MILM4101 Politikk, strategi og militærmakt

Emnekode: 
MILM4101
Kursnavn på engelsk: 
Politics, strategy and military power
Studieprogram: 
Master i militære studier
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2019 Høst
Eksamenssemester: 
2019 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Øystein Tunsjø
Om emnet

I dette emnet settes sikkerhetspolitikk og strategi inn i en bred internasjonal, historisk og teoretisk sammenheng. Emnet skal gi studentene en fordypet forståelse for sentrale forhold som påvirker militære maktmidlers rolle, muligheter og begrensninger som instrument for politikken og utforming av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Emnet har en tredelt struktur:

  1. Emnets første del innledes med perspektiver på internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi, herunder deres sammenheng og hvordan tenkningen om militærmakt som strategisk instrument har utviklet seg. Deretter tar denne delen for seg forhold som påvirker sikkerhetspolitikk og strategi og utdyper ulike strategier for sikkerhet og militær maktanvendelse.
  2. Emnets andre del har fokus på sentrale internasjonale utviklingstrekk, de viktigste stormaktenes atferd og strategier og de store institusjonenes sikkerhetspolitiske rolle og evne til å handle strategisk.
  3. Emnets tredje og siste del har som hovedanliggende å belyse både dagens situasjon og de lange linjer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og hvordan internasjonale og nasjonale forhold har gitt og gir seg uttrykk. Her utdypes også sentrale sider ved det nasjonale krisehåndteringssystemet og tenkning om, rammer for og tilnærming til bruk av norske styrker.

Samlet skal emnet gi studentene et helhetlig bilde av sentrale forhold som påvirker sikkerhetspolitkk og strategi, med vekt på Norge og militærmaktens muligheter og begrensninger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter endt emne kan studenten:

  • analysere og definere sikkerhetsbegrepet og strategibegrepet.
  • drøfte hva som har preget og formet vestlig strategisk tenkning og militær teori fra 1800-tallet og frem til i dag.
  • analysere forhold som påvirker internasjonalt samarbeid og konflikt, herunder staters sikkerhetspolitikk og strategi.
  • redegjøre for sentrale rettslige regler og etiske kriterier for anvendelse av militærmakt ad bellum.
  • redegjøre for ulike strategier og virkemidler i sikkerhetspolitikken og drøfte strategivalg med vekt på hvordan militærmakt innenfor ulike rammer kan brukes til å nå politiske mål.
  • analysere trender i internasjonal politikk etter den kalde krigen, herunder i: (i) maktfordeling, geopolitikk og konfliktlinjer; (ii) stormaktenes maktgrunnlag, atferd og rolle (USA, Russland, Kina); og (iii) institusjonenes innretning og rolle (NATO, EU og FN).
  • redegjøre for og forklare grunntrekk og utviklingslinjer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk under og etter den kalde krigen, herunder innretningen av Forsvaret og totalforsvaret.
  • drøfte betydningen av ulike rammer for bruk av norske styrker i operasjoner ute og hjemme, med vekt på rammer for Forsvarets rolle i nasjonal beredskap og krisehåndtering inkludert totalforsvaret og alliert samarbeid.
  • redegjøre for sivil-militære relasjoner og prinsipper i det norske krisehåndteringssystemet.
  • redegjøre for sentrale trender innenfor norsk militær tenkning og doktrineutvikling og drøfte hva som har påvirket denne tenkningen.
  • vurdere strategiske alternativer for Norge og alliansen i lys av aktuelle sikkerhetsutfordringer

Ferdigheter

Etter endt emne kan studenten:

  • analysere staters sikkerhetsatferd og strategier, med vekt på Norge sett i en alliert sammenheng og militærmaktens muligheter og begrensninger.
  • vurdere hvordan internasjonal og norsk sikkerhetspolitikk utgjør rammebetingelser og forutsetninger for militær beslutningstaking på strategisk og operasjonelt nivå.
  • benytte historisk kunnskap og vurdere opphavet til og relevansen av strategisk teori for å forstå sikkerhetspolitikk og militærmaktens rolle
  • formidle fagkunnskapen muntlig og skriftlig på en strukturert og drøftende måte.

Generell kompetanse

Etter endt emne kan studenten:

  • reflektere over og diskutere militærmaktens muligheter og begrensninger i lys av teoretisk kunnskap, rettslige og etiske vurderinger, historiske erfaringer og den sikkerhetspolitiske kontekst.
  • bidra med relevant fagkompetanse i beslutningsprosesser som berører sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder kunne fremme velfunderte fagmilitære vurderinger innenfor ulike politiske og strategiske rammebetingelser.
Praktisk organisering og arbeidsformer

Forelesninger i plenum, gruppearbeid med muntlig presentasjon av resultater i plenum, paneldebatt/seminar, selvstudium, skriftlig oppgave.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Anvist (obligatorisk) litteratur utgjør ca. 1679 sider. Justeringer kan forekomme før emnets oppstart.

DEL I: Internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi

Uke 36: Introduksjon om internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi

Anvist litteratur: 306 sider (inkl ca 20 sider Minervatekster)

Bruøygard, T. (2019). Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem. Minerva. https://www.minervanett.no/norges-sikkerhetspolitiske-hovedproblem/

Diesen, S. (2019a). Hvordan kan Finnmark forsvares? Minerva. https://www.minervanett.no/hvordan-kan-finnmark-forsvares/.

Diesen, S. (2019b). Forsvaret av Finnmark – en siste gang. Minerva. https://www.minervanett.no/forsvaret-av-finnmark-en-siste-gang/

Ekspertgruppen for forsvaret av Norge. (2015). Et felles løft. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/et-felles-loft-webversjon.pdf. (s. 13–30, 18 s.)

FFI (2019). Hvordan styrke forsvaret av Norge. Innspill til ny langtidsplan. Hentet fra https://www.ffi.no/no/Rapporter/19-00328.pdf. (s. 47–68, kapitel 5 og 6, 21 s.).

Hobson, R. (2005). Krig og strategisk tenkning i Europa 1500–1945: samfunnsendring, statssystem, militærteori. Oslo: Cappelen. (s. 131–328, 195 s.)

Jankov, A. (2019). Finnmark skal forsvares. Minerva. https://www.minervanett.no/finnmark-skal-forsvares/

Jervis, R. (1999). Realism, Neoliberalism, and Cooperation: Understanding the debate. International Security 24(1), 42–63. Hentet fra https://www.mitpressjournals.org/doi/pdf/10.1162/016228899560040. (22 s.)

Strachan, H. (2019). Strategy in theory; strategy in practice, Journal of Strategic Studies, 42(2). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01402390.2018.1559153. (s. 171-190, s. 19)

Walt, S. M. (1998). International Relations: One World, Many Theories. Foreign Policy, 110 (Spring). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/1149275?seq=1#page_scan_tab_contents. (s. 29–32 & 34–46, 15 s.)

Uke 37: Faktorer som påvirker sikkerhetspolitikk, strategi og bruk av militærmakt

Anvist litteratur: 253 sider

Allison, G. T. (1969) Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis. The American Political Science Review 63(3). Hente fra https://www.jstor.org/stable/pdf/1954423.pdf (s. 689-718, 30 s.)

Berntsen, T. A. & Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt. (s. 105–125, 18 s.)

Heier, T (2019) Et Farligere Norge? Bergen: Fagbokforlaget. (s. 13-32, 87-126, s. 57).

Johansen, S. R. & Staib, J. T. (2016). Rettslige rammebetingelser for anvendelse av militærmakt. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring Oslo: Abstrakt. (s. 89–103, 11 s.)

Snyder, G. H. (1984). The Security Dilemma in Alliance Politics. World Politics, 36(4). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/2010183?seq=1#page_scan_tab_contents. (s. 461–495, 34 s.)

Walt, S. M. (2015). Alliances: Balancing and Bandwagoning. I R. J. Art & R. Jervis (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.). Boston: Pearson. (s. 125–132, 7 s.)

Waltz. Kenneth N. (1959) Man, the State, and War: A Theoretical Analysis. New York: Columbia University Press. (s. 1-15, 198-223, 39 s.)

Waltz. Kenneth N. (1979). Theory of International Politics Reissued by Waveland Press Inc, Long Grove: Illinois, 2010. (s. 102-128, 161-193, 57 s.)

Uke 38: Strategier

Anvist litteratur: 116 sider

Art, R. J. (1996). American Foreign Policy and the Fungibility of Force. Security Studies, 5(4), (s. 7-42, 35 s.). https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/09636419608429287?journalCode=fsst20

Art, R. J. (2015). The Four Functions of Force. I R. J. Art & R. Jervis, International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.). Boston: Pearson. (s. 164–171, 8 s.)

Bowers, I. (2018). Small State Deterrence in the Contemporary World. Oslo: IFS Insight 9. Hentet fra https://forsvaret.no/ifs/ForsvaretDocuments/IFS%20Insights%209,%20small%20state%20deterrence%20in%20the%20contemporary%20world.pdf (s. 6)

Levy, J. S. (2008). Deterrence and Coercive Diplomacy: The Contributions of Alexander George. Political Psychology, 29(4), 537–552. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=34185332&site=ehost-live. (11 s.)

Schelling, T. C. (2008). Arms and Influence. New Haven: Yale University Press. (s. 35-91, s. 56).

Del II: Stormaktene og institusjonene

Uke 39: Internasjonale utviklingstrekk, stormakters adferd og strategier

Anvist litteratur: 262 sider

Bukkvoll, T. (2016). Why Putin went to war: ideology, interests and decision-making in the Russian use of force in Crimea and Donbas. Contemporary Politics, 22(3), 267–282. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=117855928&site=ehost-live. (16 s.)

Beckley, M. (2018). The Power of Nations: Measuring What Matters. International Security, 43(2). Hentet fra https://www.mitpressjournals.org/doi/pdfplus/10.1162/isec_a_00328 7-44 (37 s.)

Light, M. (2015). Russian Foreign Policy Themes in Official Documents and Speeches: Tracing Continuity and Change. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 13–29). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (16 s.)

Melby, S. (2017). USAs ledervilje svikter: maktpolitiske utfordringer og nye nasjonale forutsetninger. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 191–221, 33 s.)

Posen, R. B. (2015). Emerging multipolarity: Why should we care? I R. J. Art & R. Jervis (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.). Boston: Pearson. (s. 552–560, 9 s.)

Ross, R. S. (2013). US grand strategy, the rise of China, and US national security strategy for East Asia. Hentet fra https://www.jstor.org/stable/pdf/26270764.pdf?refreqid=excelsior%3A4661133161335aca73a1c2c7bec57864 Strategic Studies Quarterly7(2). (s. 20–40, 21 s.)

Trenin, D. (2015). Russian Foreign Policy as Exercise in Nation Building. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations. Basingstoke: Palgrave Macmillan. (s. 30–41, 12 s.)

Tunsjø, Ø. (2018a). The Return of Bipolarity in World Politics: United States, China and Geostructural Realism. Columbia University Press. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1708604&site=ehost-live. (s. 1–49, 126-149, 71 s.)

Tunsjø. Ø. (2018b). Another Long Peace? The National Interest, 158 (nov/des), (s. 33-43, 10 s.)

Zysk, K. (2015a). Managing Military Change in Russia. I J. I. Bekkevold, I. Bowers & M. Raska (Red.), Security, Strategy and Military Change in the 21st Century: Cross-Regional Perspectives. London: Routledge. (s. 155–177, 23 s.)

Zysk, K. (2015b). Mellom fredsretorikk og militær opprustning: Russlands sikkerhetspolitiske og militære adferd i nordområdene. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland: Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 71–84, 14 s.)

Uke 40: Institusjonenes rolle og evne til å handle strategisk

Anvist litteratur: 218 sider

Berdal, M. (2003). The UN Security Council: Ineffective but Indispensable. Survival, 45(2), 7–30. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/003963303123313434761. (23 s.)

Fiott, D. & Parkes, R. (2019). Protecting Europe: The Eu’s response to hybrid threats. Chaillot Paper 151. Hentet fra https://www.iss.europa.eu/sites/default/files/EUISSFiles/CP_151.pdf. (s. 1-33, 33 s.)

Hilde, P. S. (2019). Forsvar vår dyd, men kom oss ikke for nær. Norge og det militære samarbeidet i NATO. Internasjonal Politikk, 77(1). Hentet fra https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1626/3125 (s. 60-70, s. 10)

Kirby, P. & Shepherd, L. (2016). Reintroducing women, peace and security. International Affairs, 92(2), 249–254. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1468-2346.12550. (6 s.)

Matlary, J. H. (2018). Hard Power in Hard Times: Can Europe Act Strategically? Cham: Palgrave Macmillan. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1816288&site=ehost-live. (s. 271–283, 12 s.)

Ringsmose, J. & S. Rynning (2017). Now for the Hard Part: NATO’s Strategic Adaptation to Russia. Survival, 59(3), 129–146. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00396338.2017.1325603. (18 s.)

Rynning, S. (2014). The geography of the Atlantic peace: NATO 25 years after the fall of the Berlin Wall. International Affairs90(6). Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=mth&AN=99368549&site=ehost-live. (s. 1383–1401, 18 s.)

Saxi, H. L. (2019). The rise, fall, and resurgence of Nordic defence cooperation. International Affairs 95(3). Hentet fra https://academic.oup.com/ia/article/95/3/659/5426080. (s. 659–680, s. 21)

Saxi, H. L. (2017). British and German initiatives for defence cooperation: the Joint Expeditionary Force and the Framework Nations Concept. Defence Studies, 17(2), 171–197. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2017.1307690. (26 s.)

Schilde, K. E., Anderson, S. B. & Garner A. D. (2019). A more martial Europe? Public opinion, permissive consensus, and EU defence policy. European Security, 28(2). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/09662839.2019.1617275?needAccess=true. (s. 153-172, 19 s.)

Svenbalrud, H. K. (2012). Fundament og ornament: FN som “hjørnestein i norsk utenrikspolitikk”, 1970–2005. Internasjonal Politikk, 70(2), 159–181. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2012/02/fundament_og_ornament_fn_som_hjoernestein_i_norsk_utenriks. (22 s.)

Tamnes, R. (2019). Småstatsrealisme i 70 år. Internasjonal Politikk, 77(1). Hentet fra https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1617/3121. (s. 49-59, s. 10)

DEL III: Norsk sikkerhetspolitikk, strategi og Forsvarets rolle

Uke 41: Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og det nasjonale krisehåndteringssystemet

Anvist litteratur: 292 sider

Bogen, O. & Håkenstad, M. (2015). Reluctant reformers: the economic roots of military change in Norway, 1990–2015. Defence Studies, 17(1), 23–37. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2016.1256210. (12 s.)

Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie: bind 5: Allianseforsvar i endring 1970–2000. Bergen: Eide forlag. (s. 370–385, 16 s.)

Diesen, S. (2013). Det militære instrument i norsk krisehåndtering. I T. Heier og A. Kjølberg (Red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 45–52, 8 s.)

Engebretsen-Skaret, S. S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 142–158, 17 s.)

Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2018). Støtte og samarbeid : En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra. https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf (s. 9–64, 55 s.)

Gade, J. & Hilde, P. S. (2015). Nordområdenes sikkerhetspolitiske betydning for NATO. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland: Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 96–110, 15 s.)

Håkenstad, M. (2019). Den væpnede dugnaden: Totalforsvaret under den kalde krigen. I Norheim-Martinsen, P.M. Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (s. 25-40, 15 s)

Johansen, S. (2019). «Nød kjenner ingen rett»? Totalforsvar, Beredskap og Folkerett. I Norheim-Martinsen, P.M. Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (s. 117-133, s. 16)

Skogrand, K. (2004). Norsk forsvarshistorie : 4 : Alliert i krig og fred 1940–1970. Bergen: Eide forlag. (s. 362–377, 16 s.)

Smith, E. (2015). «Ministerstyre» – et hinder for samordning? Nytt Norsk Tidsskrift, 32(3), 258–266. Hentet fra https://www.idunn.no/nnt/2015/03/ministerstyre_-_et_hinder_for_samordning. (8 s.) 

Tamnes, R. & Eriksen, K. E. (1999). Norge og Nato under den kalde krigen. I C. Prebensen & N. Skarland (Red.), NATO 50 år: Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år. Oslo: Den Norske Atlanterhavskomité. Hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090904060. (s. 7–38, 32 s.)

Tamnes, R. & Offerdal, K. (2014). Introduction. I R. Tamnes & K. Offerdal (Red.), Geopolitics and Security in the Arctic : Regional Dynamics in a Global World (s. 1-11). London: Routledge. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=812511&site=ehost-live. (11 s.)

Tamnes, R. (2015). Et lite land i stormaktspolitikken. Internasjonal Politikk, 72(3), 384–393. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2015/03/et_lite_land_i_stormaktspolitikken. (10 s.)

Tamnes, R. (2017). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. Whitehall Papers, 87(1), 8–31. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02681307.2016.1291018. (24 s.)

Thorhallsson, B. & Steinsson, S. (2017). Small State Foreign Policy. Oxford Research Encyclopedia of Foreign Policy Analysis. Hentet fra http://politics.oxfordre.com/view/10.1093/acrefore/9780190228637.001.0001/acrefore-9780190228637-e-484. (22 s.)

Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 160–174, 15 s.)

Uke 42: Norsk militær tenkning og bruk av norske styrker

Anvist litteratur: 209 sider

Bjerga (2019). Forsvarets bistand til politiet. I Norheim-Martinsen, P.M. (Red) Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal, (s. 81-99, 18 s).

Bjerga, K. I. (2011). Militær tenkning mellom teori og praksis. I T. Heier (Red.), Nytt landskap – nytt forsvar: norsk militærmakt 1990–2010. Oslo: Abstrakt forlag. (s. 164–205, 42 s.)

Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 54–74, 21 s.)

Bjerga, K. I. & Haaland, T. L. (2010). Development of Military Doctrine: The Particular Case of Small States. Journal of Strategic Studies, 33(4), 505–533. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/01402390.2010.489707. (26 s.)

Ekspertgruppen for forsvaret av Norge. (2015). Et felles løft. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/et-felles-loft-webversjon.pdf. (s. 59–71, 12 s.)

Forsvarsdepartementet (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. FOR 2017-06-16-789. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-06-16-789. (3 s.)

Gade, J. G. & Hilde, P. S. (2016). Å gå til krig – et politisk perspektiv. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner: en innføring. Oslo: Abstrakt. (s. 73–88, 16 s.) 

Libya-utvalget (2018), Evaluering av norsk deltakelse i Libya operasjonene i 2011, rapport utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/libya-rapporten.pdf (s. 171-177, 7 s.)

Matlary, J. H. (2013). "Give War a Chance" i Libya: Strategi på politisk nivå? I O. Bøe-Hansen, T. Heier & J. H. Matlary (Red.), Strategisk sukksess? Norsk maktbruk i Libya og Afghanistan. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 111 - 126 , 15 s.)

NOU 2016:8 (2016). En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/09faceca099c4b8bac85ca8495e12d2d/no/pdfs/nou201620160008000dddpdfs.pdf. (s. 45–58, 13 s.)

Oma, I. M. (2014). Innenrikspolitiske spenninger om militær deltakelse ute. I T. Heier, A. Kjølberg & C. F. Rønnfeldt (Red.), Norge i internasjonale operasjoner: militærmakt mellom idealer og realpolitikk Oslo: Universitetsforlaget. (s. 79–87, 9 s.)

Oma, I. M. & Bjerga, K. I. (2018). Avskrekkende snubletråd i Baltikum? (IFS Insights 3/2018). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2495760. (11 s.)

Tamnes, R. (2014). Roller og funksjoner i sentraladministrasjonen. I D. H. Claes, K. Heidar & C. Holst (Red.), Politikk i grenseland. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 55–71, 17 s.)

Slensvik, T. & Ydstebø, P. (2016). The Norwegian joint operational doctrine as a case: Heritage, content, process. Journal of Strategic Studies, 39(2). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/01402390.2015.1115043 (s. 297-314, s. 18)

Uke 43: Aktuelle sikkerhetsutfordringer og norsk strategi

  1. Brief om operativt nasjonalt planverk; 2) rolle-spill; og 3) oppsummering av emnet
Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet 1 1RequiredIndividuell skriftlig innlevering (essay på inntil 2000 ord/besvare oppgave gitt til hjemmeeksamen), fremlegg og opponentrolle i gruppebasert oppgaveseminar. Hensikt: eksamensrelevant skrivetrening og arbeid med pensum.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Antall arbeidskrav: 1
Påkrevde arbeidskrav: 1
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:Individuell skriftlig innlevering (essay på inntil 2000 ord/besvare oppgave gitt til hjemmeeksamen), fremlegg og opponentrolle i gruppebasert oppgaveseminar. Hensikt: eksamensrelevant skrivetrening og arbeid med pensum.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Skriftlig skoleeksamenIndividuell5TimerA-F50 %Not required Ingen hjelpemidler tillatt.
Skriftlig hjemmeeksamenIndividuell3DagerA-F50 %Not required Alle hjelpemidler tillatt.
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:5
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:50 %
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:Ingen hjelpemidler tillatt.
Vurderingsform:Skriftlig hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:3
Varighetstype:Dager
Karakterskala:A-F
Andel:50 %
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt.
Forfattere: 
Øystein Tunsjø