret KS Innovasjon knyttes til emnet Kontekst landoperasjoner og inngår som en del av det faglige innholdet. Det gjennomføres for det aktuelle kullet. Emneansvarlig i emnet Kontekst landoperasjoner har ansvar for utvikling og innretning av arrangementet i tett samarbeid med Kadettsamfunnet og KS Innovasjon.

Verdiseminaret er en del Forsvarets minnedag. Seminaret gjennomføres for å gi kadetter og ansatte felles rom for å diskutere aktuelle problemstillinger knyttet til Forsvarets verdier. Seminaret gjennomføres i løpet av en økt. Seminaret inkluderer alle skolens kadetter og ansatte. Det vektlegges at konkrete problemstillinger som angår kadetter og ansatte på Krigsskolen tas opp, diskuteres og gis en konklusjon.

Seminaret «Future Landpower» gjennomføres i emnet Complex Operations. Seminaret gjennomføres i løpet av en uke. Deltakelse vil være kullet som gjennomfører emnet og eventuelle utvekslingskadetter eller studenter som tar hele emnet på Krigsskolen. Kadetter og instruktører inviteres fra krigsskolene i land det er naturlig å samarbeide med, samt eventuelt sivile studenter fra universiteter og høyskoler.

 

g.      Idrettskonkurranser
Nordisk kadettarrangement (NOKA) gjennomføres for yngste kull i emnet Militær Problemløsning og metode. Det gir anledning til internasjonal utveksling og representasjon, og har i tillegg et innhold som er bredere enn de idrettslige konkurransene.

Nasjonalt kadettarrangement (NAKA) gjennomføres årlig.

Krigsskolemesterskap (KSM) skal i tillegg til å gi kadettene anledning til å konkurrere innenfor sentrale disipliner for hæroffiserer. De skal også gi eksempel på hvordan slike arrangement kan gjennomføres ved avdeling. De arrangementene som gjennomføres har direkte føring for militære ferdigheter. Det gjennomføres konkurranser som er forankret i Forsvarets merkeprøver. Følgende gjennomføres (i pri rekkefølge):

·   KSM Infanteriløp

·   KSM orientering

·   KSM ski

·   KSM leirstafett

h.      Deltakelse på internasjonale arrangementer
Krigsskolen får jevnlig invitasjoner til deltakelse ved markeringer og arrangementer. Normalt sender Krigsskolen representanter til nordiske krigsskolers ball og lignende. I tillegg vurderes andre invitasjoner fortløpende. Hensikten med disse er å gi faglig utbytte, og knytte Krigsskolen til relevante militære utdanningsinstitusjoner i Europa og innen NATO.  

 

Oberst Erlend Bekkestad, Sjef Krigsskolen

27.06.2018

 

[1] Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets Høgskole

[2] Forskrift om å gi lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler delvis anvendelse for Forsvarets Høgskole, skikkethetsvurdering, rangering, klagebehandling og Forsvarsdepartementets klagenemnd for Forsvarets Høgskole

[1] TJ 12-3-7 Bestemmelse for uniformer i Hæren – Krigsskolen, 1. juni 2016

[1] Pettersen, R. (2005.) Kvalitetslæring for høgere utdanning. Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 36.

[1] Stående ordre for Krigsskolen 005

[1] Vedlegg B, Utkast til offisersvurdering ved Krigsskolen

[1] Brendan Macbride, «A new role for English in the modular BA in military studies», 06.11.2017