MILM4107 FNs fredsoperasjoner

Emnekode: 
MILM4107
Kursnavn på engelsk: 
Elective course in UN Peace Operations
Studieprogram: 
Master i militære studier
Credits: 
5
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2021 Vår
Eksamenssemester: 
2021 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk, evt. Engelsk
Minimum antall studenter: 
4
Maksimum antall studenter: 
20
Emneansvarlig: 
Stian Kjeksrud
Forkunnskapskrav

Det forutsettes at studentene har gjennomført og bestått bachelorgrad eller har annen tilsvarende relevant kompetanse.

Om emnet

FNs fredsoperasjoner kritiseres ofte for å være lite egnet til å løse dagens konflikter. Men er det virkelig slik?

FN ble opprettet like etter andre verdenskrig for å unngå en ny verdenskrig og for å bidra til internasjonal fred og sikkerhet, og har fra 1948 gjennomført flere enn 70 fredsoperasjoner i konfliktområder verden over for å oppnå denne ambisjonen. Fredsoperasjonene har endret form etterhvert som væpnede konflikter har endret karakter og endret målsetninger etterhvert som FNs ambisjoner har økt.

Tradisjonelt ble fredsbevarende styrker satt inn for å overvåke og bistå partene, som oftest stater, etter at en fredsavtale var inngått. Som regel forelå det samtykke fra begge parter. I dag involveres FN med såkalte flerdimensjonale og integrerte misjoner i komplekse borgerkrigsliknende konflikter der det ikke er en fred å bevare, og der graden av samtykke er lav. Ambisjonsnivået er høyt, der oppgaver som beskyttelse av sivile, reform av sikkerhetssektorer, og stats- og fredsbygging dominerer. Bruk av makt er kontroversielt, men FNs fredsoperasjoner har i dag utvidede fullmakter i mandater fra Sikkerhetsrådet og gjennom robuste engasjementsregler til å bruke militærmakt for å kunne beskytte seg selv og for å implementere mandatene. FNs grunnleggende prinsipper for fredsbevaring–samtykke, upartiskhet og ikke-bruk av makt–blir stadig utfordret i møte med dagens konfliktbilde. I tillegg har FN-operasjonene ofte mangelfulle ressurser. Utfordringene dagens FN-misjoner står overfor er betydelige. Til tross for store utfordringer vet vi at tilstedeværelsen av store FN-operasjoner har konfliktdempende effekter. Konflikter varer kortere, freden etter konflikt varer lenger, og færre sivile dør i de konfliktene der FN utplasserer store styrker. I tillegg lykkes FN styrker nokså ofte med å beskytte sivile fra umiddelbare trusler når de først intervenerer, selv om de sjelden griper inn.

Valgemnet FN-operasjoner vil ta for seg hvordan FN løser oppgaven med å ivareta internasjonal fred og sikkerhet gjennom fredsoperasjoner, og vil gå dypt inn i de utfordringene FN står overfor som et resultat av endrede konfliktmønstre. Selv om fredsbevarende operasjoner vektlegges i emnet, vil FNs brede innsats for fred og sikkerhet gjennom andre typer innsats og virkemidler bli belyst.

Valgemnet vil tilnærme seg FN-operasjoner fra to perspektiver; et vertikalt og et horisontalt. I et vertikalt perspektiv vil vi studere FN-operasjoner fra det politiske nivået der målsettingene for hva som skal oppnås gis. Deretter vil vi studere det strategiske/operasjonelle nivået hvor strategien for handlingene på bakken utformes. Og så vil vi studere det taktiske nivået der operasjonene (handlingene) faktisk gjennomføres. Valgemnet vil også omhandle FN-operasjonene i et horisontalt perspektiv. Det vil si at den militære aktiviteten ses i sammenheng med mange andre aktørers aktivitet, hvor aktørenes politiske og militære målsettinger kompliserer operasjonsmiljøet, men også gir helt unike muligheter til helhetlige tilnærminger til konfliktløsning.

Valgemnet FN-operasjoner deles i fire tema:

Tema 1. FN som ide: opprinnelse, utvikling, kollektiv sikkerhet, og fredsoperasjoner

Refleksjonsspørsmål:

1.       Hvordan kan FN forstås i et historisk perspektiv?

2.       Hvordan kan FN forstås i et internasjonalt sikkerhetspolitisk perspektiv?

3.       Hvilken rolle spiller fredsoperasjoner i FNs kollektive sikkerhetssystem?

I det innledende temaet ser vi på FNs fredsoperasjoner i det store bildet, herunder hvordan og hvorfor FN ble etablert, hvilken rolle FN tok på seg etter andre verdenskrig, utviklingen under den kalde krigen og fremveksten av moderne fredsoperasjoner etter den kalde krigen. Vi forsøker å forstå FN i et internasjonalt sikkerhetspolitisk perspektiv, og ser nærmere på de dominerende teoriene for hvordan stater samhandler i sikkerhetsspørsmål. Vi diskuterer også FN charterets rolle og betydning og bakgrunnen for de grunnleggende prinsippene for fredsbevaring.

Tema 2. Rammer for fredsoperasjoner: mandat, policy og prinsipper.

Refleksjonsspørsmål:

1.       Gitt endringer i væpnende konflikter etter den kalde krigen, hvordan reflekteres det i FNs mandat, policy og prinsipper?

2.       Hvordan skiller FNs tilnærming til operasjoner seg fra andre operasjonsformer?

Tema 2 ser nærmere på hvordan endringer i operasjonsmiljøet har påvirket FNs tilnærming til fredsbevaring, herunder mandater, policy, prinsipper, konsepter og kapabiliteter. Studentene gjennomfører to case-studier (Sør-Sudan og Kongo) som belyser variasjoner innen fredsbevaring og sentrale dilemmaer ved bruk av militære styrker i fredsbevaring.

Tema 3/Del 1: Virkemidler, effektivitet og begrensninger

Refleksjonsspørsmål:

1.       Hvilke virkemidler anvendes for å skape internasjonal fred og sikkerhet i rammen av FNs fredsoperasjoner?

2.       I hvilken grad bidrar militærmakt til å bevare internasjonal fred og sikkerhet?

3.       Hva begrenser effektiviteten i FNs fredsoperasjoner?

Tema 3 stiller spørsmålet om hvor effektive FNs fredsoperasjoner er i å bidra til internasjonal fred og sikkerhet, og diskuterer faktorer som fremmer og hemmer effektivitet.

Tema 3/Del 2: Beskyttelse av sivile fra vold

Refleksjonsspørsmål:

1.       Hva menes med «menneskelig sikkerhet» i FNs fredsoperasjoner?

2.       I dag er oppfatningen at FN mislykkes med sin høyest prioriterte oppgave (POC). Stemmer dette, og hvorfor er det eventuelt slik?

3.       Hvordan kan militære beskytte sivile fra vold?

Beskyttelse av sivile er FNs viktigste oppgave i dag. Ofte blir FN kritisert for ikke å lykkes. Nyere funn fra forskningen indikerer at tilstedeværelsen av FN styrker demper konfliktnivået. Allikevel er det uklart hvordan militære styrker best kan brukes for å beskytte sivile fra væpnede aktører. Mange aktører er involvert i beskyttelse av sivile i FN operasjon, men mye av ansvaret skyves over på det militære. Vi diskuterer hvordan militærmakt best kan benyttes for effektiv beskyttelse av sivile.

Del 4: Syntese og eksamen

I den avsluttende delen vil studentene produsere et essay (individuell skriftlig hjemmeeksamen/ maks 3000 ord) på et selvvalgt tema, som kan knyttes til en eller flere av læringsutbyttene. Begge arbeidskrav må være vurdert til bestått for å avlegge eksamen. Det forventes at studentene henviser til relevant litteratur, enten fra oppgitt pensum eller fra selvvalgte publikasjoner. Man kan også benytte kunnskap og refleksjoner fra forelesninger, gruppediskusjoner og case-studier. Alle får tilbud om individuell veiledning på essayet. 

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført emne kan studenten:

-        Forstå ideen bak og opprinnelsen til FN, derav redegjøre for utvikling av FNs fredsoperasjoner i en historisk kontekst;

-        Forstå FN i et sikkerhetspolitisk perspektiv, med spesiell vekt på FNs fredsoperasjoner;

-        Forstå militærmaktens muligheter og begrensinger i gjennomføring av fredsoperasjoner, basert på militærteori og kunnskap om FNs prinsipper om bruk av makt.

Ferdigheter

Etter fullført emne kan studenten:

-        Kritisk analysere FNs fredsoperasjoner i et sikkerhetspolitisk perspektiv;

-        Kritisk analysere hvordan militærmakt kan anvendes i fredsoperasjoner for å støtte implementering av mandatet;

-        Analysere militærmaktens nytteverdi for beskyttelse av sivile fra voldelige aktører.

Generell kompetanse

Etter fullført emne kan studenten:

-        Kritisk reflektere over innretningen av dagens FN-operasjoner, og kunne bidra til nytenkning rundt gjennomføring av fredsbevarende operasjoner;

-        Kritisk reflektere over FN evne til å nå sin målsetting om å skape fred og stabilitet i verden;

-        Formidle kunnskap om FNs fredsoperasjoner i og utenfor forsvarssektoren.

Praktisk organisering og arbeidsformer

Valgemnet søker å hjelpe studentene med å oppnå læringsutbyttene gjennom studentaktiv og problembasert læring, inkludert flipped classroom pedagogikk. Det vil medføre en blanding av selvstudium, gruppearbeid og presentasjoner i plenum. Studentene vil blant annet gjennomføre studier av moderne FN-operasjoner i grupper. Det vil i tillegg gjennomføres noen tradisjonelle forelesninger for å gi studentene oversikt over fagfeltene som studeres. Studentene vil også få mulighet til å diskutere dilemmaer med en rekke eksperter som har bred erfaring fra FNs fredsoperasjoner, inkludert fra felt, hovedkvarteret i New York, og fra det norske embetsverket. Det vil være rom for at studentene kan diskutere FNs fredsoperasjoner ut fra egne erfaringer og forståelse av problemstillingene, samt tid til refleksjon og ettertanke, alene eller i grupper. Emnet planlegges gjennomført med en kombinasjon av digital og fremmøtebasert undervisning, avhengig av den gjeldende Covid-19-situasjonen.

Uke 1: Det store bildet

Ukas spørsmål: Hvordan kan vi forstå FNs fredsoperasjoner?

Tema:

  • Introduksjon til FN: historie, utvikling, og forklaringsmodeller
  • Mandater, mandatutvikling og de grunnleggende prinsipper for fredsbevaring.
  • Kvinner fred og sikkerhet, beskyttelse av sivile og militærmaktens rolle.
  • Sentrale utfordringer ved moderne fredsoperasjoner

Uke 2: Menneskelig sikkerhet og integrerte operasjoner

Ukas spørsmål: Hvordan kan FNs fredsoperasjoner beskytte sivile fra vold?

Tema:

  • Dilemmaer ved beskyttelse av sivile i FN-operasjoner
  • Hvordan beskytte sivile fra vold ved bruk av militærmakt
  • Andre aktører som bidrar til beskyttelse av sivile: NGOers rolle, ansvar og metoder.
  • Andre aktører som bidrar til beskyttelse av sivile: UN Country Teams
  • Andre aktører som bidrar til beskyttelse: Politiets rolle 

Arbeidskrav 1: Presentasjon av poster m/ idéer til avsluttende essay (maks 500 ord)

Uke 3: Effektivitet, muligheter og begrensninger

Ukas spørsmål: Hvor effektive er FNs fredsoperasjoner?

Tema:

  • Case-studier/gruppearbeid: MONUSCO og UNMISS (2013-2015)
  • Effektivitet sett fra hovedkvarteret: FN-sekretariatet
  • Effektivitet sett fra bakken: spesialrepresentanter, styrkesjefer, og stabssjefer

Arbeidskrav 2: Muntlig presentasjon av funn fra case-studier

Individuell veiledning av essay. 

Uke 4: Nasjonale perspektiver på FNs fredsbevarende operasjoner

Ukas spørsmål: Hvorfor bidrar stater til FNs fredsoperasjoner?

Tema: 

  • Norge i Sikkerhetsrådet og status FNs fredsoperasjoner.
  • Politiske og militærstrategisk perspektiver på hvorfor stater bidrar med styrker til FN 

Indivduell skriftlig hjemmeeksamen: Essay (max. 3000 ord). 

 

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Evaluering og kvalitetssikring

Individuell skriftlig hjemmeeksamen (essay/maks 3000 ord). Begge arbeidskrav må være vurdert til bestått for å kunne avlegge eksamen

Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått.

Supplerende opplysninger

Studenter på valgemnet er berettiget til å søke om økonomisk støtte til gjennomføring av feltarbeid knyttet til masteroppgave eller andre akademiske prosjekter. Vurderes på bakgrunn av faglig skisse. Henviser til programbeskrivelse av FOU program for FN-operasjoner ved Stabsskolen.

Pensum

(485 sider)

Bellamy, Alex J. and Paul D. Williams (2013). The Politics and Challenges of Providing Peacekeepers. Introductory chapter. In Providing Peacekeepers — The Politics, Challenges, and Future of United Nations Peacekeeping Contributions. Bellamy and Williams (eds.). Oxford University Press. ISBN: 9780199672820. (23 sider)

Bellamy, Alex J. and Paul D. Williams (2004). Introduction: Thinking Anew about Peace Operations. International Peacekeeping. Vol. 11. No.1, pp. 1-15. (14 sider)

Chinkin, Christine (2018). Adoption of 1325 resolution. Chapter 3. In Oxford Handbook of Women, Peace, and Security. Jacqui True & Davies, S. eds. Oxford University Press. (12 sider).

Coning, Cedric de, Mateja Peter and John Karlsrud (2018). United Nations Peace Operations in a Changing Global Order. Palgrave Macmillan. (ss. 1-19, 25-40, 45-62, 113-129, 133-150, 297-315) (102s).

Berdal, Mats (2016). The State of UN Peacekeeping: Lessons from Congo. Journal of Strategic Studies. 41:5. 721-750. 10.1080/01402390.2016.1215307. (29 sider)

Ferris, Elizabeth G. (2011). The UN and NGOs in Humanitarian Operations. Chapter 4. In The Politics of Protection — The Limits of Humanitarian Action. Brookings Institution Press. (35 sider).

Karlsrud, John (2015). The UN at war: examining the consequences of peace-enforcement mandates for the UN peacekeeping operations in the CAR, the DRC and Mali. Third World Quarterly. Vol. 36. Issue 1, pp. 40-54. (14 sider).

Kjeksrud, Stian (forthcoming, 2022). Untangling Gordian Knots: Finding the Utility of Force to Protect Civilians from Violence. Introductory chapter. In The use of force to protect: Protection successes and failures in African conflicts. (22 sider).

Koops, Joachim A., Norrie MacQueen, Thierry Tardy, and Paul D. Williams (2015). Introduction: The United Nations and Peacekeeping. In The Oxford Handbook on United Nations Peacekeeping Operations. Joachim A. Koops, Norrie MacQueen, Thierry Tardy, and Paul D. Williams (eds.). ISBN: 9780199686049. (10 sider).

Lindqvist, Kjeksrud, Nyqvist and Beadle (2020). Human security and the role of the military. 12 videoleksjoner a 10 minutter. E-læringspakke. Forsvarets Høgskole (FHS).

Norheim-Martinsen, Per M. and Tore Nyhamar (2015). International Military Operations in the 21st Century: Global trends and the future of intervention. Routledge, (pp. 116-133, 195-214) (36 sider).

Oksamytna, Ksenyia and John Karlsrud (2020). United Nations peace operations and International Relations theory: An introduction. In International Peacekeeping and International Relations Theory. Manchester University Press. (23 sider). 

Paris, Roland (2001). Human Security: Paradigm Shift or Hot Air? International Security. Vol. 26. No.. 2, pp. 87-102. (15 sider).

Richmond, Oliver P. (2014). Peace During and After the Age of Intervention. International Peacekeeping, 21:4, 509-519, DOI: 10.1080/13533312.2014.950887 (10 sider)

Sheeran, Scott and Catherine Kent (2015). Protection of Civilians, Responsibilty to Protect, and Humanitarian Intervention: Conceptual and Normative Interactions. Chapter 2. In Protection of Civilians. Willmot et. al. (eds.). Oxford University Press. ISBN: 9780198729266. (33 sider).

Dolan, Maria Stern & Maria Eriksson Baaz (2020). What is sexual about conflict-related sexual violence? Stories from men and women survivors. International Affairs, Volume 96, Issue 5, 1 September 2020, Pages 1151–1168. (17 sider) https://doi.org/10.1093/ia/iiaa095

Slim, Hugo (2015). Civilians, Distinction and the Compassionate View of War. Chapter 1. In Protection of Civilians. Willmot et.al. (eds). Oxford University Press. ISBN: 9780198729266. (17 sider)

Weiss, Thomas G. (2015). The United Nations: before, during and after 1945. International Affairs 91:6, pp. 1221-1235. (14 sider).

Weiss, Thomas G. (2010). How United Nations ideas change history. Review of International Studies. 36. 3-23. (20 sider).

Williams, Paul and Charlie Hunt (2015). Twenty-first century UN peace operations: protection, force and the changing security environment. International Affairs, Volume 91, Issue 6, November 2015, Pages 1277–1298. (21 sider). https://doi.org/10.1111/1468-2346.12456

Willmot, Haidi (2015). The Evolution of the UN Collective Security System. Chapter 1. In Protection of Civilians. Willmot et.al. (eds). Oxford University Press. ISBN: 9780198729266. (17 sider)

Støttelitteratur

Pugh, Michael (2003). Peacekeeping and IR Theory: Phantom of the Opera? International Peacekeeping. 10:4. 104-112. (8 sider).

 

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet1 RequiredPosterpresentasjon av ideer til avsluttende essay (max. 500 ord)
Muntlig fremlegg1 RequiredBasert på case studie av en FN-operasjon i uke 3. Vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Antall arbeidskrav:1
Påkrevde arbeidskrav:
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:Posterpresentasjon av ideer til avsluttende essay (max. 500 ord)
Obligatorisk arbeidskrav:Muntlig fremlegg
Antall arbeidskrav:1
Påkrevde arbeidskrav:
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:Basert på case studie av en FN-operasjon i uke 3. Vurderes til godkjent/ikke godkjent.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Skriftlig individuell hjemmeeksamenIndividuell4Uke(r)Bestått / ikke bestått Not requiredEssay (maks 3000 ord). Begge arbeidskrav må være vurdert til godkjent for å få gå opptil eksamen.
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig individuell hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:4
Varighetstype:Uke(r)
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Essay (maks 3000 ord). Begge arbeidskrav må være vurdert til godkjent for å få gå opptil eksamen.
Hjelpemidler:
AktivitetVarighetVarighetstypeKommentar
Forelesninger20Timer
Gruppearbeid12Timer
Individuell90Timer
Forventet arbeidsinnsats:
Aktivitet:Forelesninger
Varighet:20
Varighetstype:Timer
Kommentar:
Aktivitet:Gruppearbeid
Varighet:12
Varighetstype:Timer
Kommentar:
Aktivitet:Individuell
Varighet:90
Varighetstype:Timer
Kommentar:
Forfattere: 
Stian Kjeksrud
Godkjent av: 
Helge Danielsen