MILM6410 Luftmakt

Emnekode: 
MILM6410
Kursnavn på engelsk: 
Luftmakt
Studieprogram: 
Samlingsbasert påbyggingsstudium av flygere og navigatører
Credits: 
30
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2021 Høst
2022 Vår
Eksamenssemester: 
2021 Høst
2022 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Minimum antall studenter: 
15
Maksimum antall studenter: 
24
Emneansvarlig: 
Ole Jørgen Maaø
Om emnet

Emnet skal gi elevene kunnskap om anvendelsen av luftmakt og luftoperasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Elevene skal få kunnskap om hvordan luftmakt kan og bør anvendes med utgangspunkt i teori og tidligere praksis, med særskilt blikk på norske luftmaktstrategiske utfordringer. Emnet skal gi kunnskap om den gjensidige påvirkningen mellom luftmakt og det politiske-, strategiske-, operasjonelle- og taktiske- nivået. Elevene skal få kunnskap om hvordan teknologi, folkerett og luftmakt gjensidig påvirker hverandre, samt gi innsikt i ledelse og planlegging av luftmilitære operasjoner.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført modul skal eleven ha:

  1. kunnskap om luftmaktens anvendelse i ulike typer konflikter, herunder det gjensidige forholdet mellom praksis og teoriutvikling
  2. kunnskap om hvordan ulike rammefaktorer og nivåer (fra strategisk til taktisk) påvirker utviklingen og anvendelsen av luftmakt, og hvordan de gjensidig påvirker hverandre
  3. kunnskap om Norges luftmaktstrategiske utfordringer
  4. innsikt i planlegging og ledelse av luftoperasjoner

 

Ferdigheter

Etter å ha fullført modulen skal eleven kunne:

  • formulere seg skriftlig og muntlig om luftmaktsrelaterte tema på en klar og tydelig måte, herunder avholde muntlige presentasjoner om luftmaktsrelaterte tema
  • lese, forstå og kritisk evaluere fagtekster og militære publikasjoner

Generell kompetanse

Etter å ha fullført modulen skal eleven kunne:

  • forstå sin egen rolle som luftmaktsutøver i en større sammenheng
  • formidle luftmaktens potensial og begrensninger, rammer og bruksområder for derigjennom å kunne bidra til ny kunnskap og utvikling av praksis
  • være bevisst etiske og juridiske konsekvenser av luftoperativ virksomhet
Praktisk organisering og arbeidsformer

Modulen gjennomføres som et samlingsbasert studium med fire samlinger i løpet av studieåret. Under og til noen av samlingene vil elevene få skriftlige oppgaver som skal løses. Samlingene gjennomføres som en blanding av forelesninger, gruppearbeid, selvstudium og praktiske øvelser. På samlingene vil det bli dratt veksler på elevenes erfaringer.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Supplerende opplysninger

Første samling

Samlingen har til hensikt å diskutere rammene for bruken av luftmakt. Her vil militær- og luftmaktsteori bli diskutert; hvordan påvirkes bruken av luftmakt av teori? Samlingen skal videre legge grunnlaget for å forstå hvorfor og hvordan luftmakt er et politisk verktøy, samt gi innsikt i hvordan folkerett, teknologi og luftmakt gjensidig påvirker hverandre.

Andre samling

Hensikten med denne samlingen er å studere bruken av luftmakt (i bred forstand) gjennom casestudier der perspektiver fra første samling videreutvikles. Her vil bruken av luftmakt i utvalgte konflikter bli belyst og diskutert. 

Tredje samling

Samlingen vil omhandle ledelse, planlegging og bruk av norsk luftmakt på taktisk/operasjonelt for å løse Norges luftmaktstrategiske utfordringer i en nasjonal ramme. I tillegg har samlingen til hensikt å belyse de nasjonale utfordringene ved bruk av luftmakt på politisk og strategisk nivå.

Fjerde samling

Fjerde samling skal jobbe videre med problemstillingene fra de tre foregående samlingene, og gjennom et scenariospill gi ny læring om luftmakt i både en nasjonal og internasjonal ramme, samt om luftmaktens rammeverk og hvordan dette innvirker på samtidige luftmilitære utfordringer.

    Pensum

    Ca 1430 sider pensum.

    Ca 150 sider dagsaktuelt stoff vil kunne komme i tillegg.

     

    Askvik, Ø. (2015). Utvikling av langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen – konsekvenser for Norges evne til avskrekking og forsvar mot angrep. Masteroppgave: Forsvarets Høyskole. 47-71. (22 sider)

    Beadle, A., Diesen, S. Nyhamar, T., Bostad, E. K. (2019). Globale trender mot 2040 – et oppdatert framtidsbilde. FFI-rapport 19/00045. 46-61. (15 sider)

    Cohen, E. A. & Keaney, T. A. (1995). Revolution in Warfare? Air Power in the Persian Gulf.  Annapolis: Naval Institute Press. 188-212. (24 sider)

    Drew, D. (1997) Air Theory, Air Force, and Low-Intensity Conflict: A Short Journey to Confusion I P. Meilinger (Red), The Paths of Heaven – The Evolution of Airpower Theory. Maxwell: Air University Press. 321-357. (36 sider)

    Echols, Brad (2020): Adaptive Basing for Air Forces: Theory and Challenges. STATEGEM 12. Juli, https://www.stratagem.no/adaptive-basing-for-air-forces-theory-and-challenges/ (10 sider)

    Espenes, Ø. (2017). Epilog: Aktøren, strukturen og handlingsrommet. I O. J. Maaø og S. Sanderød (Red), Luftforsvarets Historie – sett ovenfra. Trondheim: Fagbokforlaget. 358-372. (14 sider)

    Forsvaret (2013). Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets Høgskole. 27-44 og 219-236. (33 sider)

    Forsvaret (2018). Forsvarets doktrine i luftoperasjoner. Oslo: Forsvaret. 14-157 (143 sider)

    Forsvaret (2018). Stabshåndbok i luftmilitær planlegging. Luftforsvaret: Rygge. 11-111 (100 sider)

    Forsvarsdepartementet (2020): Prop. 62 S (2019-2020). Vilje til beredskap – evne til forsvar. Oslo: Forsvarsdepartementet. 17- 41 og 90 -92. (26 sider)

    Fredriksen, P., Solbakk K., og Steiro, T. J. (red. (2020): Klar til strid. Stamsund: Orkana Akademiske.

                Følgende kapitler

    • Henriksen, D.: Luftforsvaret, Libya og den «operasjonelle blindsone». 87-103 (16 sider)
    • Simonsen, S.: Målbekjempelse («Targeting») i et rettslig perspektiv. 105-137 (22 sider)
    • Solbakk, K.: Libya-operasjonen allianseforhold og allierte kampflybidrag. 35-59 (24 sider)
    • Solbakk, K.: Norske F-16 som en offensiv kapasitet. 61-85 (24 sider)

    Henriksrud, P. (2014). Norske jagerfly over Libya i 2011 Nasjonal kontroll i skarpe operasjoner? Militære Studier. Oslo: Forsvarets Stabsskole. 17-59 (42 sider)

    Heuser, B. (2010). In The evolution of Strategy, Thinking War from Antiquity to the Present. New York: Cambridge University Press. 297-350. (53 sider)

    Høiback, H. (2012) Hva er militærteori? I H. Høiback og P. Ydstebø (Red), Krigens Vitenskap – en innføring i militærteori. Oslo: Abstrakt Forlag. 31-77 (46 sider)

    Høiback, H. (2016): Norsk innsats med jagerfly over Libya – en beretning om pågangsmot, kompetanse og fravær av uflaks. I Armann, Ø. B: Flåtemakt og internasjonale operasjoner 1800 – 2013. Forsvarsmuseets skrifter nr. 14. Oslo: 07 Media. 46-75 (29 sider)

    Høiback, H. (2020) Hva skal vi med fortiden? Strategem 16. aug https://www.stratagem.no/hva-skal-vi-med-fortiden/ (1 side)

    Jonsson, M. og Dalsjö, R. (Red) (2020). Beyond Bursting Bubbles, Understanding the Full Spectrum of the Russian A2/AD threat and identifying Strategies for Counteraction. FOI.

                Følgende kapitler:

    • Jonsson, M. og Dalsjö, R.: Beyond Bursting Bubbles. 11-22 (11 sider)
    • Bronk, J.: Status and Future of Russian A2/AD Capabilities. 23-40 (17 sider)
    • Barrie, D.: Russian Air-to-air power: Re-make, Re-model. 41-54 (13 sider)
    • Meighan, J.: Adaptive and Dispersed Basing within an A2/AD Environment: Opportunities, Threats, and Concepts. 55-70 (15 sider)
    • Nielsen, A. P.: Defeating the A2/AD Umbrella – Concepts for Exploitation of Russia’s Operational Weakness. 95-108 (13 sider)
    • Lejins, I. A.: Thoughts on Fighting inside an Enemy A2/AD Bubble. 109-122 (13 sider)
    • Jonsson, M. og Dalsjö, R.: Where to, beyond the Bubbles? 193-210 (17 sider)

    Larssen, A. K. (2010) Beslutningsprosessen ved deltagelse i NATO-operasjoner – en oversikt. I Dyndal G. (Red). Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget. 189-212 (23 sider)

    Luftforsvarsstaben (2018). Mot et 5. generasjons luftforsvar – som gir full utnyttelse av nye kampfly. Rygge: Luftforsvarsstaben. (26 sider)

    Meilinger, P (1997). Air Targeting Strategies: An Overview. I R. P. Halllion (Red), Air power Confronts an Unstable World. London: Brassey’s. 51-80 (30 sider)

    NATO (2016). AJP 3.3, Allied Joint Doctrine for Air and Space Operations. Brussel: NATO Standardization Office. (70 sider)

    Olsen, J. A. (Red) (2018). Routledge Handbook of Air Power. Oxon: Routledge.

    Følgende kapitler:

    • Deptula, D. A.: Foreword. xvii-xix. (3 sider)
    • Olsen. J. A.: Introduction: The New Face of War. 1-9 (9 sider)
    • Lambeth. B. S.: Air power anatomy. 13-23 (10 sider)
    • Stephens, A.: Airpower and High Command. 24-34 (10 sider)
    • Meilinger, P. S.: Air power theory. 35-45 (10 sider)
    • Hallion, R. P.: Science, technology and air warfare. 46-57 (11 sider)
    • Biller, J.: Air power, international law and ethics. 58-69 (11 sider)
    • Gray, P.: Air power history. 70-80 (10 sider)
    • Henriksen, D.: Control of the air. 83-94 (11 sider)
    • Osinga, F.: Air strike. 95-106 (11 sider)
    • Dyndal, G. L.: Airborne intelligence, surveillance and reconnaissance. 107-117 (10 sider)
    • Owen, R. O.: Air mobility. 118-129 (11 sider)
    • McInnes, R.: Command and Control. 130-141 (11 sider)
    • Knighton, R.: Air power logistics. 142-152 (11 sider)
    • Smyth, H.: Air-land integration. 155-166 (11 sider)
    • Hallen, T.: Air-sea integration. 167-178 (11 sider)
    • Kiras, J. D.: Air-special operations integration. 179-190 (11 sider)
    • Dolman, E. C.: Air-space integration. 191-202 (11 sider)
    • Corum, J. S.: Air power in interagency operations. 215-225 (10 sider)
    • Clarke, M.: Combat air power and political effect. 229-239 (10 sider)
    • Mueller, K. P.: Deterrence and coercive diplomacy. 252-261 (11 sider)
    • Anrig C. A.: Air power in multinational operations. 262-273 (11 sider)

    Pape, R. A. (1997/1998). The Limits of Precision-Guided Air Power. Security Studies, 7 (2), 93-114. (21 sider)

    Phinney, T. R. (2014). Reflections on Operation Unified Protector. Joint Forces Quarterly, 73 (2). 86-92 (7 sider)

    Rekstad, J. E. (2018). P-8 and the Trilateral Partnership – The operational significance and influence on Norwegian security policy. Masteroppgave: Forsvarets Høyskole. 32-62. (30 sider)

    Sanderød, S. (2020). Geografiens betydning for Luftforsvarets utvikling. I K. E. Haug, O. J. Maaø og S. Sanderød (Red.), Alt henger sammen med Alt. Festskrift til Øistein Espenes på70-årsdagen. Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 37. 89-105. (16 sider)

    Simonsen, S (2020). Regjeringen og Forsvarets rettslige handlerett og handleplikt i nasjonale kriser. I Larssen A. K. og Dyndal. G. (Red) Strategisk ledelse i krise og krig – Det Norske Systemet. Oslo, Universitetsforlaget. 314-332. (18 sider)

    Sæveraas, T. (Red) (2012). «Norsk luftmakt over Libya -Suksess uten innflytelse?» Luftkrigsskolens skriftserie, 27.

    Følgende kapitler:

    • Dragsnes, J. G.: Trenger vi å forstå effekten av bomber vi slipper? Om operasjonell bruk av luftmakt. 47-56 (9 sider)
    • Nordskog, H. J.: Målvalg (targeting) og kommando og kontroll: Norges innflytelse. 103-109 (6 sider)
    • Bouchard, C.: Lessons learned from Operation Unified Protector – a Commander’s Perspective. 127-137 (10 sider)
    • Hart, S. L.: Operation Odyssey Dawn – planning, leading and executing. 139-147 (8 sider)
    • Haugen, T.: Libya 2011 – hva har vi lært som kan påvirke Luftforsvarets fremtid? 155-165 (10 sider)

    Tamnes, T. og Holtsmark S. G. (2014). The Geopolitics in the Arctic in historical perspective. I R. Tamnes og K. Offerdal (Red.), Geopolitics and Security in the Arctic. London: Routledge. 12-49. (37 sider)

    Toje, A. (2010). Norsk utenrikspolitikk – en kritikk. Nytt Norsk Tidsskrift 27 (1-2), 207-217. (10 sider)

    Tørrisplass, O. M. (2018). Deterrence and Crisis Stability – The F35 and Joint Strike Missile´s Effect on the Norwegian Security Policy Toward Russia. Scandinavian Journal of Military Studies, 1(1). 19-32. (23 sider)

    Warden, J. (2011). Strategy and Airpower. Air & Space Power Journal, 25, Spring. 64-76, (12 sider)

    VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
    MappevurderingIndividuellHele emnet SemesterA-F 15/30Not required Elevene skal i løpet av samling 1, 2 og 4, samt mellom samling 2 og 3 produsere korte poengterte tekster omkring stoff fra undervisningen og/eller pensum. Tekstene kan også bygge på den enkeltes operative erfaring. Oppgavene vil bli tildelt av faglærer, men inneholde en viss valgfrihet. Til sammen vil disse fem tekstene inngå i den enkelte elevs arbeidsmappe. Elevene skal velge ut tre av disse tekstene og levere dem inn for vurdering i en presentasjonsmappe (etter siste samling), og det er denne presentasjonsmappen som vurderes.
    Skriftlig skoleeksamenIndividuell 4TimerA-F 7,5/30Not required Gjennomføres mot slutten av samling 4Alle
    Individuell muntlig eksamenIndividuell 30MinutterA-F 7,5/30Not requiredGjennomføres digitalt etter samling 4
    Vurderinger:
    Vurderingsform:Mappevurdering
    Gruppering:Individuell
    Varighet:Hele emnet
    Varighetstype:Semester
    Karakterskala:A-F
    Andel: 15/30
    Justerende muntlig:Not required
    Kommentar: Elevene skal i løpet av samling 1, 2 og 4, samt mellom samling 2 og 3 produsere korte poengterte tekster omkring stoff fra undervisningen og/eller pensum. Tekstene kan også bygge på den enkeltes operative erfaring. Oppgavene vil bli tildelt av faglærer, men inneholde en viss valgfrihet. Til sammen vil disse fem tekstene inngå i den enkelte elevs arbeidsmappe. Elevene skal velge ut tre av disse tekstene og levere dem inn for vurdering i en presentasjonsmappe (etter siste samling), og det er denne presentasjonsmappen som vurderes.
    Hjelpemidler:
    Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
    Gruppering:Individuell
    Varighet: 4
    Varighetstype:Timer
    Karakterskala:A-F
    Andel: 7,5/30
    Justerende muntlig:Not required
    Kommentar: Gjennomføres mot slutten av samling 4
    Hjelpemidler:Alle
    Vurderingsform:Individuell muntlig eksamen
    Gruppering:Individuell
    Varighet: 30
    Varighetstype:Minutter
    Karakterskala:A-F
    Andel: 7,5/30
    Justerende muntlig:Not required
    Kommentar:Gjennomføres digitalt etter samling 4
    Hjelpemidler:
    Forfattere: 
    Ole Jørgen Maaø
    Steinar Sanderød