OPS4101 Militære fellesoperasjoner 1

Emnekode: 
OPS4101
Kursnavn på engelsk: 
Joint Military Operations 1
Studieprogram: 
Master i militære studier
Credits: 
7,5
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Morten Andersen
Om emnet

Emnet skal gi studentene avanserte kunnskaper om og innsikt i relevante forhold som påvirker planlegging av militære fellesoperasjoner. Følgelig vil emnet vektlegge kritisk analyse av sentrale faktorer som påvirker anvendelsen av militære styrker og virkemidler i rammen av politiske føringer og strategiske mål. Det settes også søkelys på den planleggingsaktiviteten som gjennomføres på operasjonelt nivå – hvilke aktiviteter som inngår i og forhold som påvirker den militære problemløsningen på dette nivået. I dette perspektivet blir også sentrale aspekter omkring operasjonsmiljøet og hvordan ulike fellesfunksjoner understøtter arbeidet med å integrere, synkronisere og styre militære operasjoner behandlet.

Emnet deles inn i fire deltemaer:

  • Del 1 – Strategiske omgivelser: Emnets første del (en uke) setter søkelyset på utvalgte deler av de strategiske omgivelsene i Norge og NATO. Hensikten med dette er å gi studentene en fordypet innsikt og kunnskap omkring ansvar, myndighet og oppgaver som er tillagt disse, og hvordan disse evner å støtte oppunder arbeidet på det militærstrategiske kommandonivået.
  • Del 2 – Militær problemløsning: Emnets andre del (en uke) retter fokus mot militær problemløsning på strategisk og operasjonelt nivå. Det sentrale utgangspunkt vil være en analyse av NATOs doktrine for planlegging av operasjoner (AJP-5), der studentene vil diskutere og problematisere sentrale begreper og delprosesser på veien mot å forstå problemet og det tilhørende militære oppdraget, og hvilke handlingsalternativer som kan utvikles og velges.
  • Del 3 – Operasjonsmiljøet og dets innvirkning på militære styrkers muligheter og begrensninger: Emnets tredje del (en uker) setter fokus på dagens og morgensdagens operasjonsmiljø, og hvilke forhold og faktorer (Operational Factors) som påvirker de militære styrkenes muligheter og begrensninger under gjennomføringen av en fellesoperasjon. Dette omfatter historiske studier, i kombinasjon med globale trendanalyser, for å forstå hvordan dagens og morgendagens operasjonsmiljø påvirker militære styrker og militære operasjoner, inkludert ulike perspektiver på statlige og ikke-statlige aktørers motiver og strategier, kulturforståelse, og i rammen av Protection of Civilians – etiske spørsmål og dilemmaer og sivilmilitært samarbeid.
  • Del 4 – Militærstrategisk analyse og tenkning omkring anvendelse av militære styrker: Emnets siste og fjerde del (to uker) retter fokuset på militære fellesoperasjoner i rammen av politikk, militærstrategi, jus og etikk. Denne delen innledes med en introduksjon av sentrale elementer og faktorer som inngår i en militærstrategisk analyse (SACEUR Strategic Assessment - SSA), og deretter anvendes dette som grunnlag for å analysere ulike militærstrategier (Military Response Options - MRO) og bruk av militære styrker i rammen av NATO.

Militære fellesoperasjoner – del 1 bygger videre på emnet Politikk, strategi og militærmakt, og søker å sette studentene i stand til å forstå og kritisk reflektere omkring det operasjonelle nivåets rolle og oppgaver knyttet til utvikling av ulike strategiske mål og handlingsalternativer for bruk av militære styrker. Emnet gir også studentene det teoretiske og analytiske grunnlaget for gjennomføringen av det etterfølgende praktiske innrettede emnet Militære fellesoperasjoner – del 2.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter endt emne skal studenten ha:

  1. inngående kunnskap om militære styrkers rolle og prinsipielle anvendelse i samspill med andre politiske maktmidler (Instruments of Power) og aktører i et konfliktområde.
  2. avansert kunnskap om hvilke faktorer som påvirker planlegging, ledelse og gjennomføring av militære operasjoner i et operasjonsmiljø.

Ferdigheter

Etter endt emne kan studenten:

  1. analysere militærstrategiske valg (militærstrategi), operasjonskonsepter og gjeldende doktriner innenfor militære fellesoperasjoner.
  2. analysere og kritisk reflektere omkring hvordan forhold som politikk, militærstrategi, rettslige rammer og etikk påvirker planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner.
  3. analysere og forholde seg kritisk til teoretisk og praktisk militær problemløsning.

Generell kompetanse

Etter endt emne kan studenten:

  1. anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å kommunisere omkring faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner knyttet til anvendelse av militærmakt, både med andre spesialister innenfor fagområdet og til allmennheten.
Praktisk organisering og arbeidsformer

Undervisningen i emnet Militære fellesoperasjoner – del 1 bygges opp av fire ulike tematiske deler. Alle delene er i hovedsak teoretisk innrettet, og består i tillegg til plenumsundervisning av gruppediskusjoner, seminarer og selvstudium.

Den første delen (første uke) handler om å sette studentene inn i sentrale problemstillinger knyttet til de militærstrategiske omgivelsene i Norge. Dette omfatter dagsbesøk til Etterretningstjenesten (E) og Forsvarsstaben/Operasjonsavdelingen (FST/O), og et todagers besøk til Forsvarets operasjonelle hovedkvarter (FOH). Hensikten med disse besøkene er å gi studentene en innsikt i de ulike enhetenes ansvar, oppgaver og arbeidsprosess, og sentrale problemstillinger knyttet til dette. I tillegg vil besøket til FOH inneholde en «Table-top» omkring sentrale problemstillinger knyttet til nasjonal krisehåndtering.

Emnets andre del (andre uke) vil i sin helhet omhandle militær problemløsning og tilnærming til operasjonsplanlegging på militærstrategisk og operasjonelt nivå. I dette vil studentene analyserer NATOs planleggingsdoktrine (AJP-5). Uken starter med introduksjonsforelesninger om militære doktriners rolle og funksjon, og sentrale elementer knyttet til den militære problemløsningstilnærmingen. I tillegg vil studentene i begynnelsen av uken gjennomføre en introduksjon og samsnakking i de fem nye studentgruppene, som er sammensatt av et antall stabsstudenter og emnestudenter. Deretter gjennomfører studentene individuelle forberedelser til gruppearbeid/seminar som blir gjennomført torsdag i denne uken. Uken avsluttes med at studentene ferdigstiller og innleverer et arbeidskrav.

Emnets tredje del (tredje uke) setter et spesielt søkelys på operasjonsmiljøet, og hvilke sentrale faktorer i dette som påvirker anvendelsen av militære styrker. Med utgangspunkt i trender og utvikling skal studentene eksponeres for hvordan ulike aktører, «den menneskelige dimensjonen», rettslige rammer og etiske problemstillinger og vurderinger innvirker på den militære oppdragsløsningen– og hvilke rammer dette legger for gjennomføringen av fellesoperasjoner. I denne sammenheng vil studentene også få et innblikk i ulike sivile aktørers perspektiv på konfliktløsning og samhandling med militære styrker i et operasjonsområde. For å tilrettelegge for en dypere analyse og refleksjon vil studentene i slutten av denne tredje uken gjennomføre et seminar der sentrale problemstillinger knyttet til disse forholdene vil bli diskutert, og hvordan rammeverket Joint Functions kan anvendes for å identifisere militære oppgaver og behov for spesielle kapabiliteter og kapasiteter under planlegging av en fellesoperasjon. Som avslutning på uken innleverer studentene emnets andre arbeidskrav.

I emnets fjerde del (fjerde uke) settes fokus på utvalgte deler av den militærstrategiske planleggingen i NATO. Dette omfatter en innledende forelesning omkring rettslige rammer for anvendelse av militærmakt, og deretter en orientering og problematisering omkring etterretnings rolle og funksjon på militærstrategisk nivå i NATO. Som en opptakt til studentenes analyse av SACEUR’s Strategic Assessment (SSA), som studentene vil gjennomføre i løpet av denne uken, vil studentene få en innledende orientering om konflikten i Zoran Sea – med hovedvekt på politiske perspektiver og målsettinger. Denne siste delen avsluttes med at studentene etablere seg som plangrupper i et operasjonelt hovedkvarter, og gjennomføre en analyse av ulike militærstrategiske valg (Military Response Options). Denne analysen oppsummerer studentgruppene gjennom å utarbeide en tilbakemelding til militærstrategisk nivå i form av et Operational Advice. Som siste element i denne uken gjennomfører studentene en emnesyntese.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Totalt antall sider (anvist) pensum er 662 sider.

Andersen, M. (2016). Hva er fellesoperasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 21-28 (8 s.).

Andersen, Morten (2016). Militære doktriner – effektive styringsdokumenter eller teoretiske støvsamlere? Kungl Krigsvetenskapsakademiens Handlingar och Tidskrift, Nr 2/2016, s. 15-46 (31 sider).

Andersen, M. og Ydstebø P. (2016). Hva er operasjonskunst. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 29-41 (13 s.).

Beadle, Disen, Nyhamar, Bostad (2019). Globale trender mot 2014 – et oppdatert fremtidsbilde. FFI-rapport 19/00045, s. 14-76 (62 s.).

Berntsen, T. A. og Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.),Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 105-125 (21 s.).

Christensen, M.M., Haugegaard, R. Linnet, P.M. (2014). War amongst the people and the absent enemy: towards a cultural paradigm shift? København: Royal Danish Defence College (12 s.).

Cook, M. L. (2015). The Role of the Military in the Decision to Use Armed Force. I J.T. Johnson & F. Patterson (Red.), The Ashgate Research Companion to Military Ethics. Burlington: Ashgate, s. 49-56 (8 s.).

Erichsen, Olaf P. og Mathisen, Harald H. (2016). Cyberoperasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 345-358 (13 s.).

Holen, S.V. (2020) Civilians under Attack: Diverging Threat Perspectives. I Enstad, K. & Holmes-Eber, P. (eds.), Warriors or Peacekeepers?: Building military cultural competence. Springer (21 s.).

Holen, S. V. og Vermeij, L. (2017). Combatting Conflict-Related Sexual Violence. NATO Review. Published 26.10.2017 (6 s.).

Johansen, S. R. og Staib, J. T. (2016). Operasjonell rett. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 475-499 (25 s.).

Kahneman, D. (2012). Thinking, fast and slow. Penguin classic, s, 3-15 og 19-30 (23 s.).

Kaldor, M. (2013). In defence of new wars. Stability: International Journal of Security and Development, 2 (1) (12 s.)

Karlsen, Geir Hågen. (2016). Strategisk kommunikasjon: NATOs modell for informasjon og påvirkning. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 291-316 (25 s.).

Libyautvalget (2018). Evaluering av norsk deltagelse i Libya-operasjonene i 2011. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, s. 48-63 (15 sider).

Lindqvist, Kjeksrud, Nyqvist og Beadle (2020). Human security and the role of the military. E-læringspakke utviklet ved FHS. 4-6 videoleksjoner a 10 minutter.

Muggah, R. og Sullivan, J.P. (2018). The Coming Crime Wars. Foreign Policy (7 s.)

NATO (2013). Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive (COPD Interim V2.0). Brussels: NATO, s. 1-1 – 1-17, 2-2 – 2-10, 3-8 – 3-49 og 4-24 – 4-31 (71 s.).

NATO (201X). AJP-3 (C). Allied Joint Doctrine for the Conduct of Operations – Edition C Version 1. Brussels: NATO, s. 1-1 – 1-45 og B-1 – B-5 (48 sider).

NATO (2010). AJP-3.4 (A), Allied Joint Doctrine for Non-Article 5 Crisis Response Operations. Brussels: NATO Standardization Agency, kapittel 1, 2 og 3 (41 sider).

NATO (201X). AJP-5 (A), Allied Joint Doctrine for the Planning of Operations (Edition A Version 1). Brussels, NATO, s. 1-1 – 4-37, A-1 – B-14 (70 sider).

NATO (2003). MC 362/1, NATO Rules of engagement, Brussels, s. 2-10 (9 s.).

Norheim-Martinsen, P., Nyhamar, T. (2015). International Military Operations in the 21st Century: Global trends and the future of intervention. Abigdon: Reutledge, s.1-37, 91-92 og 215-230 (54 s.).

UK Development; Concept and Doctrine Centre (2011). Decision-Making and Problem Solving: Human and Organisational Factors (Joint Doctrine Note 3/11). Shrivenham, Swindon: UK Ministry of Defence, s. 1-1 – 1-5 (4 sider).

UK Development; Concept and Doctrine Centre (2016). Understanding and Decision-Making. Shrivenham, Swindon: UK Ministry of Defence, s. 3-18 (15 sider).

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet 2 2RequiredI emnet OPS4101 FOPS 1 inngår to arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent, og som må være godkjent for at studenten skal få innleveringsmappen vurdert.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Antall arbeidskrav: 2
Påkrevde arbeidskrav: 2
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:I emnet OPS4101 FOPS 1 inngår to arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent, og som må være godkjent for at studenten skal få innleveringsmappen vurdert.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
MappevurderingIndividuell -A-F100%Not requiredVurderingsformen i emnet inngår i en felles mappeinnlevering for emnene grenvis fordypning (OPS4201/OPS4301/OPS4401), FOPS 1 (OPS4101) og FOPS 2 (OPS4102). Innleveringsmappen for den enkelte student omfatter de emner denne skal gjennomføre i tråd med egen utdanningsplan. De enkelte arbeidskrav i de gjennomførte emner må være vurdert til godkjent for å få innleveringsmappen vurdert.
Vurderinger:
Vurderingsform:Mappevurdering
Gruppering:Individuell
Varighet:
Varighetstype:-
Karakterskala:A-F
Andel:100%
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Vurderingsformen i emnet inngår i en felles mappeinnlevering for emnene grenvis fordypning (OPS4201/OPS4301/OPS4401), FOPS 1 (OPS4101) og FOPS 2 (OPS4102). Innleveringsmappen for den enkelte student omfatter de emner denne skal gjennomføre i tråd med egen utdanningsplan. De enkelte arbeidskrav i de gjennomførte emner må være vurdert til godkjent for å få innleveringsmappen vurdert.
Hjelpemidler: