OPS2202 Taktisk samvirke

Emnekode: 
OPS2202
Kursnavn på engelsk: 
Combined Arms
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2020 Høst
Eksamenssemester: 
2020 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk, evt. Engelsk
Emneansvarlig: 
Eirik Thobiassen
Om emnet

Dette emnet skal gjøre kadetten i stand til å lede gjennomføring av militære operasjoner basert på egen planlegging - på taktisk nivå, i rammen av høyintensitetskrigføring. Det tar utgangspunkt i definisjonen av taktikk som kunsten og vitenskapen i bruken av militære styrker for å vinne trefningen. Taktisk samvirke, på engelsk kalt combined arms, vektlegger å skape dilemma for motstanderen. Taktikk omhandler trefningen og krever et bevisst resonnement, emnet fokuserer derfor på å utvikle fire ferdigheter hos kadetten: analyse, beslutningstaking, kommunikasjon og troppeføring.

Offiseren skal utvikle analytisk problemløsning. I rammen av taktikk handler dette om å analysere en situasjon for å identifisere og beskrive et taktisk problem. Analysen foregår ut ifra faktorene OLFETSR (Oppdrag, Lende, Fienden, Egne, Tid, Sivile og Risiko), introdusert i MILM1201 med fordypning i MILM1202.

Offiseren må ta hurtige beslutninger uten å gå i beslutningsfeller. Manøverorientert tilnærming, spesielt innenfor høyintensitetskrigøring, innebærer ambisjonen om et høyere operasjonstempo relativt til fienden. Hurtig beslutningstaking medfører derimot risikoen for å tenke intuitivt fremfor analytisk. Når det militære erfaringsgrunnlaget er begrenset vil intuitiv tenking i taktikk medføre en rekke beslutningsfeller. Emnet vil gjøre kadetten i stand til å bevisst kunne aktivisere en analytisk tankeprosess for å motvirke bias og beslutningsfeller.

Offiseren skal kommunisere beslutningene sine på en tydelig og troverdig måte. Beslutningene som tas utvikles til en plan som deretter er avhengig av å bli kommunisert tydelig for å ha effekt. Troppeføreren kommuniserer i hovedsak ansikt til ansikt eller over radio (på nett). Begge måtene å formidle informasjon på krever kjennskap til et militært format og standardiserte begrep. I tillegg, siden strid er preget av fysisk anstrengelse, redsel og friksjon, må denne kommunikasjonen oppfattes som troverdig av mottakere. Kommunikasjon av beslutninger, enten på et ordremøte eller under operasjonen, må dermed være en bevisst handling hvor også måten beslutninger kommuniseres på er gjennomtenkt.

Offiseren skal føre avdelingen sin i strid. Essensen i å lede operasjoner basert på egen planlegging dreier seg om å se at de beslutninger som er kommunisert blir gjennomført slik det var tenkt, såkalt troppeføring. Siden krig er en menneskelig aktivitet som utkjempes mellom to viljer i omgivelser preget av fornuft, følelser og tilfeldigheter er det viktig for kadetten å oppleve krigens påkjenninger på egen kropp. Like mye som vi ønsker å vinne trefningen vil også motstanderen søke det samme. Forutsetningene som ligger til grunn for planen kan derfor endre seg så mye at planen må justeres eller endres som følge av fiendens handlinger.  Evnen til å identifisere indikatorer på dette og fatte tiltak vil trenes i løpet av emnets varighet. Med større kjennskap til disse påkjenningene vil forventningene kadetten har til krig etter hvert sammenfatte mer med hvordan krig i realiteten er.

Emnet bygger på kadettenes grunnlag fra tidligere semestre, blant annet innen militær plan- og beslutningsprosess (PBP) fra MILM1202, samt manøvertenkning, militær teori og landmaktens doktrinelle grunnlag fra MILM1201. Emnet viderefører også fokuset på argumentasjon, særskilt vektlagt i OPS2201 – tema 3. Dette innebærer at emnet vil legge vekt på taktikkens kunst, som handler om diskusjon, kreativitet og variasjon.

Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for offiserens rolle og de krav som stilles i forbindelse med planlegging og ledelse av operasjoner i rammen av høyintensitetskrigføring. Ved å identifisere, løse og diskutere ulike taktiske problem i klasserommet, og gjennom å føre avdelinger på feltøvelse legges det et grunnlag for refleksjon knyttet til rollen som troppefører.

Militær trening er gjennomgående i emnets varighet og har tre fokusområder. I første omgang orientering og marsjtrening, deretter utvikling av egne treningsplaner. Emnet avsluttes med et tre til fire dagers mindsetkurs med fokus på mental trening, nærkamp og fysisk robusthet. 

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført emnet kan kadetten:

  • forklare hvordan ulike innsatsmidler kan anvendes for oppnå taktisk samvirke og hva dette innebærer i egen planlegging og gjennomføring av militære operasjoner
  • forklare hva som utgjør feltfunksjonene, og hva som inngår i disse
  • forklare forskjellige stridsformer i landoperasjoner

 

Ferdigheter

Etter fullført emnet kan kadetten:

  • anvende militær (analytisk) problemløsningsmetode, herunder plan- og beslutningsprosess (PBP)
  • fatte raske beslutninger med bevissthet om egne bias
  • kommunisere tydelig og troverdig ved hjelp av militære formater og standardiserte begreper, herunder fem-punkts ordre
  • utøve effektivt lederskap i gjennomføring av militære operasjoner
  • forstå manøverkrigføring og anvende kunnskapen til å planlegge og gjennomføre offensive og defensive operasjoner
  • anvende ulike innsatsmidler til å oppnå taktisk samvirke
  • løse taktiske problemer i forskjellige stridsformer i landoperasjoner

 

Generell kompetanse

Etter fullført emnet kan kadetten:

  • gjenkjenne og identifisere taktiske problemer som grunnlag for å fatte beslutninger og formidle disse på en overbevisende måte
  • identifisere nye, ulike og dynamiske taktiske problemer i høyintensitetsoperasjoner 
Praktisk organisering og arbeidsformer

Emnet legger vekt på å tilføre ferdigheter innen analytisk problemløsning for å veie opp for manglende relevant militær erfaring hos kadetten. Det legger også opp til utviklingen av selv-læring hos kadetten for å styrke profesjonell militær utdanning (PME) mellom Krigsskole og en evt. Stabsskole.

Emnet anvender en kombinasjon av egenstudier, forelesninger, seminarer og en rekke praktiske instruksjonsmetoder. Sistnevnte inkluderer taktiske beslutningsspill (TDG), modellbordsøvelser (STEX), taktisk ledertrener (simulator), taktisk øvelse uten tropp (TØUT) og én to-ukers feltøvelse. De ulike instruksjonsmetodene benyttes som grunnlag for å diskutere og belyse taktikk i militære operasjoner. Krigsspill og simulering brukes for å teste og gi tilbakemelding på ulike løsninger på taktiske problem. For å visualisere tankeprosessen til kadettene vektlegges argumentasjon ut ifra faktorene OLFETSR under hver metode. Visualiseringen skjer ved hjelp av argumentasjonsmodeller (fra PBP: fakta-vurdering-slutning) og tydeliggjøres gjennom muntlig og skriftlig formulering.

I løpet av emnets varighet vil størrelsen på enhetene som brukes i operasjoner gå fra tropp til bataljon, slik at kompleksiteten øker gradvis og flere verktøy for taktisk samvirke blir tilgjengelig. Fienden, som blir simulert av kadetter, vil gå fra å være skriptet til å bli tillatt fritt spillerom. Ved enkelte øvelser vil kommandospråket kunne være engelsk.

For å samstemme kadettens oppfatning av krig med virkeligheten vil simulatorsystemer benyttes på feltøvelser for å spille tilbake viktige hendelser. Der vil kadetter med føringsroller dele tanker om egne beslutninger under operasjoner. Ordremøter kan ved enkelte anledninger filmes for at kadetten skal kunne se seg selv fra mottakers perspektiv.

Emnet deles inn i 3 temaer: De tre første ukene skal svare på «Hva er taktikk?» og «Hva innebærer taktisk samvirke?» Deretter dreier fokuset seg mot defensive operasjoner etterfulgt av det siste temaet, offensive operasjoner.

Læringsprosjekter(LP), som en del av ledelse- og lederutvikling, er en del av emnet og kommer til uttrykk i læringsutbyttebeskrivelsene.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Supplerende opplysninger

 

 

Pensum

Kjernepensum

  • Boe, O., Kjørstad, O. & Werner-Hagen, K. (2012) Løytnanten og Krigen: Operativt Lederskap i Strid. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Boyd, J. (1976) Patterns of Conflict. [online]. Hentet fra: http://www.dnipogo.org/boyd/patterns_ppt.pdf.
  • British Army Director General Leadership (2014) Developing Leaders: A British Army Guide. Camberley, UK: The Royal Military Academy Sandhurst. [Online]. Hentet fra: http://www.ceptm.iue.edu.ar/pdf/ADR002383-developingLeaders.pdf.  Chapter 4, Appendix 3 and 4
  • Clausewitz, C. von (1989) On War. First paperback printing. Michael Eliot Howard & Peter Paret (eds.). Princeton, N.J: Princeton University Press. Book 1, Ch 3; Book 2, Ch 3; Book 3, Ch 6-12; Book 4, Ch 3. 
  • van Creveld, M. (2017) Tactics. Encyclopedia Britannica [online]. Hentet fra: https://www.britannica.com/topic/tactics
  • Diesen, S. (1994) Innføring i generell taktikk og strategi for Krigsskolen. Oslo: Krigsskolen.
  • Diesen, S. (1997) Manøverkrigføring: Kjerne og Konsekvenser. NMT 1997 (11). p.4-12
  • Diesen, S. (2012) Manøverkrigføring i det 21. århundre Del.1 - Er mekaniserte Styrkers Storhetstid Forbi? NMT 2/2012. Hentet fra https://issuu.com/ffi-/docs/nmt-2-2012
  • Diesen, S. (2012) Manøverkrigføring i det 21. århundre Del.2 - Er mekaniserte Styrkers Storhetstid Forbi? NMT 3/2012. Hentet fra https://issuu.com/ffi-/docs/nmt-3-2012
  • Doughty, R. A. (1977) The Art and Science of Tactics. Parameters. VII (3), 39–45. Hentet fra: https://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/a511602.pdf
  • Hansen & Løvland (2000) Taktikk: Stridsdriller eller tenking. NMT 2000(2). p.40-46
  • Hebditch, D. (2017) Planning, Fast and Slow: or how to make military planning work for you. Australian Army, Cove.org.au. [online]. Hentet fra: https://www.cove.org.au/wp-content/uploads/2017/12/MAJ-Hebditch-Planning-Fast-and-Slow.pdf
  • Henriksen, K. (2007) ‘The Rise and Fall of Manoeuvre Warfare: Landmilitær Doktrineutvikling i Norge etter 1980’, in Manøverkrigføring: Et militært universalmiddel? Amerikansk ‘Maneuver Warfare’ og norsk doktrineutvikling. Oslo Files. pp. 85–162. [online]. Hentet fra: http://hdl.handle.net/11250/99569
  • Heuser, B. (2016) ‘Theory and Practice, Art and Science in Warfare: An Etymological Note’, in War, Strategy and History. Essays in Honour of Professor Robert O’Neill. ANU Press. pp. 179–196. [online]. Hentet fra:  http://www.jstor.org/stable/j.ctt1dgn5sf.17
  • Kahneman, D. (2012) Thinking, fast and slow. London: Penguin Books. Kap 1-3 og 5
  • Kahneman, D. & Klein, G. (2009) Conditions for intuitive expertise: A failure to disagree. American Psychologist. [Online] 64 (6), 515–526. Hentet fra: https://www.fs.fed.us/rmrs/sites/default/files/Kahneman2009_ConditionsforIntuitiveExpertise_AFailureToDisagree.pdf
  • Kiszely, J. (1998) The meaning of manoeuvre. The RUSI Journal. 143 (6), 36–40.
  • Krulak, G. C. C. (1999) Cultivating Intuitive Decision-making. Marine Corps Gazette. 83 (5). Hentet fra: https://mca-marines.org/gazette/cultivating-intuitive-decisionmaking/  
  • Leonhard, R. R. (1994) The Art of Maneuver: Maneuver Warfare Theory and Airland Battle. California: Presidio Press.
  • Leonhard, R. R. (1998) The Principles of War for the Information Age. California: Presidio Press.
  • Lind, W. S. (1985) Maneuver Warfare Handbook. Westview special studies in military affairs. Boulder, Colorado: Westview Press. Kap 1-3
  • Ministry of Defence  (2011). Joint Doctrine Note 3/11 Decision-Making and Problem Solving: Human and Organisational Factors. Shrivenham, UK: Development, Concept and Doctrine Centre (DCDC). [Online]. Hentet fra: https://webarchive.nationalarchives.gov.uk/20121019145030/http://www.mod.uk/NR/rdonlyres/913D4EE0-8779-40E7-8203-74A02B22AD51/0/20110706JDN311_FINAL_WEBAWB.pdf Chapter 2
  • Owen, W. F. (2008) The Manoeuvre Warfare Fraud. The RUSI Journal. [Online] 153 (4), 62–67.
  • Picart, M. J. A. (1991) Expert Warfighters with Battlefield Vision. Military Review. LXXI (5), 51–60.
  • Reinwald, M. B. R. (2000) Tactical Intuition. Military Review. LXXXX (5), 79–88.
  • Van Riper, P. K. & Hoffman, F. G. (1998) Pursuing the Real Revolution in Military Affairs: Exploiting Knowledge-Based Warfare. National Security Studies Quarterly. 4 (3) (Summer 1998).
  • Rommel, E. (2014) Infanteriet Angriper. Oslo: Ares Forlag. Kap 8-9
  • Schmitt, J. F. (1994) Mastering tactics: a tactical decision game workbook. Quantico, Va.: Marine Corps Association.
  • Swift, E. (1922) The Development of the Applicatory Method of Military Instruction. The Military Engineer. 14 (73), 30–32.
  • Vego, M. (2007) Clausewitz's Schwerpunkt: Mistranslated from German - Misunderstood in English. Military Review. LXXXVII (1). 101-109.
  • Wyly, C. M. D. (1993) ‘Teaching Maneuver Warfare’, in Richard D. Hooker (ed.) Maneuver warfare: an anthology. Novato, CA: Presidio Press. p.248-269.

Doktriner

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Muntlig eksamenIndividuell -A-F Not requiredEmnet avsluttes med en individuell muntlig eksamen for å vurdere kadettens evne til å identifisere og løse et taktisk problem, samt formidle løsningen og situasjonsforståelsen. Ingen
Vurderinger:
Vurderingsform:Muntlig eksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:
Varighetstype:-
Karakterskala:A-F
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Emnet avsluttes med en individuell muntlig eksamen for å vurdere kadettens evne til å identifisere og løse et taktisk problem, samt formidle løsningen og situasjonsforståelsen.
Hjelpemidler: Ingen