MILM4104 NATO

Emnekode: 
MILM4104
Kursnavn på engelsk: 
Elective Course in NATO
Studieprogram: 
Master i militære studier
Credits: 
5
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2021 Vår
Eksamenssemester: 
2021 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk, evt. Engelsk
Emneansvarlig: 
Amund Lundesgaard
Om emnet

Dette emnet tar for seg NATOs sikkerhetspolitiske rolle og betydning, med vekt på det politiske og strategiske nivå etter den kalde krigen. Pensum, undervisningsopplegget og en avsluttende øvelse legger opp til å gi studentene innsikt i NATO som organisasjon og de komplekse prosessene som foregår i alliansen.

Problemstillinger som byrdefordeling, kollektivt forsvar og kollektiv sikkerhet, medlemsutvidelser, partnerskap og politisk beslutningstaking i alliansen er eksempler på temaer blir tatt opp. På øvelsen skal deltakerne bruke det de har lært om alliansen og medlemslandene i et realistisk scenario.

Siden 1949 har NATO vært den viktigste arenaen for transatlantisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Fra å ivareta medlemslandenes kollektive forsvar under den kalde krigen, gikk NATO mot å bli en organisasjon for kollektiv sikkerhet, både i og utenfor det euro-atlantiske området etter Sovjetunionens fall. Som følge av Russlands mer aggressive utenrikspolitikk har NATO igjen begynt å fremheve kollektivt forsvar i Europa. Samtidig står Europa overfor betydelige utfordringer fra sør med et ustabilt Midtøsten og Nord Afrika. 

De ulike utfordringene drar NATO i ulike geografiske retninger, men den muligens viktigste utfordringen i NATO for tiden er spørsmålet om byrdefordelingen internt i alliansen. Bare et fåtall av medlemmene har oppnådd målet om 2 prosent av BNP på forsvar, og USA har den siste tiden økt presset på sine allierte for å bruke mer penger på forsvar.

Emnet avsluttes med en øvelse som simulerer en krisesituasjon som det nordatlantiske råd skal løse i fellesskap. På begynnelsen av emnet blir studentene delt inn i grupper som skal representere hvert sitt land ved det nordatlantiske råd, samt generalsekretæren. Øvelsen skal i utgangspunktet gå over én dag dersom smittesituasjonen tillater at vi kan møtes i samme rom. Dersom vi må ta det digitalt vil øvelsen gå over to dager. Våren 2020 ble øvelsen gjennomført digitalt over to dager.

Læringsutbytte

Kunnskap:

Etter fullført emne kan studenten:

  • analysere NATOs rolle og betydning for norsk og internasjonal sikkerhet
  • drøfte NATOs rolle som politisk arena, sikkerhetspolitisk virkemiddel og militær organisasjon
  • redegjøre for NATOs historiske utvikling under den kalde krigen.
  • redegjøre for NATOs historiske utvikling etter den kalde krigen
  • redegjøre for politiske og militære konsekvenser av NATOs operasjoner fra 1990-årene og framover
  • forklare bakgrunnen for og utviklingen av NATOs medlemskapsutvidelser og partnerskaps-politikk.
  • redegjøre for sentrale trekk ved NATOs kommandostruktur, oppbygging og organisasjon.
  • redegjøre for hvordan alliansesamarbeidet fungerer i praksis på ulike nivåer

Ferdigheter:

Etter fullført emne kan studenten:

  • drøfte og problematisere NATOs betydning for norsk og internasjonal sikkerhet
  • analysere hvilken betydning endringer i alliansens strategiske innretning og geografiske virkeområde har hatt å si for utviklingen av organisasjon, doktrine og struktur.

Generell kompetanse:

Etter fullført emne kan studenten:

  • vurdere selvstendig forskjellige informasjonskilder, inkludert primærkilder, som angår NATOs politiske og strategiske rolle
  • arbeide innenfor eller opp mot NATO-systemet
Praktisk organisering og arbeidsformer

Emnet er organisert med en blanding av forskjellige undervisningsformer, som inkluderer videoleksjoner, klasseromsundervisning (dersom mulig), gruppearbeid, og øvelse.

      Sensorordning

      NATO-emnet har mappeinnlevering som vurderingsform. Mappeinnleveringen har tre formelle krav som må oppfylles:

      1. Et paper på maks 3000 ord, der studenten definerer sin eget tema innenfor NATO. Paperet skal ta for seg minst to av punktene i læringsutbyttebeskrivelsene. Det er ikke nødvendig å behandle to temaene likt, men man må som et minimum være innom dem i paperet. Utover dette er det ingen formelle føringer for temaet for paperet. Forslag til tema for paperet er å ta utgangspunkt i egen profesjonelle erfaring med NATO og relatere den til pensum, den kan være et refleksjonsnotat om emnet som helhet, eller det kan ta for seg ett eller flere temaer som du har interesse for innenfor NATO.
      2. Gruppearbeidene. Begge gruppearbeidene er lagt opp som briefinger, den første er i begynnelsen av kurset, mens det andre er nærmere den avsluttende øvelsen. Det første gruppearbeidet skal oppsummere et utdrag av pensum gruppen får tildelt, mens den andre briefingen skal presentere nasjonen gruppen din representerer i øvelsen. Sistnevnte skal overordnet ta for seg hva slags sikkerhetspolitikk vedkommende fører og hvilket forhold landet har til NATO, der forholdet til NATO er det viktigste.
      3. Et avsluttende refleksjonsnotat om øvelsen på maks 500 ord.
      Pensum

      Atlantic Treaty Association, NATO Simulation Toolkit for Delegates/Participants of NATO simulations. (13 sider) (De som er på Generalsekretær-laget burde også lese NATO            Simulation Toolkit For chairs of NATO Simulations, 25 sider).

      Cordesman, Anthony H. (2019). “Burden-sharing” and the 2% of GDP Solution: A Study in Military Absurdity. CSIS, (30 sider).

      Deni, John R. NATO and Article 5 : The Transatlantic Alliance and the Twenty-first-century Challenges of Collective Defense. Lanham, 2017, s. 13-29, 73-89 (34 sider)

      Deni, John R. (2014). Perfectly Flawed? The Evolution of NATO’s Force Generation Process. I Sebastian Mayer (ed.) NATO’s Post-Cold War Politics. The Changing Provision of Security. Palgrave Macmillan, s 176-190 (15 sider)

      Foggo, James G. "The Fourth Battle of the Atlantic," U.S. Naval Institute Proceedings 142, no. 6 (2016), (6 sider).

      Gade, Jo G., and Paal Hilde (2014). Enduring Rules, Changing Practices: NATO’s Post-Cold War Military Committee and International Military Staff. I Sebastian Mayer (ed.) NATO’s Post-Cold War Politics. The Changing Provision of Security. Palgrave Macmillan, s 159-174 (16 sider)

      Grove, Eric J. "The Super Powers and Secondary Navies in Northern Waters during the Cold War." In Navies in Northern Waters 1721-2000, edited by Rolf Hobson and Tom Kristiansen. Abingdon: Frank Cass, 2004, s 211-221 (11 sider)

      Hendrickson, R. (2010). NATO’s Secretaries-General: Organizational leadership in shaping alliance strategy. I: G. Aybet & R. R. Moore (Eds.), NATO in search of a vision. Washington, DC: Georgetown University Press, s. 51-74 (23 sider).

      Hilde, P. (2014). Lean, Mean Fighting Machine? Institutional Change in NATO and the NATO Command Structure. I A. Michta and Paal Sigurd Hilde (eds) The Future of NATO. Regional Defense and Global Security. The University of Michigan Press, s 135-150 (16 sider).

      Hilde, P. (2018). Norge og NATOs kommandostruktur. (14 sider)

      Kunertova, Dominika (2017) One measure cannot trump it all: lessons from NATO’s early burden-sharing debates, European Security, 26:4, 552-571 (20 sider)

      Lundesgaard, Amund Nørstrud. 2016. Controlling the Sea and Projecting Power: U.S. Navy Strategy and Force Structure After the Cold War. Doctoral dissertation, 07 Oslo Media, s. 63-76 (14 sider)

      Matlary, Janne Haaland (2011). Partnerships to the East and South: A 'Win-Win' Policy. I H. Edström, J. H. Matlary and M. Petersson (eds) NATO: The Power of Partnerships. (New security challenges series). Basingstoke: Palgrave Macmillan, s. 60-82 (23 sider).

      Mayer, Sebastian, and Olaf Theiler (2014). Coping with Complexity: Informal Political Forums at NATO’s Headquarters. I I Sebastian Mayer (ed.) NATO’s Post-Cold War Politics. The Changing Provision of Security. Palgrave Macmillan, s. 140-156 (17 sider)

      Michel, Leo G. (2014). NATO Decision-Making: The ‘Consensus Rule’ Endures Despite Challenges. I Sebastian Mayer (ed.) NATO’s Post-Cold War Politics. The Changing Provision of Security. Palgrave Macmillan, s107-122 (16 sider).

      Olsen, John A. (ed) (2017). NATO and the North Atlantic. Revitalising Collecitve Defence. I Whitehall Papers, 87, s 3-31, 43-91 (78 sider)

      Olsen, John A. (ed) (2018). Security in Northern Europe. Deterrence, Defence and Dialogue. I Whitehall Papers, 93, s 98-107 (10 sider)

      Oma, Ida Maria, & Magnus Petersson (2019) Exploring the role of dependence in influencing small states’ alliance contributions: A reputation mechanism argument and assessment, European Security, 28:1, 105-126, (22 sider)

      Pedlow, Gregory W. The Evolution of NATO’s Command Structure, 1951–2000, SHAPE, (2010) 15 sider

      Petersson, Magnus. (2017). NATO's Territorial Defence: The Global Approach and the Regional Approach. I R. Moore and D. Coletta (Eds.), NATO's Return to Europe. Engaging Ukraine, Russia and Beyond. Washington, D.C.: Georgetown University Press, s.97-109 (13 sider).

      Ringsmose, Jens, (2010). "NATO Burden-Sharing Redux: Continuity and Change after the Cold War." Contemporary Security Policy 31.2. s 319-36 (18 sider)

      Rynning, Sten. Why NATO’s defence pledge matters. Friends og Europe (2015), (1 side).

      Samaan, Jean-Loup (2018) Outflanked? NATO’s Southern Hub and the Struggle for its Middle East Strategy, The International Spectator, 53:4, s 58-73 (16 sider)[LA1] 

      Sayle, Timothy Andrews. Enduring Alliance : A History of NATO and the Postwar Global Order. Ithaca: Cornell UP, 2019, s 1-10 (10 sider)

      Techau, Jan. The Politics of 2 Percent: NATO and the Security Vacuum in Europe. Carnegie Europe (2015), (17 sider).

       [LA1]Kollektivt forsvar eller NATO som organisasjon?

      VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
      MappevurderingIndividuell -Bestått / ikke bestått100 % Not required
      Vurderinger:
      Vurderingsform:Mappevurdering
      Gruppering:Individuell
      Varighet:
      Varighetstype:-
      Karakterskala:Bestått / ikke bestått
      Andel:100 %
      Justerende muntlig:Not required
      Kommentar:
      Hjelpemidler:
      Forfattere: 
      Amund Lundesgaard
      Godkjent av: 
      Helge Danielsen