MILM4107 Valgemne FN-operasjoner

Emnekode: 
MILM4107
Kursnavn på engelsk: 
UN-Operations (elective course)
Studieprogram: 
Master i militære studier
Credits: 
5
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk, evt. Engelsk
Minimum antall studenter: 
4
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig: 
Rune Solberg
Forkunnskapskrav

Det forutsettes at studentene har gjennomført og bestått bachelorgrad eller har annen tilsvarende relevant kompetanse.

Om emnet

FN kritiseres ofte for å være lite egnet til å løse dagens konflikter. Men er det virkelig slik?

FN ble opprettet like etter andre verdenskrig for å unngå krig i fremtiden[1], og har fra 1948 gjennomført fredsoperasjoner i konfliktområder for å oppnå denne ambisjonen. Fredsoperasjonene har endret form etterhvert som konfliktene har endret karakter.

Tradisjonelt ble fredsbevarende styrker satt inn for å overvåke/bistå partene, gjerne stater, etter at en fredsavtale var inngått. I dag involveres FN med såkalte flerdimensjonale integrerte misjoner i komplekse konflikter der det ikke er en fred å bevare, med et mandat om å beskytte sivilbefolkningen (POC). FN har fått utvidete fullmakter i mandater fra Sikkerhetsrådet og gjennom robuste «Rules of Engagements» til å bruke militærmakt for å kunne implementere mandatene. Utfordringene dagens FN-misjon står overfor er derfor betydelige. FNs grunnleggende prinsipper for fredsbevaring (samtykke, upartiskhet og ikke-bruk av makt) blir stadig utfordret i møte med dagens konfliktbilde. I tillegg utsteder Sikkerhetsrådet ambisiøse mandater som FN-operasjonene ofte ikke har ressurser nok til å løse. Mandater med politiske ambisjoner, slik som stats- og nasjonsbygging, er andre oppgaver som har vist seg å være svært utfordrende for FN, på lik linje med andre regionale organisasjoner involvert i slike ambisiøse prosjekter. Til tross for store utfordringer vet vi at tilstedeværelsen av store FN-operasjoner har en konfliktdempende effekt.

Valgemnet FN-operasjoner vil ta for seg hvordan FN løser oppgaven med å ivareta internasjonal fred og sikkerhet, og vil gå dypt inn i de utfordringene FN står overfor som et resultat av endrede konfliktmønstre. Selv om fredsbevarende operasjoner vektlegges i emnet, vil FNs brede innsats for fred og sikkerhet gjennom andre typer innsats og virkemidler bli belyst.

Valgemnet vil tilnærme seg FN-operasjoner fra to perspektiver; et vertikalt og et horisontalt. I et vertikalt perspektiv vil vi studere FN-operasjoner fra det politiske nivået der målsettingene for hva som skal oppnås gis. Deretter vil vi studere det strategiske/operasjonelle nivået hvor strategien for handlingene på bakken utformes. Og så vil vi studere det taktiske nivået der operasjonene (handlingene) faktisk gjennomføres. Valgfaget vil også omhandle FN-operasjonene i et horisontalt perspektiv. Det vil si at den militære aktiviteten ses i sammenheng med mange andre aktørers aktivitet, hvor aktørenes politiske og militære målsettinger kompliserer operasjonsmiljøet.

Valgemnet FN-operasjoner deles i fire tema:

1)      FN som ide. Introduksjon.

Refleksjonsspørsmål:

1.       Hvordan kan FN forstås i et historisk perspektiv?

2.       Hvordan kan FN forstås i et sikkerhetspolitisk perspektiv?

3.       Hvilken rolle spille fredsoperasjoner i FNs kollektive sikkerhetssystem?

I det innledende temaet retter fokuset seg mot hvorfor FN ble etablert, hvilken rolle FN tok på seg etter andre verdenskrig, utviklingen under den kalde krigen og fremveksten av moderne fredsoperasjoner etter den kalde krigen.

Vi forsøker også å forstå FN i et sikkerhetspolitisk perspektiv, og ser nærmere på de dominerende teoriene for hvordan stater samhandler i sikkerhetsspørsmål.

Herunder diskuterer vi FN charterets rolle og betydning og bakgrunnen for de grunnleggende prinsippene for fredsbevaring.

2)      Mandat, policy og prinsipper.

Refleksjonsspørsmål:

1.       Gitt endret kontekst for væpnende konflikter etter den kalde krigen, hvordan reflekteres det i FNs mandat, policy og prinsipper?

2.       Hvordan skiller FNs tilnærming til operasjoner fra andre operasjonsformer?

Tema 2 fokuserer på hvordan endringer i operasjonsmiljøet har påvirket FNs tilnærming til

fredsbevaring, herunder mandater, policy, prinsipper, konsepter og kapabiliteter. Studentene gjennomfører to case-studier (Sør Sudan og Kongo) som belyser variasjoner innen fredsbevaring.

3)      Del 1: Virkemidler, effektivitet og begrensninger

Refleksjonsspørsmål:

1.       Hvilke virkemidler anvendes for å skape internasjonal fred og sikkerhet i rammen av FNs fredsoperasjoner?

2.       I hvilken grad bidrar militærmakt til å bevare internasjonal fred og sikkerhet?

3.       Hva begrenser effektiviteten i FNs fredsoperasjoner?

Del 2: Beskyttelse av sivile fra vold

Refleksjonsspørsmål:

1.       Hva menes med «menneskelig sikkerhet» i FNs fredsoperasjoner?

2.       I dag er oppfatningen at FN mislykkes med sin høyest prioriterte oppgave (POC). Stemmer dette, og hvorfor er det eventuelt slik?

3.       Hvordan kan militære beskytte sivile fra vold?

Beskyttelse av sivile er FNs viktigste oppgave i dag. Ofte blir FN kritisert for ikke å lykkes. Nyere funn fra forskningen indikerer at tilstedeværelsen av FN styrker demper konfliktnivået. Allikevel er det uklart hvordan militære styrker best kan brukes for å beskytte sivile fra væpnede aktører. Mange aktører er involvert i beskyttelse av sivile i FN operasjon, men mye av ansvaret skyves over på det militære. Vi diskuterer hvordan militærmakt best kan benyttes for effektiv beskyttelse av sivile.

4)      Syntese.

I den avsluttende delen vil studentene produsere et essay.

Valgemnet skal gi studentene forsknings- og erfarings basert kunnskap, ferdigheter og kompetanse om FNs integrerte fredsoperasjoner.

 

 

 

Læringsutbytte

Kunnskap

 

Etter fullført emne kan studenten:

 

-        Forstå ideen bak og opprinnelsen til FN, derav redegjøre for utvikling av FNs fredsoperasjoner i en historisk kontekst;

-        Forstå FN i et sikkerhetspolitisk perspektiv, med spesiell vekt på FNs fredsoperasjoner;

-        Forstå militærmaktens muligheter og begrensinger i gjennomføring av fredsoperasjoner, basert på militærteori og kunnskap om FNs prinsipper om bruk av makt.

 

Ferdigheter

 

Etter fullført emne kan studenten:

 

-        Kritisk analysere FNs fredsoperasjoner i et sikkerhetspolitisk perspektiv;

-        Kritisk analysere hvordan militærmakt kan anvendes i fredsoperasjoner for å støtte implementering av mandatet;

-        Analysere militærmaktens nytteverdi for beskyttelse av sivile fra voldelige aktører.

 

 

Generell kompetanse

 

Etter fullført emne kan studenten:

 

-        Kritisk reflektere over innretningen av dagens FN-operasjoner, og kunne bidra til nytenkning rundt gjennomføring av fredsbevarende operasjoner;

-        Kritisk reflektere over FN evne til å nå sin målsetting om å skape fred og stabilitet i verden;

-        Formidle kunnskap om FNs fredsoperasjoner i og utenfor forsvarssektoren.

Praktisk organisering og arbeidsformer

Valgemnet er inspirert av problembasert læring, og vil inneholde en blanding av selvstudium, forelesninger, gruppearbeid og presentasjoner.

Studentene vil gjennomføre studier av gjennomførte eller pågående FN-operasjoner, og det

planlegges med foredrag og vurderinger fra personell i pågående operasjoner (Skype tilsvarende).

Det vil være rom for at studentene kan diskutere ut fra egne erfaringer og forståelse av problemstillingene, samt tid til refleksjon og ettertanke.

Mandag:

1. økt: Studietid.

2. økt: Presentasjon av ukas problem med foredrag.

Tirsdag:

1. økt: Studietid.

2. økt: Studietid/forelesning.

Onsdag:

1. økt: Studietid.

2. økt: Studietid.

Torsdag:

1. økt: Seminar med veiledning.

2. økt: Studietid eller gruppearbeid.

Fredag:

1. økt: Studietid.

2. økt: Studietid.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Evaluering og kvalitetssikring

Vurderingsform: Mappeinnlevering.

Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått.

Supplerende opplysninger

Studenter på valgemnet er berettiget til å søke om økonomisk støtte til gjennomføring av feltarbeid knyttet til masteroppgave eller andre akademiske prosjekter. Vurderes på bakgrunn av faglig skisse. Henviser til programbeskrivelse av FOU program for FN-operasjoner ved Stabsskolen.

Pensum

Bellamy, Alex J. and Paul D. Williams (2013). The Politics and Challenges of Providing Peacekeepers. Introductory chapter. In Providing Peacekeepers — The Politics, Challenges, and Future of United Nations Peacekeeping Contributions. Bellamy and Williams (eds.). Oxford University Press. ISBN: 9780199672820. (23 sider)

Bellamy, Alex J. and Paul D. Williams (2004). Introduction: Thinking Anew about Peace Operations. International Peacekeeping. Vol. 11. No.1, pp. 1-15. (14 sider)

Coning, Cedric de, Mateja Peter and John Karlsrud (2018). United Nations Peace Operations in a Changing Global Order. Palgrave Macmillan. (ss. 1-19, 25-40, 45-62, 113-129, 133-150, 297-315) (102s).

Berdal, Mats (2016). The State of UN Peacekeeping: Lessons from Congo. Journal of Strategic Studies. 41:5. 721-750. 10.1080/01402390.2016.1215307. (29 sider)

Ferris, Elizabeth G. (2011).  . The UN and NGOs in Humanitarian Operations. Chapter 4. In The Politics of Protection — The Limits of Humanitarian Action. Brookings Institution Press. (35 sider).

Karlsrud, John (2015). The UN at war: examining the consequences of peace-enforcement mandates for the UN peacekeeping operations in the CAR, the DRC and Mali. Third World Quarterly. Vol. 36. Issue 1, pp. 40-54. (14 sider).

Kjeksrud, Stian (forthcoming, 2020). Using force to protect civilians: explaining outcomes of UN military protection operations. Draft article. Civil War. Routledge. (25 sider).

Koops, Joachim A., Norrie MacQueen, Thierry Tardy, and Paul D. Williams (2015). Introduction: The United Nations and Peacekeeping. In The Oxford Handbook on United Nations Peacekeeping Operations. Joachim A. Koops, Norrie MacQueen, Thierry Tardy, and Paul D. Williams (eds.). ISBN: 9780199686049. (10 sider).

Lindqvist, Kjeksrud, Nyqvist and Beadle (2020). Human security and the role of the military. 4-6 videoleksjoner a 10 minutter. E-læringspakke. Forsvarets Høgskole (FHS).

Norheim-Martinsen, Per M. and Tore Nyhamar (2015). International Military Operations in the 21st Century: Global trends and the future of intervention. Routledge, (pp. 116-133, 195-214) (36 sider).

Paris, Roland (2001). Human Security: Paradigm Shift or Hot Air? International Security. Vol. 26. No.. 2, pp. 87-102. (15 sider).

Pugh, Michael (2003). Peacekeeping and IR Theory: Phantom of the Opera? International Peacekeeping. 10:4. 104-112. (8 sider).

Richmond, Oliver P. (2014). Peace During and After the Age of Intervention. International Peacekeeping, 21:4, 509-519, DOI: 10.1080/13533312.2014.950887 (10 sider)

Sheeran, Scott and Catherine Kent (2015). Protection of Civilians, Responsibilty to Protect, and Humanitarian Intervention: Conceptual and Normative Interactions. Chapter 2. In Protection of Civilians. Willmot et. al. (eds.). Oxford University Press. ISBN: 9780198729266. (33 sider).

Slim, Hugo (2015). Civilians, Distinction and the Compassionate View of War. Chapter 1. In Protection of Civilians. Willmot et.al. (eds). Oxford University Press. ISBN: 9780198729266. (17 sider)

Weiss, Thomas G. (2015). The United Nations: before, during and after 1945. International Affairs 91:6, pp. 1221-1235. (14 sider).

Weiss, Thomas G. (2010). How United Nations ideas change history. Review of International Studies. 36. 3-23. (20 sider).

Willmot, Haidi (2015). The Evolution of the UN Collective Security System. Chapter 1. In Protection of Civilians. Willmot et.al. (eds). Oxford University Press. ISBN: 9780198729266. (17 sider)

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Muntlig fremlegg1 RequiredBasert på case studie av en FN-operasjon i uke 3. Vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Paper1 RequiredEssay som diskuterer et relevant tema fra valgemnet (maksimalt 3000 ord). Vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Muntlig fremlegg
Antall arbeidskrav:1
Påkrevde arbeidskrav:
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:Basert på case studie av en FN-operasjon i uke 3. Vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Obligatorisk arbeidskrav:Paper
Antall arbeidskrav:1
Påkrevde arbeidskrav:
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:Essay som diskuterer et relevant tema fra valgemnet (maksimalt 3000 ord). Vurderes til godkjent/ikke godkjent.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
MappevurderingIndividuell4Uke(r)Bestått / ikke bestått Not requiredArbeidskrav må være vurdert til godkjent for å få innleveringsmappen vurdert.
Vurderinger:
Vurderingsform:Mappevurdering
Gruppering:Individuell
Varighet:4
Varighetstype:Uke(r)
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Arbeidskrav må være vurdert til godkjent for å få innleveringsmappen vurdert.
Hjelpemidler:
AktivitetVarighetVarighetstypeKommentar
Forelesninger20Timer
Gruppearbeid12Timer
Individuell90Timer
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Varighet:20
Varighetstype:Timer
Kommentar:
Aktivitet:Gruppearbeid
Varighet:12
Varighetstype:Timer
Kommentar:
Aktivitet:Individuell
Varighet:90
Varighetstype:Timer
Kommentar:
Forfattere: 
Rune Solberg