OPS3101 Grunnleggende fellesoperasjoner

Emnekode: 
OPS3101
Kursnavn på engelsk: 
Basic Joint Operations
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Øistein Bauer
Om emnet

Evne til å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner er eksistensberettigelsen til alle offiserer, og er selve kjernevirksomheten i Forsvaret. Det å kunne anvende kunnskaper og innsikt om relevante forhold som påvirker planlegging og gjennomføring av militære operasjoner er helt sentralt i den militære profesjonen. Innenfor dette perspektivet fokuserer emnet Grunnleggende fellesoperasjoner på grunnleggende kunnskap og forståelse for anvendelse av militærmakt (militære styrker og virkemidler) i en fellesoperativ ramme. I dette vil kadettene bli introdusert til aktuelle militærteoretiske perspektiver, operasjonskonsepter og doktriner som grunnlag for å forstå militære styrkers muligheter og begrensninger i en fellesoperativ ramme.

Emnet Grunnleggende fellesoperasjoner har til hensikt å skape et grunnleggende kunnskapsnivå og forståelse for hva militære fellesoperasjoner er, og hvilke hovedutfordringer som er knyttet til fellesoperativt samvirke i en nasjonal kontekst. Fokuset i modulen legges på en grunnleggende forståelse for hvordan forsvarsgrenenes styrker bidrar og skaper effekter i en fellesoperasjon, og hvilke utfordringer som er knyttet til militære styrkers samvirke med sivile aktører i et operasjonsområde. I tillegg vil emnet behandle grunnleggende problemstillinger knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner i en multinasjonal NATO-kontekst.

Ettersom militære fellesoperasjoner handler om samordning og integrering av militære styrker og innsatser fra to eller flere forsvarsgrener (land, sjø, luft og spesialstyrker), vil emnet introdusere sentrale faktorer som påvirker, og i enkelte tilfeller motvirker, effekten av en slik foretrukken fellesoperativ tilnærming. Sentrale aspekter og teorier omkring hva land-, sjø- og luftmakt er blir derfor behandlet for å forstå hva som definerer, preger og former de ulike forsvarsgrenenes kultur og særegenheter.

I og med at fellesoperasjoner og fellesoperativ tenkning (Jointness) er et forholdsvis nytt fenomen i et historisk perspektiv, vil emnet også behandlet fremveksten og sentrale begreper knyttet til denne tankegangen. I dette vil emnet behandle relevant teoriutvikling og historiske hendelser (tilfellestudier) i tidsperioden fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.

For offiserer som planlegger, leder og gjennomfører fellesoperasjoner, er det viktig at de kjenner til hvilke oppgaver de ulike (krigførings)nivåene taktisk, operasjonelt og strategisk har, og hvordan disse opererer innenfor de rammer som det politiske nivået har satt for de militære innsatsene. Sentralt i dette er kunnskap og forståelse omkring militærmaktens muligheter og begrensninger i hele konfliktspekteret. Emnet søker derfor å gi kadettene en grunnleggende innsikt i hvordan militære styrker kan anvendes mot ulike aktører som benytter både konvensjonelle og ukonvensjonelle strategier og virkemidler for å nå sine målsettinger.

Læringsutbytte

Generell kompetanse

Etter fullført emne kan kadetten selvstendig anvende teoretisk kunnskap ved å vise evne til kritisk tenkning og refleksjon rundt grunnleggende forhold ved militære fellesoperasjoner.

 

Kunnskap

Etter fullført emne har kadetten kunnskap om:

  1. den klassiske inndelingen av taktisk, operasjonelt, strategisk og politisk nivå.
  2. det operasjonelle nivåets funksjon.
  3. hvordan forsvarsgrensvise styrker bidrar i en fellesoperasjon.
  4. hvordan fellesfunksjoner understøtter arbeidet med å integrere, synkronisere og styre militære operasjoner.
  5. hvordan militære styrker samspiller med statlige og ikke- statlige organisasjoner og aktører.
  6. hvordan forhold som politikk, strategi, operasjonsmiljø, organisasjonsstruktur og -kultur, rettslige rammer og etikk påvirker planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner.
  7. nasjonal krisehåndtering i konfliktspekteret fra fred, via krise til krig, herunder Norges forhold til allierte.

Ferdighetsmål

Etter fullført emne skal kadetten være i stand til å:

  1. vurdere fordeler og utfordringer med fellesoperasjoner.
  2. vurdere militære styrkers muligheter og begrensninger i lys av kontekstuelle forhold som politikk, strategi, kultur, rettslige rammer og etikk.
  3. finne, vurdere og henvise til fagstoff knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner.
Praktisk organisering og arbeidsformer

Undervisningen i emnet Grunnleggende fellesoperasjoner bygges opp av 5 ulike temaer. Disse er (1) fellesoperasjoner og fellesoperativ tenkning, (2) krigføringsnivåer og den militære kommandostrukturen, (3) forsvarsgrensvise bidrag og fellesfunksjoner i en fellesoperasjon Alle temaer er i hovedsak teoretisk innrettet, og består i tillegg til plenumsundervisning av selvstudium, gruppediskusjoner og seminarer.

Emnets første tema (1 uke) behandler fenomenet fellesoperasjoner (Joint Operations) og hva som er sentrale elementer og begreper knyttet til fellesoperativ tenkning. I dette vil temaet gi en kort oversikt over fremveksten av disse begrepene i et historisk perspektiv, og hva som har formet utviklingen og tankene omkring dette fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag.

Emnets andre tema (1 uke) vil ta for seg militære krigføringsnivåer og den militære kommandostrukturen, både nasjonal og i NATO. Hensikten med dette er å gi kadettene kunnskap om hvilke oppgaver og roller disse har i forhold til planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner, og hvordan politiske målsettinger og strategiske føringer påvirker utøvelsen av dette.

I emnets tredje del (2 uker) settes fokuset på hva de ulike militære forsvarsgrensvise styrkene bidrar med i en fellesoperasjon, og hvordan fellesfunksjoner understøtter arbeidet med å integrere, synkronisere og styre militære operasjoner. I denne delen vil sentrale aspekter og teorier omkring hva som definerer, preger og former de ulike forsvarsgrenenes (land, sjø og luft) kultur og særegenheter bli behandlet. I denne delen vil kadettene jobbe i lagsgrupper, der de i rammen av en NATO artikkel V-operasjon (Iberiahalvøyen) og anvist litteratur skal utarbeide forslag til hva de ulike land-, sjø-, luft- og spesialstyrkene bidrar med i en fellesoperasjon, og hvordan fellesfunksjoner understøtter dette arbeidet. I denne delen vil også juridiske forhold og utfordringer knyttet til sivilmilitært samarbeid under planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner bli behandlet. Resultatene av dette arbeidet vil presenteres og diskuteres gruppevis i et gulvspill (Floorshow).

Emnets fjerde del (2 uker) fokuserer på analyser av ulike historiske hendelser (tilfellestudier), der hensikten er å identifisere hva de ulike forsvarsgrensvise styrker bidro med, og hvilke forhold som i stort påvirket gjennomføringen av disse. Sentrale etiske dilemmaer og problemstillinger vil bli belyst som del av disse historiske analysene.

Emnets avsluttende tema (1 uke) setter fokus på nasjonal krisehåndtering i konfliktspekteret fra fred, via krise til krig, og herunder Norges forhold til allierte. Sentralt i dette er en gjennomgang av Totalforsvarskonseptet og hvilke oppgaver og roller Forsvaret har som del av dette. Temaet vil spesielt behandle Forsvarets bistand til politiet, og hvilken støtte Forsvaret trenger fra det sivile samfunn i en sikkerhetspolitisk krise. Mye av denne undervisningen vil foregå som Table-top-øvelser i grupper, der kadettene vil diskutere og løse ulike caser i hele konfliktspekteret.

Pedagogisk modell

Hvert undervisningsuke starter med innledende forelesninger omkring sentrale temaer, der hensikten er å sette fokus og hjelpe kadettene i deres påfølgende egenstudier. Deretter gjennomfører kadettene egenstudier av pensumlitteraturen som forberedelser til gruppearbeid eller seminarer. I så stor utstrekning som mulig vil gruppearbeid knyttes opp mot gulvspill (Floorshow) og tilfellestudier. Hver undervisningsuke eller tema avsluttes med en oppsummering i form av en paneldebatt eller tilsvarende.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Tema 1 – Fellesoperasjoner og fellesoperativ tenkning

Anvist litteratur (199 sider):

Andersen, M. (2016). «Hva er fellesoperasjoner». I: Militære fellesoperasjoner – en innføring, redigert   av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 21-28 (8 s.).

Andersen, M. og Ydstebø P. (2016). «Hva er operasjonskunst». I: Militære fellesoperasjoner – en              innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 29-41 (13         s.).

Citino, Robert M. (2004), Blitzkrieg to Desert Storm – The Evolution of Operational Warfare, Kansas, s.   275-290. (15 s.).

Dinstein, Y. (2016). The Conduct of Hostilities under the law of International Armed Conflict, tredje utgave. Cambridge: Cambridge University Press, s. 102-117, 139-164 (40 s.).

Forsvarets stabsskole. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole,   s.63-83 (21 s.).

Hellestveit, C. og Nystuen, G. (2020). Krigens folkerett. Oslo: Universitetsforlaget, s. 82-126, 138-147 (54 s.).

Johansen, S. R. og Staib, J. T. (2016). «Operasjonell rett». I: Militære fellesoperasjoner – en innføring,     redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 475-504 (30 s.).

NATO (2017). AJP-01(E), Allied Joint Doctrine. Brussel: NATO, pkt. 1.1-1.9, 1.34-1-35,3.1 – 3.10, 4.1-4.4 og 4.11- 4.21 (14 s.).

NATO (2019). AJP-3(C), Conduct of Operations. Brussel: NATO, pkt. 1.1 – 1.10 og 1.26 (4 s.).

 

Støttelitteratur:

Beaumont, R. A. (1993). Joint military operations: A short history. Westport: Greenwoood Press, s.         148-155 og 172-174 (10 s.).

Fautua, D. (2000). «The paradox of joint culture». Joint Force Quarterly, 26(3), s. 81-86 (6 s.).

Forsvarets stabsskole. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole,   punktene 02001-02047 (14 s.).

Luttwak, E. N. (1987). Strategy: The logic of war and peace. Cambridge: Belknap, kapitlene 6 og 7 (30     s.).

Vego, M. N. (2008). «Major joint/combined operations». Joint Force Quartely, 48(1), s. 1-10 (10 s.).

 

Tema 2 – Krigføringsnivåer og den militære kommandostrukturen

Anvist litteratur (157 sider):

Andersen, M. og Johansen, H. (2016). «Kommandostrukturen og det operasjonelle nivå». I: Militære                 fellesoperasjoner – en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo:                Abstrakt Forlag, s. 43-56 (14 s.).

Berntsen, T. A., Tyreid, T. (2016). «Etikk og militære operasjoner». I: Militære fellesoperasjoner – en      innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 105-125 (21 s.).

Boddens Hosang, J.F.R. (2016). «Rules of Engagement and Targeting». I: Targeting: The Challenge of Modern Warfare, redigert av Ducheine, Paul A.L., Schmitt, Michael N. og Osinga, Frans P.B. Haag: T.M.C. Asser Press/Springer, s. 159-174 (15 s.).

Ekhaugen, L. og Hansen, B. T. (2016). «Comprehensive Approach – NATOs tilnærming». I: Militære                 fellesoperasjoner – en innføring, redigert av Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo:                Abstrakt Forlag, s. 127-139 (13 s.).

Forsvarets stabsskole. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, s.177 - 193 (17 s.).

Holen, S. V. (2020). Civilians Under Attack: Diverging Threat Perspectives. I Warriors or Peacekeepers? (s. 23-40). Springer.

Kjeksrud, S. et. al. (2016) Protecting civilians: Comparing organizational approaches. I Protection of Civilians (s. 88-108). Oxford University Press.

NATO (2017). AJP-01(E), Allied Joint Doctrine. Brussel: NATO, pkt. 1.20-1.27 (3 s.).

NATO (2018). AJP-3(C), Conduct of Operations. Brussel: NATO, pkt. 1.11 – 1.25, 1.67 – 1.81 og 3.1 – 3. (26 s.).

NATO (2003). MC 362/1, NATO Rules of engagement, Brussels, s. 2-10 (9 s.).

 

 

Tema 3 – Najonal krisehåndtering

Anvist litteratur (179 sider):

Beredskapslogistikk (K2) T. Hammervoll (20s)

Bjerga, K. I. (2019). «Forsvarets bistand til politiet». P.M. Norheim-Martinsen (Red.), Det nye totalforsvaret.

                Oslo: Gyldendal. (16 s.)

Endregard, M. (2019). «Totalforsvaret i et sivilt perspektiv». P.M. Norheim-Martinsen (Red.), Det nye

                totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (17 s.)

Forsvarsdepartementet. (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. PDF-versjon av 26. juni 2017. Oslo:

Norsk Lovtidend. (3s.) Hentet fra: https://lovdata.no/static/lovtidend/ltavd1/2017/sf-20170616-0789.pdf

Forsvarsdepartementet, Justis- og Beredskapsdepartementet (2018). Støtte og samarbeid. Oslo:  

Forsvarsdepartementet. Kapittel 2 og 3 (21s.). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf

Forsvarsstaben (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole. Pkt.        03019-03053. (20 s.).

Kjølberg, A. (2013). Hva er krisehåndtering? T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk      militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (24s.)

Norheim-Martinsen, P.M. (2019). «Introduksjon: Det nye Totalforsvaret – utviklingstrekk og utfordringer».

                P.M. Norheim-Martinsen (Red.), Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (9s.)

Thomstad, André Berg. (2016). Terrorangrepet i Oslo. Forsvarets håndhevelsesbistand og samarbeid med

                Oslo-politiet etter 22. juli. Oslo: Institutt for forsvarsstudier. Side 19-50. (31s.)

Thomstad, A.B. (2019) «Totalforsvaret i et militært perspektiv». P.M. Norheim-Martinsen (Red.), Det nye

                totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (18 s.)

 

 

Tema 4 – Styrkekomponenter og fellesfunksjoner

Anvist litteratur (245 sider):

Defence Logistics J.D.Smith (2018) Defence logistics definitions and framework (Kap 2, s.8-34)

Direktiv for logistikk (20 s)

Forsvaret. (2013). Etterretningsdoktrinen. Oslo: Forsvaret, side 5-35 (30 sider)

Forsvarets stabsskole. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Oslo: Forsvarets stabsskole, s. 97-176 (80 s.).

Gjørv, J. og Gjørv G. H. (2016). «CIMIC». I: Militære fellesoperasjoner – en innføring, redigert av                Morten Andersen og Geir Ødegaard. Oslo: Abstrakt Forlag, s. 329-344 (16 s.).

Logistikk planlegging: 4Ds (utvalgte sider 4D; JDP4-10 sider)

Military Logistics. Kress, M (2002) (Kap 1 og 2, 30s)

NATO (2017). AJP-01(E), Allied Joint Doctrine. Brussel: NATO, pkt. 4.5-4.10 (3 s.).

NATO (2019). AJP-3(C), Conduct of Operations. Brussel: NATO, pkt.1.27 – 1.36, 1.41 – 1.60, 1.64 – 1.66 og 2.1 – 2.32 (20 s.).

NATO (2003). MC 362/1, NATO Rules of engagement, Brussels, s. 2-10 (9 s.).

 

Støttelitteratur:

NATO (2013) Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive COPD Interim V2.0. Mons: Supreme Headquarters Allied Powers Europe. Chapter 4, Phase 3A and 3B.

NATO (2019). AJP-5 (A), Allied Joint Doctrine for the Planning of Operations (Edition A Version 2). Brussels, NATO, s. 3-1 – 4-50.

 

Tema 5 – Tilfellestudier

Anvist litteratur (280 sider):

Tilfellestudie Falkland 1982:

Adams, Valerie. (1984). Logistic Support of the Falklands Campaign. I RUSI, sep 1984, s. 43-49 (7s).

BR 1806. (1996). Annex B – The Falklands War 1982 from the Viewpoint of Doctrine. I British Maritime Doctrine. Norwich: Crown, s. 189-195 (7s).

Finlan, Alastair. (2002). British Special Forces and the Falklands Conflict. I Defense & Analysis Vol. 18, No 4, s. 319-332 (14 s).

Freedman, Lawrence. (2005). Kap 2: Response/Command Structure. I The Official History of the Falklands Campaign, Vol II. London: Routledge, s. 29-31 (4 s).

Freedman, Lawrence. (2005). Kap 5: First Assessments. I The Official History of the Falklands Campaign, Vol II. London: Routledge, s. 68-83 (15 s).

Freedman, Lawrence. (2005). Kap 48: Lessons. I The Official History of the Falklands Campaign, Vol II. London: Routledge, s. 722-735 (9 s).

Grove, Philip D. (2005). Falklands Conflict 1982. The Air War - A New Appraisal. I S. Badsey, R. Havers og M. Grove (Editors), The Falklands Conflict Twenty Years On. Oxon: Frank Cass, s. 265-281 (14 s).

Lane, A. Richard. (2000). The Fog of War – A Personal Experience of Leadership. I C. McCann og R. Pigeau (Editors). The Human in Command. New York: Kluwer Academic, s. 51-63 (13 s).

Prince, Stephen. (2002). British Command and Control in the Falklands Campaign. I Defense and Analysis Vol. 18, No 4, s. 333-349 (17 s).

Thompson, Julian. (2005). Force Projection and the Falklands Conflict. I S. Badsey, R. Havers og M. Grove (Editors), The Falklands Conflict Twenty Years On. Oxon: Frank Cass, s 81-98 (14 s).

Tilfellestudie Narvik 1940:

Rommetveit, K. (Editor) (1991). Forsvarsstudier 8/1991 - Narvik 1940 Five Nations War in The High North. Oslo: Institutt for Forsvarsstudier , s 5-171 (166 s).

Støttelitteratur:

NATO (2013) Allied Command Operations Comprehensive Operations Planning Directive COPD Interim V2.0. Mons: Supreme Headquarters Allied Powers Europe. Chapter 4, Phase 3A and 3B.

NATO (2019). AJP-5 (A), Allied Joint Doctrine for the Planning of Operations (Edition A Version 2). Brussels, NATO, s. 3-1 – 4-50.

 

 

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
HjemmeeksamenIndividuell3DagerA-F100Not requiredDette er en individuell skriftlig eksamen der studenten skal besvare et spørsmål som krever både redegjørelse og drøfting. Maksimalt antall ord er satt til 3000.Alle hjelpemidler tillatt.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:3
Varighetstype:Dager
Karakterskala:A-F
Andel:100
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Dette er en individuell skriftlig eksamen der studenten skal besvare et spørsmål som krever både redegjørelse og drøfting. Maksimalt antall ord er satt til 3000.
Hjelpemidler:Alle hjelpemidler tillatt.
Forfattere: 
Morten Andersen
Øistein Bauer