Semestre

MILMA5530 Beredskap, krisehåndtering og asymmetriske trusler

Emnekode: 
MILMA5530
Kursnavn på engelsk: 
Beredskap, krisehåndtering og asymmetriske trusler en
Studieprogram: 
Master i militære studier (deltid)
Credits: 
10
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Anders G. Romarheim
Forkunnskapskrav

Emnet bygger videre på emne 1 og 2 i det samlingsbaserte masterløp. Innsikt i militærmaktens anvendelse i historisk og tradisjonell forstand, og i møte med det sivile samfunn, vil være en fordel. Forholdet mellom politi, sivilsamfunnet og justissektoren på den ene side, og Forsvaret på den andre, står også sentralt.

Om emnet

Gjennom emnet skal militærmakten analyseres innenfor en freds- og krisehåndteringsramme, med fokus på Forsvarets rolle i fred, kriser og i overgangen til krig. Skillet mellom krig og fred blir stadig mer uklart. Dette illustreres godt gjennom det moderniserte totalforsvarskonseptet. Forsvarets rolle i krisehåndtering, og i møte med asymmetriske trusler både hjemme og ute, kompliseres stadig.

Innenfor eget territorium er terrorisme den asymmetriske trussel som Vesten og Norge i størst grad må bekjempe, med politiet i den primære responsrolle. Emnet søker derfor å belyse sammenhengen mellom asymmetriske trusler på den ene siden, og statens anstrengelser innenfor beredskap og akutt krisehåndtering på den andre. Hvem eier krisen, og når får en nasjonal krise sikkerhetspolitiske dimensjoner? 

I tillegg vies cyberdomenet betydelig oppmerksomhet. I vår tid kan slike kriser oppstå og fremstå på nye måter ettersom cyber-feltet er i kontinuerlig endring. Cyber-angrep havner ofte i grenselandet mellom sivil og militær kriserespons. Cyberangrep er vanskelig å både oppdage og å attribuere til konkrete aktører. Systemforståelse og rolleforståelse, både på sivil og militær side, blir derfor nøkkelen til effektiv krisehåndtering også på cyberfeltet.

Læringsutbytte

Etter gjennomgått emne skal studenten
• ha inngående kunnskap om Norges system for beredskap og krisehåndtering, og ha deltatt i praktiske øvelser rettet mot å operere i dette systemet.
• ha inngående kunnskap om statens verktøykasse og sikkerhetsarkitektur i møte med asymmetriske trusler,
• ha utdypende teoretisk kunnskap om to asymmetriske trusler, henholdsvis terrorisme og cybertrusler.
• forstå forutsetningene for, og utviklingen av, det moderniserte totalforsvarskonseptet.
• kjenne styrker og svakheter ved Norges sikkerhetsarkitektur, inkludert implikasjonene av ministerstyre og silotenkning.
• kunne bidra til å utvikle planer for beredskap og krisehåndtering i Norge, og kunne bekle lederstillinger innen sikkerhets og beredskapsfeltet
• forstå Norges prinsipper for krisehåndtering og sektorprinsippet, og hva det innebærer å ha konstitusjonelt ansvar for et saksfelt.
• forstå hvordan terrorisme og cybertrusler oppstår og ha innsikt i hvilke mottiltak staten kan anvende når slike trusler skal håndteres og bekjempes.

 

Praktisk organisering og arbeidsformer

Det vil i løpet av emnet bli benyttet et bredt spekter arbeidsformer og læringsaktiviteter:
• Ekskursjoner –  til Norges mest sentrale aktører innen beredskap og krisehåndtering utgjør en sentral del av kurset. Dette gir oversikt og systemforståelse i dybden, og inkluderer aktører innen politi, forsvar, cyber og etteretning.
• Table-top øvelser – Studentene vil trenes i praktisk krisehåndtering på militæroperativt og politisk-strategisk nivå gjennom en heldags table-top øvelse.
• Forelesning i plenum – der faglærer eller gjesteforelesere fra operative sivile og militære avdelinger gjennom dialogbasert undervisning legger til rette for spørsmål, kommentarer og diskusjon.
• Case-studium – Studentene vil jobbe med felles case i grupper og enkelte leksjoner vil ta for seg ett enkelt case som utgangspunkt for diskusjoner om kriserespons.

 

Pensum

Emnet har ca. 800 sider pensum. Dette er delt inn i tre hovedemner.

 

Beredskap og krisehåndtering (ca. 254 s.)      

Bjerga, K. I., & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, Forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 3, (21 s.)

Boin, A., Hart, P., Stern, E., & Sundelius, B. (2005). The politics of crisis management: Public leadership under pressure. Cambridge: Cambridge University Press, s. 1-17 (17 s.) 

Diesen, S. (2013). Det militære instrument i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, Kap. 2 (8 s.)

Dyndal, G. L. (2010). Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget, s. 13-24 (11 s.) 

Engebretsen-Skaret, S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 8, s. 142–159 (14 s.)

Espenes, Ø. (2010). Forsvaret og Politiet: lovhjemler og «bistandsinstruksen». I G. L. Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 17, s. 277–296 (19 s.) 

Fitje, J. H., (2014). Forventninger til PST. I L. Hausken, S. R. Yazdani, & T. K. Haagensen (Red.), Fra terror til overvåkning: Overvåkning i Norge, et kritisk prospekt. Oslo: Vidarforlaget. (17 s.) 

Forsvarsdepartementet (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. Oslo: Forsvarsdepartementet. (3 s.)

Forsvarsdepartementet (2016). Forsvarets bistand til politiet, Oslo: Forsvarsdepartementet, kap1, 9, & 11 (10 s.)

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet (2015). Støtte og Samarbeid: En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: Forsvarsdepartementet (65 s.)

Heier, T. (2013). Mellom beroligelse og avskrekking: Forsvarets krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg, Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 4, s. 75-90 (16 s.)

Kjølberg, A. (2013). Hva er krisehåndtering? I T. Heier & A. Kjølberg (Red), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1, s. 21–42 (22 s.)

Smith, E. (2015). «Ministerstyre» - et hinder for samordning?  Nytt Norsk Tidsskrift, 32(3). s. 258–266 (8 s.). 

Tangen, A. (2010). Politiets sikkerhetstjeneste I G. L. Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget, Kap. 7, s.141–148 (8 s.)

Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 9, s. 160–174 (15 s.)

 

Terrorisme (278 s.)

Bjørgo, T. (2013). Strategies for preventing terrorism. New York: Macmillan, s. 1–20 (20 s.) 

Hoffman, B. (2006). Inside terrorism. New York: Columbia University Press, s. 1–41, s.197–229 (73 s.) 

Nesser, P. (2015). Islamist terrorism in Europe. London: Hurst, Introduction & kap. 9, s. 1–22, 267–296, (51 s.)  

Neumann, P.R. (2013). The Trouble with Radicalization. International Affairs, 89(4), s. 873–893, (21 s.) 

NOU 2016: 19. (2016). Samhandling for sikkerhet. Oslo: Departementenes servicesenter, kap. 3 til 4.4, s. 25–81 (56 s.)

Romarheim, A. (2013). Hva er terrorisme? I A. Jupskas (Red.), Akademiske perspektiver på 22. juli. Oslo: Akademika, s. 31-43. (12 s.) 

Thomstad, A. B. (2016). Terrorangrepet i Oslo. Oslo Files on Defence and Security, 01/2016, Oslo: Institutt for forsvarsstudier (45 s.).

 

Cybertrusselen (ca. 277 s.)

Johnsen, R. (2013). Cyberkrigføring og Forsvarets operative evne. Internasjonal politikk71(2), s. 241–257 (10 s.) 

Levite, A. & Perkovich, G. (2017). Understanding Cyber Conflict: 14 Analogies. Washington DC: Georgetown University Press.  Introduction & Chapter 1. s.1-30 (30 s.)

Lipton, E., Sanger, D.E. & Shane, S. (2016.) 'The Perfect Weapon: How Russian Cyberpower Invaded the U.S.', The New York Times, December 13, (12 s.)

Rid, T. (2012). Cyber War Will Not Take PlaceJournal of Strategic Studies35(1), 5–32 (28 s.) 

Sandvik, K. B. (2012). Cyberwar as an Issue of International Law (PRIO Policy Brief, 04/2012) (4 s.) 

Singer, P.W., & Friedman, A. (2014). Cybersecurity and cyberwar: What everyone needs to know. Oxford: Oxford University Press, s. 1–165, 247–256 (174 s.)

Zetter, K. (2011). ‘How Digital Detectives Dechiphered Stuxnet, The Most Menacing Malware in History’, Wired.com (19 s.)

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Øvinger11RequiredTable-top øvelse gjennomføres ved Luftkrigsskolen, Trondheim.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Antall arbeidskrav:1
Påkrevde arbeidskrav:1
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:Table-top øvelse gjennomføres ved Luftkrigsskolen, Trondheim.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Individuell fagoppgaveIndividuell -A-F50Not required
Skriftlig skoleeksamenIndividuell5TimerA-F50Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Individuell fagoppgave
Gruppering:Individuell
Varighet:
Varighetstype:-
Karakterskala:A-F
Andel:50
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:5
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:50
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Anders G. Romarheim
Magnus Håkenstad
Godkjent av: 
Dekan Kjell Inge Bjerga