Semestre

MILM4109 Militærmakt og teknologi

Emnekode: 
MILM4109
Kursnavn på engelsk: 
Military power and technology
Studieprogram: 
Master i militære studier
Credits: 
5
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2021 Vår
Eksamenssemester: 
2021 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk, evt. Engelsk
Emneansvarlig: 
Stig Tore Aannø
Om emnet

Emnet Militærmakt og teknologi skal gi studentene økt kunnskap om sammenhengene mellom militærmakt og teknologi. Emnet skal gi dypere forståelse av aktuelle teknologiske trender og hvordan disse kan påvirke krigens karakter og utviklingen av fremtidige operasjonskonsepter. Videre skal emne utvikle analytiske evner og bidra til kritisk tenkning omkring sammenhengen mellom forskning, hurtig teknologisk utvikling, forsvarsplanlegging (politikken) og operativ evne (militære operasjoner). Forsvarets operative evne avhenger av effektiv anvendelse av moderne teknologi. Dette forutsetter at utøvere innenfor den militære profesjonen og teknologer evner å samvirke på en effektiv måte. På bakgrunn av dette vil emnet også utforske og øke forståelsen for muligheter og utfordringer som oppstår i skjæringspunktet mellom operativ evne og effektiv teknologianvendelse.

Emnet deles inn i tre ulike tema:

Del I - Teknologi, trender og framtidsforskning

Den første delen har til hensikt å gi studentene økt kunnskap om hvilke muligheter, begrensninger og kognitive fallgruver som kan oppstå ved å benytte fremtidsforskning i strategiske planprosesser. Temaet vil også omfatte områder som systemtenkning, grunnleggende forskjeller mellom naturvitenskaplige- og samfunnsvitenskapelige metoder. Hovedtyngden vil være på økt forståelse for såkalte emerging disruptive technologies (EDT), og mulige konsekvenser av slik teknologiutvikling for Forsvarets operative evne i framtiden.

Del II - Militært entreprenørskap

Den andre delen fokuserer på entreprenørskap, innovasjon og nytenkning. Temaet har til hensikt å gi studenten forutsetning for å se eksisterende- og ny teknologi i relasjon til doktriner (operasjonskonsepter) og operativt planverk (faktisk anvendelse av teknologi og konsept). Temaet gir videre kunnskap om hvordan militærteknologisk innovasjon skjer, hvilke utfordringer som kan oppstå og hvordan dette området utvikler seg i norsk strategisk kontekst. Til slutt vil temaet også berøre etiske problemstillinger som kan oppstå ved anvendelse av ny teknologi.

Del III - War gaming

I den siste delen skal studentene utøve «militært entreprenørskap» ved å kombinere kunnskap om teknologi, trender, metoder og framtidsforskning. Hensikten er å konseptualisere nye militære kapabiliteter understøttet av de teknologiske trendene for å håndtere mulige strategisk scenarier. Emnet gjennomføres hovedsakelig som et «krigspill» der studentene arbeider i grupper.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten:

  • har inngående kunnskap om teknologiområder som forventes å ha sterk innflytelse på utviklingen av militærmakt.
  • har inngående kunnskap om ulike metoder for framtidsforskning og deres muligheter og begrensninger.
  • har inngående kunnskap om forsvarspesifikke kognitive fallgruver som kan oppstå i sammenheng med analyse av militære framtidsbehov.
  • har avansert kunnskap om hvordan teknologiske framskritt innenfor militærmakt påvirker det strategiske miljøet.

Ferdighet

Kandidaten:

  • kan analysere og tenke kritisk om hvordan teknologiutviklingen påvirket og endrer utøvelsen av militærmakt.
  • kan analysere  det strategiske miljøet og fremstille løsninger ved å kombinere fremvoksende teknologi med videreutvikling av doktriner og planer.
  • kan gjennomføre selvstendig, avgrenset forskning knyttet til militærmakt og teknologi under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
  • kan anvende metoder for framtidsforskning som verktøy i utviklingen av militærmakt.

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger knyttet til militærmakt og teknologi.
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor militærteknologi, både med spesialister og til allmenheten.
  • kan bidra til nytenking knyttet til anvendelse av teknologi i prosesser knyttet til konseptutvikling og doktrineutvikling og militær planlegging.  
Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

(totalt of 513 sider)

Andersson, J., Astell, M., Axberg, S., Brehmer, B., Brynielsson, J., Hagstedt, D. S., Nylander, M., Reberg, M., & Sivertun, Å. (2009). Lärobok i Militärteknik, vol. 3: Teknik till stöd för ledning. Försvarshögskolan, 37-52. http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:fhs:diva-134 (15s)

Andås, H. (2020). Emerging technology trends for defence and security (Nr. 20/01050). Forsvarets Forskningsinstitutt. https://www.ffi.no/en/publications-archive/emerging-technology-trends-fo... (50s)

Baram, G., & Ben-Israel, I. (2019). The Academic Reserve: Israel’s Fast Track to High-Tech Success. Israel Studies Review, 34(2), 75–91. https://doi.org/10.3167/isr.2019.340205 (16s)

Barry R. Posen. (1984). The Sources of Military Doctrine: France, Britain, and Germany Between the World Wars. Cornell University Press. http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=e000xww&AN=843731&... (20s)

Beadle, A. W. (2016). Å forske på Forsvaret i fremtiden. FFI-Rapport, 16/01810, 121. https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:2637/16-01810.pdf (92s)

Berntsen, T. A., Johansen, S. R., & Dyndal, G. L. (2016). Når dronene våkner: Autonome våpensystemer og robotisering av krig. s. 259-274 Cappelen Damm. (15s)

Biddle, S. (2010). Military Power: Explaining Victory and Defeat in Modern Battle. Princeton University Press 52-77. (15s)

Brose, C. (2019, mai 14). The New Revolution in Military Affairs. https://www.foreignaffairs.com/articles/2019-04-16/new-revolution-milita... (12s)

Echevarria, Antulio J., “The New Unequal Dialogue: Professional Military Advice in the Age of AI-Analytics,” Military Strategy Magazine, Volume 7, Issue 2, summer 2020, pages 4-8. (4s)Fra https://www.militarystrategymagazine.com/article/the-new-unequal-dialogu... (5s)

Forsvaret. (2018). Digitaliseringsstrategi for Forsvaret. Oslo: Forsvarsstaben. (15s)

Kjelsberg, R. (2017) Teknologi og Vitenskap – Historie, metode, etikk og miljø, Oslo: Universitetsforlaget 177-191. (14s)

Hammes, T. X. (2019). The Melians’ Revenge: How Small, Frontline, European States Can Employ Emerging Technology to Defend Against Russia (s. 16) [Issue brief]. Atlantic Council. https://www.atlanticcouncil.org/in-depth-research-reports/issue-brief/th... (11s)

Heier, T., & Mobech-Hanssen, B. E. (2020). Et forsvar i digital krise? Internasjonal Politikk, 78(3), 362–382. https://doi.org/10.23865/intpol.v78.2288 (20s)

Hæren. (2021). Morgendagens Hær—Konsept for utvikling av Hæren. Hæren. 1 – 17 https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/haeren/morgendagens-h... (13s)

Kollars, Nina A, Muller, Richard R, & Santora, Andrew. (2016). Learning to Fight and Fighting to Learn: Practitioners and the Role of Unit Publications in VIII Fighter Command 1943-1944. Journal of Strategic Studies, 39(7), 1044–1067. https://doi.org/10.1080/01402390.2016.1214577 (24s)

Luttwak, E. N. (2002). Strategy: The Logic of War and Peace, Revised and Enlarged Edition (2nd edition). Harvard University Press, 45-49. (4s)

M. W. Kirby. (2008). Operations Research in World War Two: Its Role in RAF Fighter Command. Military Operations Research (Alexandria, Va.), 13(1), 65–72. https://doi.org/10.5711/morj.13.1.65 (7s)

McCoy, K. (2021, mars 2). Building the Next Generation of Boyds, Hoppers, Krulaks and Pattons. Modern War Institute. https://mwi.usma.edu/building-the-next-generation-of-boyds-hoppers-krula... (3s)

Meyers, J. S., & Jackson, D. (2021, januar 18). The Faultline Between Futurists and Traditionalists in National Security. War on the Rocks. http://warontherocks.com/2021/01/the-faultline-between-futurists-and-tra... (3s)

Palmquist, M. S., Lapham, M. A., Miller, S., Chick, T., & Ozkaya, I. (2013). Parallel Worlds: Agile and Waterfall Differences and Similarities (Nr. ADA610501; s. 101). CARNEGIE-MELLON UNIV PITTSBURGH PA SOFTWARE ENGINEERING INST., 1-20 https://apps.dtic.mil/sti/citations/ADA610501 (20s)

Pinch, T. J., & Bijker, W. E. (1984). The Social Construction of Facts and Artefacts: Or How the Sociology of Science and the Sociology of Technology might Benefit Each Other. Social Studies of Science, 14(3), 399–441. https://doi.org/10.1177/030631284014003004 (35s)

Raska, M. (2020). The sixth RMA wave: Disruption in Military Affairs? Journal of Strategic Studies, 0(0), 1–24. https://doi.org/10.1080/01402390.2020.1848818 (24s)

Shimshoni, J. (1990). Technology, Military Advantage, and World War I: A Case for Military Entrepreneurship. International Security, 15(3), 187–215. https://doi.org/10.2307/2538911 (27s)

Work, R. O., & Grant, G. (2019). Beating the Americans at their Own Game: An Offset Strategy with Chinese Characteristics. Center for a New American Security. https://www.jstor.org/stable/resrep20403 (24s)

Zysk, K. (2020). Defence innovation and the 4th industrial revolution in Russia. Journal of Strategic Studies. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/01402390.2020.1856090 (29s)

Støttelitteratur:

Bjørk, H. M., Iversen, S., Skøelv, Å., & Sendstad, O. J. (2018). Videreutvikling av forsvarssektorens innovasjonsmodell (Nr. 18/01936; s. 91). https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:4243/18-01936.pdf

Forsvarsdepartementet. (2019). IKT-strategi for forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet https://www.regjeringen.no/contentassets/5818cac9676c45bba69b46f61081626...

Forsvarsstaben. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine.

Kranzberg, M. (1986). Technology and History: «Kranzberg’s Laws». The Johns Hopkins University Press and the Society for the History of Technology, Vol. 27(No. 3), 544–560. https://doi.org/10.2307/3105385 (16s)

Langtidsplanen for forsvarssektoren  " Evne til forsvar - vilje til beredskap"

Leighton, R. Editor (2006) Classic Feynman - Cargo Cult Science, p 490-497. New York, London: W. W. Norton  Company Ltd. https://www.youtube.com/watch?v=yvfAtIJbatg  (20 min)

Lin-Greenberg, E. (2020). Wargame of Drones: Remotely Piloted Aircraft and Crisis Escalation (SSRN Scholarly Paper ID 3288988). Social Science Research Network. https://doi.org/10.2139/ssrn.3288988

Lykke, A. F. (1989). Defining military strategy. Military Review, VOLUME LXIX-- May 1989-NO 5, 2–8.

U.S. Department of defence. (2018). Contracting Strategy for F-22 Modernization (Audit DODIG-2018-089). https://media.defense.gov/2018/Mar/26/2001894248/-1/-1/1/DODIG-2018-089.PDF

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Muntlig fremlegg 1 1RequiredEmnets siste tema gjennomføres som et «krigspill» og gruppearbeidet. Resultatet av dette arbeidet, presenteres gjennom et muntlig framlegg og presentasjon for øvrige studenter. Presentasjonen danner grunnlag for en påfølgende diskusjon og refleksjon. Det er krav til deltagelse i gruppearbeid for å avgi eksamen.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Muntlig fremlegg
Antall arbeidskrav: 1
Påkrevde arbeidskrav: 1
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:Emnets siste tema gjennomføres som et «krigspill» og gruppearbeidet. Resultatet av dette arbeidet, presenteres gjennom et muntlig framlegg og presentasjon for øvrige studenter. Presentasjonen danner grunnlag for en påfølgende diskusjon og refleksjon. Det er krav til deltagelse i gruppearbeid for å avgi eksamen.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
HjemmeeksamenIndividuell2Uke(r)Bestått / ikke bestått100 %Not requiredEmnet vurderes gjennom ett skriftlig arbeid. I det skriftlige arbeider utvikler kandidaten et selvstendig 2000 ords paper/essay som fokuserer på ett eller flere teknologiområder og deres presumtive innflytelse på militærmakt i framtiden. Problemstilling blir avklart/avtalt i løpet av emnets 2. uke. Det skriftlige arbeidet leveres ved emnets avslutning. Det vil bli gitt anledning for veiledning underveis. Det er forventet at studenter i dette arbeidet trekker inn kilder og litteratur utover ordinært pensum.
Vurderinger:
Vurderingsform:Hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:2
Varighetstype:Uke(r)
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Andel:100 %
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Emnet vurderes gjennom ett skriftlig arbeid. I det skriftlige arbeider utvikler kandidaten et selvstendig 2000 ords paper/essay som fokuserer på ett eller flere teknologiområder og deres presumtive innflytelse på militærmakt i framtiden. Problemstilling blir avklart/avtalt i løpet av emnets 2. uke. Det skriftlige arbeidet leveres ved emnets avslutning. Det vil bli gitt anledning for veiledning underveis. Det er forventet at studenter i dette arbeidet trekker inn kilder og litteratur utover ordinært pensum.
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Morten Flagestad