MILM1106 Offiseren, samfunnet og krigen

Emnekode: 
MILM1106
Kursnavn på engelsk: 
The officer, society, and war
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2021 Høst
Eksamenssemester: 
2021 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Torunn Laugen Haaland
Forkunnskapskrav, emneliste: 
MILM1105 Militær ledelse og soldatferdigheter
Om emnet

Samfunnet og Forsvaret forventer at offiserer har tilstrekkelig kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å utøve god ledelse i fred, krise og krig. Emnet legger et grunnlag for å møte disse forventningene ved å gi kadettene en innføring i den militære profesjonens plass i det norske samfunnet. Videre gir emnet en innføring i historiske og teoretiske perspektiver på utvikling av militærmakt, inkludert innsikt i krigens natur og skiftende karakter. Emnet gir en grunnleggende forståelse for sentrale teorier om krig og krigføring.  Sist, men ikke minst gir emnet innsikt i hvordan godt militært lederskap i fred, krise og krig bidrar til å møte disse forventningene og å løse oppdraget. Lederskapstematikk er gjennomgående i emnet. Gjennom arbeidet med et læringsprosjekt, skal kadettene utforske hvordan deres personlige egenskaper, kompetanse, holdninger og verdier kan prege faglig forståelse, samhandling med andre og eget lederskap.

Emnet er delt inn i tre temaer:

1. Offiseren, staten og samfunnet.

Tema 1 skal gi kadettene en innføring i den profesjonen som hun/han skal bli en del av, herunder profesjonens forhold til den norske staten og det norske samfunnet. Dette inkluderer hvordan beslutninger om bruk av militærmakt fattes, hvilke regler som gjelder for bruk av militærmakt, og hvordan utøvelse av militærmakt påvirkes av samfunnet den utgår fra. Videre gis kadettene en innføring i den gjensidige påvirkningen mellom samfunnet og militærmakten fra 1750 til i dag og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i perioden 1945 til i dag.

2. Offiseren og krigen

Tema 2 skal introdusere kadettene for grunnleggende historiske og teoretiske perspektiver på bruk av militærmakt og kunnskap om grunnleggende forhold ved land-, sjø- og luftoperasjoner. Det fokuseres primært på de forhold som skiller militær aktivitet fra annen menneskelig aktivitet, herunder organisert bruk av makt på vegne av staten, samt den usikkerhet og friksjon som er karakteristisk for militære operasjoner. Kadettene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om sentrale teorier om krig og krigføring, herunder årsaker til krig, regler i krig, samt hvordan militære operasjoner gjennomføres som del av statens maktapparat.

3. Offiseren som leder

I tema 3 tar vi med oss innsikten fra tema 1 og 2 som kontekst, og forsterker søkelyset på kadetten som blivende offiser i konteksten. I temaet skal kadetten tilegne seg kunnskap om noen sentrale lederskapsutfordringer og krav den militære konteksten medfører og hvordan disse utfordringene kan møtes.

Gjennom å bruke kunnskapen fra emnet i refleksjon over egne erfaringer og fremtidige utfordringer gjøres kunnskapen relevant for kadettens praksis. Prosessen leder oppmerksomheten mot hva kadettene kan, og hva som må læres, for å møte forventningene og kravene til kadettenes lederskap.

Generelt

Læringsaktivitetene i emnet tar sikte på å gi kadettene innsikt i, ferdigheter til, og en positiv erfaring med å bruke kunnskap og teori i refleksjon over praksis, og dermed legge et grunnlag for individuell og kollektiv læring i et utdannings og karriereperspektiv.

Dette gjøres som en del av de enkelte læringsaktivitetene, og som et gjennomgående læringsprosjekt i emnet. I tema 1 skal kadettene reflektere over de krav som stilles fra samfunnet til den enkelte offiser som leder og til den militære profesjonen. I tema 2 skal kadettene reflektere over de krav som stilles til den enkelte offiser som leder i en krigssituasjon. I tema 3 trekkes trådene sammen og læringsprosjektet avsluttes med erfaringsdeling og systematisering av egne refleksjoner over samfunnets og profesjonens krav til den militære lederen, og egne forutsetninger for å utvikle seg til å tre inn i rollen som offiser.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført emne kan kadetten:

  • forklare hva en profesjon er og kjenne til ulike syn på hva som kjennetegner den militære profesjonen
  • forklare sammenhengen og påvirkningen mellom samfunn, politikk og militærmakt ved å vise til sentrale eksempler på slike sammenhenger og påvirkninger fra 1750 og fram til i dag 
  • gjøre rede for Norges sikkerhetspolitiske målsetninger og Forsvarets rolle i norsk sikkerhetspolitikk fra den kalde krigen til i dag
  • kjenne til grunnleggende rettslige rammer for den militære organisasjon og bruk av militærmakt.
  • gjengi grunner for hvorfor krig eksisterer
  • forklare hva militærteori og militære doktriner er
  • gjengi sentral teori om landmakt, sjømakt, luftmakt og cybermakt
  • gjøre rede for sentral teori innen stress og motivasjon, herunder stridsreaksjoner og kampmotivasjon.
  • gjøre rede for oppdragsbasert ledelse og kommandomyndighet, herunder utfordringer knyttet til makt, tillit, etikk og lydighet.
  • gjøre rede for forsvarets modell for balansert lederadferd og forsvarets kjerneverdier, og hvordan disse kan bidra til effektivt lederskap.

Ferdigheter

Etter fullført emne kan kadetten:

  • selvstendig ta til seg ny kunnskap og kritisk vurdere informasjon
  • bidra aktivt og reflekterende i kollektive læringsprosesser
  • reflektere over egen kompetanse til å utøve effektiv ledelse og relatere disse til profesjonens og samfunnets krav til offiserer.

Generell kompetanse

Etter fullført emne har kadetten:

  • innsikt i den militære profesjonens plass i det norske samfunnet og den gjensidige påvirkningen i utviklingen av samfunnet og militærmakten.
  • evnen til å reflektere rundt grunnleggende forhold ved militære operasjoner samt krigens natur og skiftende karakter. 
  • evnen til å identifisere områder for egen utvikling og læring innenfor lederskap
Praktisk organisering og arbeidsformer

Emnet gjennomføres over ni uker med påfølgende individuell skriftlig hjemmeeksamen. Gjennomføringen vil inkludere forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, skriftlige innleveringsoppgaver, presentasjoner av gruppearbeid i plenum og gjensidig kadettevaluering.

Arbeidsformen forutsetter at kadettene møter forberedt til forelesning og gruppearbeid. Forelesningene vil ikke dekke hele pensum.

I emnet arbeider man også med læringsprosjekt som skal resultere i et samlet refleksjonsnotat som ferdigstilles og leveres inn mot slutten av emnet.

Emnet gjennomføres for kadetter i Bergen og Oslo delvis digitalt og distribuert, og delvis oppmøtebaserte undervisning.

Pensum

Tema 1:

Bjerga, Kjell Inge, Rolf Hobson og Torunn Laugen Haaland (2021). Den militære profesjonen, staten og samfunnet. En introduksjon til militære studier. Oslo: Cappelen Damm, 2021, 250-300 sider. 

Enstad, Kjetil (2017). Hvordan skrive en god tekst, Krigsskolen, 23 sider.

Fife, Rolf Einar (2014). Folkerettslige spørsmål i tilknytning til Svalbard, Utenriksdepartementet, 2014 (Folkerettslige spørsmål i tilknytning til Svalbard - regjeringen.no), 22 sider.

Forsvarsdepartementet (2015). Forsvarssektorens verdigrunnlag. Oslo: Departementenes servicesenter (ca 10 sider). 

Howard; Michael, ‘The use and abuse of military history’, RUSI Journal, 4 sider

Huntington, S. P. (1957). The soldier and the state. The theory and politics of civil-military relations. Cambridge: Belknap Press (side 59-85, 464-466). 29 sider. 

Håkenstad, Magnus (2019). 'Den væpnede dugnaden - totalforsvaret under den kalde krigen', i Per M. Norheim-Martinsen (red.), Det nye totalforsvaret (Oslo: Gyldendal, side 25-40), 15 sider 

Haaland, Torunn Laugen (2021). ‘Norges militære utenlandsengasjement 1947-2017’, i Helge Pharo et al, Historiker, strateg og brobygger’. Festskrift til Rolf Tamnes, Oslo: Pax forlag, side 162-183, 22 sider.

Moskos, Charles (1977). ‘From institution to occupation. Trends in military organization.’, Armed forces and Societys. 41-50. 9 sider. 

Oma, Ida Marie (2021). ‘Sikkerhetspolitikk på kjente stier’, i Helge Pharo et al, Historiker, strateg og brobygger’. Festskrift til Rolf Tamnes, Oslo: Pax forlag, s 384-406, 22 sider.

Rones, Nina og Kari Fasting (2013). ‘Aspiranters vurdering av lagkameraters lederpotensiale’, i Frank Brundtland Steder (red.), Militære kvinner – Forsvarets akilleshæl?, Oslo: Abstrakt forlag, s. 133-168, 35 sider.

Sannem, J. og B. Ingvarsson (2021)Militærrett, Oslo: Gyldendal Akademisk, 2020, ca 30 sider.  

Tema 2

Forsvarets Stabsskole (2019). Forsvarets Fellesoperative Doktrine. Oslo. Forsvarets Høgskole, pkt. 01002 – 01012 og pkt. 02074 – 02099 (11s.) 

Gran, B. (2012). Landmilitær teori - manøvrere, ramme og skjerme. I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 120 - 179 (59 s.) 

Howard, H. & Paret, P. (1993). Book One. On the Nature of War. I Howard, H. & Paret (Red.). Carl von Clausewitz. On War. London: Everyman’s Library, s.83 – 142 (59 s.) 

Huntington, Samuel P. (2005). The Clash of Civilizations?. I Betts, Richard K. Conflict after the Cold War. Arguments on Causes of War and Peace. Second Edition. Colombia University: Pearson, s. 33 – 50 (18 s.) 

Høiback, H. (2012). Luftmakt - høyde, hastighet og rekkevidde. I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 253 - 301 (48 s.) 

Høiback, H. (2012). Militærteoretisk idéhistorie. I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 78 - 120 (42 s.) 

Høiback, H. (2016). Hva er krig? I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring, Oslo: Abstrakt forlag, s. 59 - 72 (14 s.) 

Ingvarsson, B. og Sannem, J. MilitærrettKrigens folkerett. Oslo: Gyldendal Akademisk, ca 40 sider 

Levy, Jack S. & Thompson, William R. (2010). Introduction to the study of war. I Levy, Jack S. & Thompson, William R, Causes of war, West Sussex: Wiley-Blackwell, s. 1 – 22 (22 s.) 

Luttwak, E.N. (2001). Strategy. The Logic of War and Peace. London: The Belknapp Press of Harvard University Press, s. 1 – 87 (87 s.) 

Matlary, J. H. (2009). Når krig blir fred og fred blir krig: Etiske utfordringer for soldaten. I N.T. og J.H. Matlary (Red.), Etikk og militærmakt, Oslo: Gyldendal Akademisk, s.205 - 225 (21 s.) 

Nilsen, J. T. (2012). Sjømaktsteorier - strategi eller teori? I H. Høiback & P. Ydstebø (Red.), Krigens vitenskap - en innføring i militærteori, Oslo: Abstrakt forlag, s. 180 - 252 (72 s.) 

Regan, R. J. (2013). Afghanistan (1998 – 2014?). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 225 – 230 (6 s.) 

Regan, R. J. (2013). Libya (2011). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 231 – 235 (4 s.) 

Regan, R. J. (2013). New regimes, Islamist militants, and Western security. I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 236 – 241 (5 s.) 

Regan, R. J. (2013). The Falklands War (1982). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 154 – 162 (8 s.) 

Regan, R. J. (2013). The invasion and reconstruction of Iraq (2003 – 2012). I Regan, R.J. Just War. Principles and cases. Second Edition. Washington, D.C: The Catholic University of America Press, s. 219 – 224 (5 s.) 

Syse, H. (2003). Rettferdig krig? Om militærmaktetikk og idealer. Oslo: Aschehoug & Co., s. 47 - 61 (15 s.) 

Waltz, K. (1994). Man, the State, and War. I L. Freedman (Red.) War, Oxford: Oxford University Press, s. 71 – 76 (6 s.) 

Tema 3

Kjernelitteratur 

Chan, K.-Y., Ramaya, R. & Soh, S. (2011). Military leadership in the 21st century: Science and practice. Singapore: Cengage Learning. (Kapittel 2, Challenges and stress in military operations, s 27-47) 

Chan, K.-Y., Ramaya, R. & Soh, S. (2011). Military leadership in the 21st century: Science and practice. Singapore: Cengage Learning. (Kapittel 4, Understanding Soldier Motivation and Morale, s 71-92) 

Eid, J. og Harris, A. (2018). Emosjoner, stress og mestring. I: Eid og Johnsen (red): Operativ psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 7, s. 137-169) 

Forsvaret. (2015). Forsvarets verdigrunnlag. Oslo: Forsvaret. (11s) 

Forsvarets overkommando. (2000). Ledelsesfilosofi. I Forsvarets fellesoperative doktrine: Del A – Grunnlag (s. 52-59). Oslo: Forsvarets overkommando. 

Forsvarets stabsskole. (2007). Den militære profesjonen. I Forsvarets fellesoperative doktrine (s. 157-163). Oslo: Forsvarsstaben.  

Forsvarsstaben. (2020). Forsvarets grunnsyn på ledelse. Oslo: Forsvarsstaben (19s) 

Forsvarsstaben. (2014). Operativ Ledelse. I: Forsvarets fellesoperative doktrine (s. 166-167). Oslo: Forsvarsstaben. 

Handout: Etisk refleksjonsmodell (5 sider) 

Horn, B. (2008). Combat motivation. I: Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). (2008). The military leadership handbook. Toronto: Dundurn. (Kapittel 5, s 73-90) 

Horn, B. (2008). Command. I: Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Toronto: Dundurn. (Kapittel 7, s 104-114) 

Ingvarsson, B. og Sannem, J. MilitærrettKrigens folkerett. Oslo: Gyldendal Akademisk, ca 30 sider 

Lagacé-Roy, D. (2008). Ethics. I: Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Toronto:Dundurn. (Kapittel 18, s. 261-275) 

Lai, L. (2014). Makt og påvirkningskraft: hvordan få gjennomslag på jobb. Oslo: Cappelen Damm akademisk (Kapittel 3, Kilder til makt, s. 29-55) 

MacIntyre, A. (2008). Attitudes. I: Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Toronto: Dundurn. (Kapittel 1, s. 15-30) 

Shorey, G. (2008). Combat Stress Reactions. I: Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Toronto: Dundurn. (Kapittel 6, s 91-103) 

Stouffer et al. (2008). Trust. I: Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Toronto: Dundurn. (Kapittel 39, s. 525-542) 

Sweeney, P. J., Matthews, M. D. & Lester, P. B.  (2011), Leadership in dangerous situations. Annapolis: Naval Institute Press. (Kapittel 6: Obedience, s. 97-120) 

Yukl, G. (2012). Effective leadership behavior: What we know and what questions need more attention. The Academy of Management Perspectives, 26(4), 66-85. 

Fordypningslitteratur 

Boe, O., Kjørstad, O. & Werner-Hagen, K. (2012). Løytnanten og krigen: operativt lederskap i krig: Bergen: Fagbokforl. (Kap 2, En troppssjefs problemer i krig, s 31-50) 

Boe, O., Kjørstad, O. & Werner-Hagen, K. (2012). Løytnanten og krigen: operativt lederskap i krig: Bergen: Fagbokforl. (Kap 3, Krig og ledelse, s. 51-72). 

Brettingen, E. (2007). Når jagerflygere tar liv, I: Moldjord et al. (red.) Liv og lære i operative miljøer. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS (s 202-243) 

Browne, P. B. & Walker, R. W. (2008). Motivation. I: Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Toronto: Dundurn. (kapittel 30 s. 414-428) 

Fredriksen, P. og Moldjord, C. (2020). Norske kampflygeres motivasjon for krig. I: Fredriksen, P., Solbakk, K. H. og Steiro T. J. (red.). Klar til strid. Organisasjonsmessige perspektiver på Luftforsvarets kampflybidrag i Libya i 2011. Orkana Akademisk: Trondheim. (s. 139-156). 

Grimen, Harald (2009). Hva er tillit. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 4: Samarbeidets problem s. 72-89). 

Johansen, R. B., Fosse, T. H. & Boe, O. (2019). Militær ledelse (1. utgave). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 1, s 15-38) 

Kaufmann, G. og Kaufmann, A. (2015). Psykologi i organisasjon og ledelse. 5.utgave Bergen: Fagbokforlaget. (Kapittel 4, Motivasjon s. 113-148) 

Lunde, Nils T. (2009). Hva er etikk? I: Lunde, N.T. & Matlary, J.H. (2009) Etikk og militærmakt. Oslo: Gyldendal Akademisk (Kap 1, s. 17-46) 

MacIntyre, A. & Bridges, C. (2008). Stress and Coping. I: Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Toronto: Dundurn. (Kap 36, s 481-493) 

Olsen, O. K. (2019). Tillit og samarbeid mellom fremmede i kritiske situasjoner. I: Operativ psykologi 2.  Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 13. s. 217-229). 

Saus, E. og Sjøberg, P. (2018). Motivasjon. I: Eid og Johnsen (red.): Operativ psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 6, s. 119-135). 

Stueland. E. (2007). Tøffe piloter gråter ikke? I: Moldjord et al. (red.) Liv og lære i operative miljøer. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS (s. 121-148) 

Waaler, G, Larsson, G. & Nilsson, S (2019). Voldsbruk og livsfare. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (Kapittel 1. Stress, følelser og stressmestring i kamp. S. 23-42) 

 

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
HjemmeeksamenIndividuell 8TimerA-F Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet: 8
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Roar Wold
Torunn Laugen Haaland