Bachelor i ingeniørfag, studieretning telematikk

Studieprogram: 
Bachelor i ingeniørfag, studieretning telematikk
Studienivå: 
Syklus 1
Studiepoeng: 
180
Varighet: 
6 semester
Kull: 
2021
Informasjon

Studiemodellen beskriver hvilke emner som gjennomføres i de ulike semesterne. I de tilfellene hvor emner gjennomføres over flere semester, er fordelingen av studiepoeng ment som en veiledning til studiebelastningen i de ulike semesterne. Studiepoeng i et emne oppnås først når hele emnet er fullført.

Det tas forbehold om endringer i studiemodell og emnebeskrivelser.

Emner og emnesammensetning i ingeniørutdanningen
Emnene er gruppert i såkalte emnegrupper i henhold til rammeplanen for ingeniørutdanning.

I emnegruppen «Ingeniørfaglig basis» er grunnleggende matematikk sentralt, i tillegg er det et emne som gir studentene en innføring i yrkesutøvelsen og arbeidsmetodene til en cyberingeniør, samt et emne som har fokus på systemtenkning og tverrfaglig ingeniørarbeid

«Programfaglig basis» er gruppen av emner som legger et solid grunnlag for de etterfølgende emnene i studiet. Emnene her er "Elektro", «Fysikk», «Kjemi», «Statistikk og økonomi» og «Matematiske metoder 2».

«Teknisk spesialisering» er den tredje emnegruppen og sikrer spesialiseringen i graden, men kjernefag inngår også her. Emnegruppen består hovedsakelig av videregående emner på bachelornivå, med unntak av programmering og informasjonssikkerhet som er innføringsemner. Eksempler er: «Operativsystemer», «Datakommunikasjon», «Signalbehandling» og «Telekommunikasjon». Til slutt i studiet kommer Bacheloroppgaven.

«Valgfrie emner» gir studentene mulighet til å velge både bredde, dybde og spesialisering. Her velger man en av to fordypninger innen teknisk fagområde, «Militære IKT-systemer» eller «Cyberoperasjoner». De siste emnene i denne gruppen (er obligatoriske emner) er «Rolle og kommunikasjon» og «Cybermakt», som er et meget sentrale emner i forhold til fremtidig militær yrkesutøvelse.

Innledning

Dette studiet er et av to studier som må gjennomføres og bestås på Cyberingeniørskolen. Det andre studiet finner du her. Utdanningen ved Cyberingeniørskolen, som består av disse to studiene har en varighet på 6 semester (3 år).

Cyberingeniøren etablerer og opprettholder militære avdelingers evne til å  benytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi under alle forhold. Hun er en robust soldat med god forståelse av taktisk situasjon og den overordnede konteksten operasjonen foregår i. Ingeniøren gjør gode vurderinger og beslutninger som resulterer i effektiv utnyttelse av teknologi  for å nå operative mål. 
En cyberingeniør kan tjenestegjøre  i alle forsvarsgrener og miljøer. Cyberingeniøren evner å etablere gode relasjoner, kommunisere og samarbeide med personell både fra eget og annet fagområde, samt på tvers av nasjonalitet.

Studiet ved FHS/Cyberingeniørskolen følger rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) i 2018.

Noen emner undervises av forelesere/lærere fra NTNU Gjøvik, de emner dette gjelder kommer fram av gjeldende emnebeskrivelser. Disse emnene vil følge FHS/CISK sine emnebeskrivelser og forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført studium kan/har kandidaten

  • bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget, med fordypning i elektroingeniørfaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, elektriske komponenter, kretser og systemer. Kandidaten har kunnskap om programvareutvikling, samt prinsipper for oppbygning og arkitektur for datasystemer og nettverk. Kandidaten har kunnskap om informasjons- og kommunikasjonsteknologi og cyberoperasjoner i en militær kontekst
  • grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning.
  • kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektro-, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, cyberingeniørens rolle i Forsvaret og i samfunnet, ledelse av militære Communication and Information Systems (CIS) støtte og cyberoperasjoner, cybermakt og konsekvenser av utvikling og anvendelse av teknologi.
  • kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor sitt fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektro-, informasjons- og kommunikasjonsteknologifaget.
  • oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med relevante avdelinger i Forsvaret, fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

Etter fullført studium kan/har kandidaten

  • anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektro-, informasjons- og kommunikasjonsteknologifaget og begrunne sine valg.
  • anvende fagrelevant programvare, har bred ingeniørfaglig digital kompetanse og grunnleggende, relevante programmeringsferdigheter.
  • arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, instrumenter, samt andre relevante metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.
  • finne, planlegge, koordinere og gjennomføre konfigurasjon, installasjon, drift, forsvar av nettverk og informasjonsinfrastruktur, og andre ingeniørfaglige prosjekter, forsøk og eksperimenter, både selvstendig og i team.
  • finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
  • kan gjennomføre utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige produkter, systemer og løsninger, til Forsvarets og samfunnets nytte. Kandidaten kan dessuten bidra til nytenkning, innovative og effektive løsninger, også under stressede situasjoner og ved mangel på ressurser. 

Generell kompetanse

Etter fullført studium kan/har kandidaten

  • utøve sin profesjon innenfor en militær infrastruktur, hvor særskilte krav stilles, som forsvarbarhet, tilgjengelighet, pålitelighet, fysisk robusthet og mobilitet. Kandidaten forstår hvordan profesjonen utøves hensiktsmessig i relasjon til mennesker og ulike kulturer. Kandidaten har grunnleggende innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av profesjonsutøvelsen og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
  • identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
  • formidle elektrofaglig og informasjonsteknologisk kunnskap til ulike målgrupper både i og utenfor Forsvaret, skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning, konsekvens og operative effekt.
  • reflektere over, og utvikle, egen faglig utøvelse som cyberingeniør og leder i team og i en tverrfaglig sammenheng, samt tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. Kandidaten er bevisst sitt etiske og holdningsmessige ansvar ved håndtering av høygradert informasjon.
  • bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Organisering og arbeidsmåter

I studiet benyttes varierte undervisnings- og arbeidsformer. Felles for de fleste emner er forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske innleveringer og praksis.

Arbeids-, lærings-, og vurderingsformer

Studiet benytter ulike vurderingsformer, både tradisjonelle, som skriftlige og muntlige eksamener, og også vurderinger knyttet til praksisarenaer. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner som har obligatoriske arbeidskrav. Omfang, antall og form varierer mellom emnene.

Karaktersetting i ingeniøremnene
Studiet følger forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole. Hovedkarakterer (sluttkarakter i hvert enkelt emne) gis som bokstavkarakterer, A (best) - F (ikke bestått). Fastsettelse av hovedkarakter baseres på en prosentfordeling av delevalueringer som beskrevet under «vurderingsformer» i den enkelte emnebeskrivelse. Se samme forskrift når det gjelder beskrivelsen av hver enkelt karakter.

Plagiat
I henhold til «lov om opphavsrett til åndsverk m.v.» er det ikke lov til å presentere andres arbeid som sitt eget, plagiat, herunder også manglende kildehenvisning og/eller klar markering av sitat. Dette regnes som juks/fusk. Det vises til Åndsverksloven, Kunnskapsdepartementets rundskriv F-05-06,
Forskrift om felles klagenemd for behandling av klagesaker, Forvaltningsloven, Lov om universiteter og høyskoler, samt Forsvarets høgskoles egen eksamensforskrift. I tillegg er plagiat et brudd på Forsvarets verdigrunnlag, respekt, ansvar og mot. En skriftlig advarsel gis ved oppdagelse av plagiat. Ved gjentagelse vil dette medføre skoleråd.

Evaluering og kvalitetssikring

Det gjennomføres skriftlig og muntlig evaluering etter avsluttet emne og semester som en del av FHS kvalitetssikringssystem.

Sensorordning

Sensur og sensorordning gjennomføres i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Nasjonale føringer

FHS/CISK er underlagt bestemmelsene i Universitets- og høgskoleloven med de unntak som fremkommer av forskrift om delvis innlemmelse av Forsvarets høgskoler under lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høgskoler. Av sistnevnte fremkommer det at skolen er underlagt militær kommando, disiplinærmyndighet og regler for opptak til og beskikkelse fra militære skoler. Videre er studiet ved CISK underlagt forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Studieplanansvarlig: 
Geir Arne Bunde
Oddbjørn Pedersen
Forfattere: 
Geir Arne Bunde
Dag Kjønø
Oddbjørn Pedersen