MILM4101 Politikk, strategi og militærmakt

Emnekode: 
MILM4101
Kursnavn på engelsk: 
Policy, Strategy and Military Force
Studieprogram: 
Master i militære studier
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2018 Høst
Eksamenssemester: 
2018 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Ida Maria Oma
Kersti Larsdotter
Om emnet

Emnet skal gi studentene en fordypet forståelse for sentrale forhold som påvirker norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og militære maktmidlers rolle, muligheter og begrensninger som instrument for politikken. Emnet har en tredelt struktur:

  1. I emnets første del settes norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk inn i en bred internasjonal kontekst. Denne delen tar først for seg perspektiver på forholdet mellom stater og militærmaktens rolle og rammer i internasjonal politikk. Deretter er fokus sentrale internasjonale utviklingstrekk, de viktigste stormaktenes atferd og de store institusjonenes sikkerhetspolitiske rolle.
  2. Emnets andre del innledes med perspektiver på småstaters handlingsrom og sikkerhetspolitiske strategier. Denne delens hovedanliggende er så å belyse lange linjer i og aktuell norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og hvordan internasjonale og nasjonale forhold har gitt og gir seg uttrykk. Her utdypes også Forsvarets utvikling og bruk av norske styrker med vekt på å forstå rammer for Forsvarets rolle i nasjonal beredskap og krisehåndtering.
  3. Emnets tredje og siste del har et spisset fokus på teori om og strategier for militær maktanvendelse. Denne delen tar for seg militær teori i et kritisk-historisk perspektiv, herunder belyst opp mot norsk militær tenkning, samt utdyper perspektiver og eksempler på hvordan militærmakt innenfor ulike rammer kan brukes til å nå politiske mål.

Samlet skal emnet gi studentene et helhetlig bilde av hvordan internasjonale og nasjonale forhold, aktører og drivkrefter påvirker norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt grunnlag og rammer for militær maktanvendelse. Etter gjennomgått emne skal studentene ha økt innsikt i hvordan politiske hensyn utgjør premisser for hvordan militærmakten innrettes og anvendes, rammebetingelser for militær virksomhet og evne til kritisk tenkning omkring hvordan og på hvilket grunnlag beslutninger om militærmakt fattes.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter endt emne kan studenten:

  • redegjøre for sentrale forhold som påvirker staters utenrikspolitikk og internasjonalt samarbeid og konflikt.
  • redegjøre for sentrale rettslige regler og etiske kriterier for anvendelse av militærmakt ad bellum.
  • drøfte trender i internasjonal politikk etter den kalde krigen, herunder i: (i) maktfordeling, geopolitikk og konfliktlinjer; (ii) stormaktenes maktgrunnlag, atferd og rolle (USA, Russland, Kina); og (iii) institusjonenes innretning og rolle (NATO, EU og FN).
  • redegjøre for ulike sikkerhetspolitiske strategier og virkemidler og drøfte strategivalg med vekt på småstaters handlingsrom og tilnærming til militærmakt.
  • drøfte grunntrekk, utviklingen og påvirkende forhold i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk under og etter den kalde krigen, herunder aktuelle sikkerhetsutfordringer og handlemåter for Norge.
  • drøfte betydningen av ulike rammer for bruk av norske styrker i operasjoner ute og hjemme, med vekt på rammer for Forsvarets rolle i nasjonal beredskap og krisehåndtering inkludert totalforsvaret og alliert samarbeid.
  • redegjøre for de viktigste forhold som har formet krigens karakter og vestlig strategisk tenkning fra 1800-tallet og frem til i dag.
  • redegjøre for sentrale militærteoretiske retninger, og drøfte hva som har påvirket denne tenkningen.
  • redegjøre for sentrale trender innenfor norsk militær tenkning og doktrineutvikling, og drøfte hva som har påvirket denne tenkningen og det militære handlingsrommet.
  • drøfte hvordan militærmakt kan brukes til å nå politiske målsettinger.

Ferdigheter

Etter endt emne kan studenten:

  • analysere staters sikkerhetsatferd og deres strategier og virkemiddelbruk, med vekt på norske strategier og militærmaktens muligheter og begrensninger.
  • forstå og forklare hvordan norsk og internasjonal sikkerhetspolitikk utgjør rammebetingelser og forutsetninger for militær beslutningstaking på strategisk og operasjonelt nivå.
  • kritisk vurdere sentrale militærteoretiske retninger, herunder deres opphav og betydning for Forsvarets doktriner og konsepter.
  • formidle fagkunnskapen muntlig og skriftlig på en strukturert og drøftende måte.

Generell kompetanse

Etter endt emne kan studenten:

  • reflektere over og diskutere militærmaktens muligheter og begrensninger i lys av teoretisk kunnskap, rettslige og etiske vurderinger, historiske erfaringer og den sikkerhetspolitiske kontekst.
  • bidra med relevant fagkompetanse i beslutningsprosesser som berører sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder kunne fremme velfunderte fagmilitære vurderinger innenfor ulike politiske og strategiske rammebetingelser.
Praktisk organisering og arbeidsformer

Forelesninger i plenum, gruppearbeid med muntlig presentasjon av resultater i plenum, paneldebatt/seminar, selvstudium, skriftlig oppgave.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Anvist litteratur (ca. 1590 sider).

Agrell, W. (1987). Offensive versus Defensive: Military Strategy and Alternative Defence. Journal of Peace Research, 24(1), 75–85. Hentet fra https://www.jstor.org/stable/424147. (11 s.)

Angstrom, J. & Honig, J. W. (2012). Regaining Strategy: Small Powers, Strategic Culture, and Escalation in Afghanistan. Journal of Strategic Studies, 35(5), 663–687. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/01402390.2012.706969. (25 s.)

Arbeidsgruppen for utarbeiding av forslag til ny bistandsinstruks. (2016). Forsvarets bistand til politiet. Oslo: Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/20160930-rapport-fra-arbeidsgruppen-for-utarbeiding-av-forslag.pdf. (Kap. 1, 3 & 4, 36 s.)

Art, R. J. (2015). The Four Functions of Force. I R. J. Art & R. Jervis, International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.) (s. 164–171). Boston: Pearson. (8 s.)

Berdal, M. (2003). The UN Security Council: Ineffective but Indispensable. Survival, 45(2), 7–30. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/003963303123313434761. (23 s.)

Berntsen, T. A. & Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring (s. 105–125). Oslo: Abstrakt. (18 s.)

Bjerga, K. I. (2011). Militær tenkning mellom teori og praksis. I T. Heier (Red.), Nytt landskap – nytt forsvar: norsk militærmakt 1990–2010 (s. 164–205). Oslo: Abstrakt forlag. (42 s.)

Bjerga, K. I. (2011). Forsvarets operative ledelse i brennpunktet. I T. Heier (Red.), Nytt landskap – nytt forsvar: norsk militærmakt 1990–2010 (s. 132–160). Oslo: Abstrakt forlag. (28 s.)

Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering (s. 54–74). Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.)

Bogen, O. & Håkenstad, M. (2015). Reluctant reformers: the economic roots of military change in Norway, 1990–2015. Defence Studies, 17(1), 23–37. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2016.1256210. (12 s.)

Bukkvoll, T. (2016). Why Putin went to war: ideology, interests and decision-making in the Russian use of force in Crimea and Donbas. Contemporary Politics, 22(3), 267–282. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=117855928&site=ehost-live. (16 s.)

Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie: bind 5: Allianseforsvar i endring 1970–2000. Bergen: Eide forlag. (s. 370–385, 16 s.)

Citino, R. M. (2004). Blitzkrieg to Desert Storm: the evolution of operational warfare. Lawrence, Kan.: University Press of Kansas. (s. 275–290, 15 s.) 

Diesen, S. (2013). Det militære instrument i norsk krisehåndtering. I T. Heier og A. Kjølberg (Red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering (s. 45–52). Oslo: Universitetsforlaget. (8 s.)

Efjestad, S. (2016). Norway and the North Atlantic: Defence of the Northern Flank. Whitehall Paper, 87(1), 59–74. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02681307.2016.1291021. (16 s.)

Ekspertgruppen for forsvaret av Norge. (2015). Et felles løft. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/et-felles-loft-webversjon.pdf. (s. 13–30, 59–71, 30 s.)

Engebretsen-Skaret, S. S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig : norsk militær krisehåndtering (s. 142–158). Oslo: Universitetsforlaget. (17 s.)

Etterretningstjenesten. (2018). Fokus 2018 : Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer. Hentet fra https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2018_bokmaal_oppslag_godkjent.pdf. (s. 33–45, 13 s.)

Etzioni, A. (2015). COIN: A study of strategic illusion. Small Wars & Insurgencies, 26(3), 345–376. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09592318.2014.982882. (19 s.)

Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2015). Støtte og samarbeid : En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/fd_stotte-samarbeid_web_april.pdf. (s. 9–64, 55 s.)

Forsvarsdepartementet (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. FOR 2017-06-16-789. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-06-16-789.

Gade, J. & Hilde, P. S. (2015). Nordområdenes sikkerhetspolitiske betydning for NATO. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland : Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene (s. 96–110)Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)

Gade, J. G. & Hilde, P. S. (2016). Å gå til krig – et politisk perspektiv. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner : en innføring (s. 73–88). Oslo: Abstrakt. (16 s.) 

Gerson, M. S. (2009). Conventional Deterrence in the Second Nuclear Age. Parameters, 39(3), 32–48. Hentet fra https://ssi.armywarcollege.edu/pubs/parameters/articles/09autumn/gerson.pdf. (17 s.).

Gjelseth, G. (2011). Landforsvarets krigsplaner under den kalde krigen. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 15–27 & 296–314, 37 s.)

Heier, T. (2013). Mellom beroligelse og avskrekking: Forsvarets krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering (s. 75–90). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)

Hilde, P. S. & Rø, J. (2013). USA, NATO og Norge: Vilkårene for transatlantisk sikkerhetssamarbeid. I O. Mølster & Å. Weltzien (Red.), Norge og det nye verdenskartet (s. 37–57). Oslo: Cappelen Damm. (21 s.)

Hilde, P. S. & Widerberg, H. (2014). Norway and NATO: The Art of Balancing. I R. Allers, C. Masala & R. Tamnes (Red.), Common or Divided Security? : German and Norwegian Perspectives on Euro-Atlantic Security (s. 199–218). Frankfurt am Main: Peter Lang. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live. (20 s.)

Hobson, R. (2002). Imperialism at sea: naval strategic thought, the ideology of sea power and the Tirpitz plan, 1975–1914. Boston: Brill. (s. 154–177, 23 s.)

Hobson, R. (2008). RMA og transformation: en historisk-kritisk analyse av to sentrale begreper i nyere vestlig forsvarspolitikk. (Oslo files on defence and security 5/2008). Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/99827. (s. 5–18 &, 31–48, 30 s.)

Jervis, R. (1999). Realism, Neoliberalism, and Cooperation: Understanding the debate. International Security, 24(1), 42–63. Hentet fra https://www.mitpressjournals.org/doi/pdf/10.1162/016228899560040. (22 s.)

Johansen, S. R. & Staib, J. T. (2016). Rettslige rammebetingelser for anvendelse av militærmakt. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring (s. 89–103). Oslo: Abstrakt. (11 s.)

Johansson, A. W. (2003). Europas krig. Stockholm: Epan. (s. 11–23, 13 s.)

Johnston, A. I. (1995). Thinking about Strategic Culture. International Security, 19(4), 32–64. Hentet fra http://www.jstor.org/stable/2539119. (32 s.)

Kane, T. M. & Lonsdale, D. J. (2012). Understanding contemporary strategy. London: Routledge. (s. 67–86 & 239–257, 38 s.)

Koenig, N. (2011). The EU and the Libyan Crisis: In Quest of Coherence? (IAI Working Papers 11, 19th July). Hentet fra https://www.sldinfo.com/wp-content/uploads/2012/10/The-EU-and-Libya.pdf. (21 s.)

Levy, J. S. (2008). Deterrence and Coercive Diplomacy: The Contributions of Alexander George. Political Psychology, 29(4), 537–552. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=34185332&site=ehost-live. (11 s.)

Levy, J. S. (2011). Theories and Causes of War. I C. J. Coyne & R. L. Mathers (Red.), The Handbook on the Political Economy of War (s. 13–33). Cheltenham: Edward Elgar. (20 s.)

Light, M. (2015). Russian Foreign Policy Themes in Official Documents and Speeches: Tracing Continuity and Change. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 13–29). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (16 s.)

Lonsdale, D. J. (2008). Strategy. I D. Jordan et al. (Red.), Understanding Modern Warfare (s. 16–63). Cambridge: Cambridge University Press. (ca. 34 s.)

Lycke, A. F. (2001). Towards an Understanding of Military Strategy. I J. R. Cerami & J. F. Holcomb (Red), U.S. Army War College Guide to Strategy (s. 179–185). (7 s.)

Marsh, K. (2014). Obama’s Surge: A Bureaucratic Politics Analysis of the Decision to Order a Troop Surge in the Afghanistan War. Foreign Policy Analysis, 10(3), 265–288. Hentet fra https://academic.oup.com/fpa/article/10/3/265/1788667. (24 s.)

Matlary, J. H. (2012). “Events My Dear Boy, Events”: Strategiske krav til sikkerhetspolitikken. I S. Diesen (Red), Strategi: Mellom vitenskap, intuisjon og etikk (s. 114–153). Oslo: Universitetsforlaget. (40 s.)

Matlary, J. H. (2013). "Give War a Chance" i Libya: Strategi på politisk nivå? I O. Bøe-Hansen, T. Heier & J. H. Matlary (Red.), Strategisk sukksess? Norsk maktbruk i Libya og Afghanistan (s. 111–126 ). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)

Matlary, J. H. (2018). Hard Power in Hard Times: Can Europe Act Strategically? Cham: Palgrave Macmillan. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1816288&site=ehost-live. (s. 271–283, 12 s.)

Melby, S. (2017). USAs ledervilje svikter: maktpolitiske utfordringer og nye nasjonale forutsetninger. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 191–221, 33 s.)

Meld. St. 10 (2016–2017). Risiko i et trygt samfunn – samfunnssikkerhet. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-10-20162017/id2523238/sec1. (s. 19–27, 9 s.)

NOU 2016:8 (2016). En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/09faceca099c4b8bac85ca8495e12d2d/no/pdfs/nou201620160008000dddpdfs.pdf. (s. 45–58, 13 s.)

Olsen, J. A. (2017). Introduction: The Quest for Maritime Supremacy. Whitehall Paper, 87(1), 3–7. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02681307.2016.1291017. (5 s.)

Oma, I. M. (2014). Innenrikspolitiske spenninger om militær deltakelse ute. I T. Heier, A. Kjølberg & C. F. Rønnfeldt (Red.), Norge i internasjonale operasjoner: militærmakt mellom idealer og realpolitikk (s. 79–87). Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.)

Oma, I. M. & Bjerga, K. I. (2018). Avskrekkende snubletråd i Baltikum? (IFS Insights 3/2018). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2495760. (11 s.)

Oudraat, C. J. (2013). Postscript: UNSCR 1325 – Conundrums and Opportunities. International Interactions, 39(4), 612–619. (8 s.)

Pape, R. A. (1992). Coercion and Military Strategy: Why Denial Works and Punishment Doesn’t. Journal of Strategic Studies, 15(4), 423–475. (53 s.)

Pohl, B. (2013). Neither Bandwagoning nor Balancing: Explaining Europe’s Security Policy. Contemporary Security Policy34(2), 353–373. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13523260.2013.805932. (21 s.)

Posen, R. B. (2015). Emerging multipolarity: Why should we care? I R. J. Art & R. Jervis (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.) (s. 552–560). Boston: Pearson. (9 s.)

Prop. 151 S (2015–2016). Kampkraft og bærekraft. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/a712fb233b2542af8df07e2628b3386d/no/pdfs/prp201520160151000dddpdfs.pdf. (s. 17–37, 21 s.)

Ringsmose, J. & S. Rynning (2017). Now for the Hard Part: NATO’s Strategic Adaptation to Russia. Survival, 59(3), 129–146. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00396338.2017.1325603. (18 s.)

Ross, R. S. (2013). US grand strategy, the rise of China, and US national security strategy for East Asia. Strategic Studies Quarterly7(2), 20–40. (21 s.)

Rynning, S. (2014). The geography of the Atlantic peace: NATO 25 years after the fall of the Berlin Wall. International Affairs90(6). Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=mth&AN=99368549&site=ehost-live. (s. 1383–1401, 18 s.)

Saxi, H. L. (2017). British and German initiatives for defence cooperation: the Joint Expeditionary Force and the Framework Nations Concept. Defence Studies, 17(2), 171–197. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2017.1307690. (26 s.)

Schelling, T. C. (2008). Arms and Influence. New Haven: Yale University Press. (s. 1-34, 34 s.)

Skogan, J. K. (2009). Krisehåndtering: Opprinnelse, utvidelse og norsk forsvarsplanlegging. (NUPI-rapport 2009). Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/285101. (s. 8–27 & 45–52, 28 s.)

Skogrand, K. (2004). Norsk forsvarshistorie: bind 4: Alliert i krig og fred 1940–1970. Bergen: Eide forlag. (s. 362–377, 16 s.)

Smith, E. (2015). «Ministerstyre» – et hinder for samordning? Nytt Norsk Tidsskrift, 32(3), 258–266. Hentet fra https://www.idunn.no/nnt/2015/03/ministerstyre_-_et_hinder_for_samordning. (8 s.) 

Snyder, G. H. (1984). The Security Dilemma in Alliance Politics. World Politics, 36(4), 461–495. Hentet fra https://www.jstor.org/stable/2010183?seq=1#page_scan_tab_contents. (34 s.)

Strachan, H. (2008). The lost meaning of strategy. I J. A. Maiolo & T. G. Mahnken (Red.), Strategic Studies: A Reader (s. 421–435). New York: Routledge. (14 s.)

Svenbalrud, H. K. (2012). Fundament og ornament: FN som “hjørnestein i norsk utenrikspolitikk”, 1970–2005. Internasjonal Politikk, 70(2), 159–181. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2012/02/fundament_og_ornament_fn_som_hjoernestein_i_norsk_utenriks. (22 s.)

Tamnes, R. & Eriksen, K. E. (1999). Norge og Nato under den kalde krigen. I C. Prebensen & N. Skarland (Red.), NATO 50 år: Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år. Oslo: Den Norske Atlanterhavskomité. Hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090904060. (s. 7–38, 32 s.)

Tamnes, R. (2014). Roller og funksjoner i sentraladministrasjonen. I D. H. Claes, K. Heidar & C. Holst (Red.), Politikk i grenseland (s. 55–61). Oslo: Universitetsforlaget. (7 s.)

Tamnes, R. & Offerdal, K. (2014). Introduction. I R. Tamnes & K. Offerdal (Red.), Geopolitics and Security in the Arctic: Regional Dynamics in a Global World (s. 1-11). London: Routledge. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=812511&site=ehost-live. (11 s.)

Tamnes, R. (2015). Et lite land i stormaktspolitikken. Internasjonal Politikk, 72(3), 384–393. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2015/03/et_lite_land_i_stormaktspolitikken. (10 s.)

Tamnes, R. (2017). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. Whitehall Papers, 87(1), 8–31. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02681307.2016.1291018. (24 s.)

Thorhallsson, B. & Steinsson, S. (2017). Small State Foreign Policy. Oxford Research Encyclopedia of Foreign Policy Analysis. Hentet fra http://politics.oxfordre.com/view/10.1093/acrefore/9780190228637.001.0001/acrefore-9780190228637-e-484. (22 s.)

Trenin, D. (2015). Russian Foreign Policy as Exercise in Nation Building. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 30–41). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (12 s.)

Tunsjø, Ø. (2018). The Return of Bipolarity in World Politics: United States, China and Geostructural Realism. Columbia University Press. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1708604&site=ehost-live. (s. 1–20, 20 s.)

Walt, S. M. (1998). International Relations: One World, Many Theories. Foreign Policy, 110(Spring). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/1149275?seq=1#page_scan_tab_contents. (s. 29–32 & 34–46, 15 s.)

Walt, S. M. (2015). Alliances: Balancing and Bandwagoning. I R. J. Art & R. Jervis (Red.), International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.) (s. 125–132). Boston: Pearson. (7 s.)

Zysk, K. (2015). Managing Military Change in Russia. I J. I. Bekkevold, I. Bowers & M. Raska (Red.), Security, Strategy and Military Change in the 21st Century: Cross-Regional Perspectives (s. 155–177). London: Routledge. (23 s.)

Zysk, K. (2015). Mellom fredsretorikk og militær opprustning: Russlands sikkerhetspolitiske og militære adferd i nordområdene. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland: Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene (s. 71–84). Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)

Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering (s. 160–174). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)

 

Anbefalt litteratur

Allers, R. & R. Tamnes (2014). Just Do It: Bilateral and Minilateral Cooperation to Invigorate European Security. I R. Allers, C. Masala & R. Tamnes (Red.), Common or Divided Security? : German and Norwegian Perspectives on Euro-Atlantic Security (s. 281–298). Frankfurt am Main: Peter Lang. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live. (18 s.)

Brooks, S. G. & Wohlforth, W. C. (2016). The Rise and Fall of the Great Powers in the Twenty-first Century. International Security, 40(3), 7–53. Hentet fra https://www.mitpressjournals.org/doi/10.1162/ISEC_a_00225. (47 s.)

Diesen, S. (2018). Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt. (FFI-rapport 18/00080). Hentet fra https://www.ffi.no/no/Rapporter/18-00080.pdf.

Etterretningstjenesten. (2018). Fokus 2018: Etterretningstjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer. Hentet fra https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2018_bokmaal_oppslag_godkjent.pdf.

Friis, K. (Red.). (2017). NATO and Collective Defence in the 21st Century: an assessment of the Warsaw Summit. London: Routledge. (Kap. 1–4 & 6–7, 54 s.)

Gareis, S. B. (2012). The United Nations: An Introduction. London: Palgrave Macmillan. (Kap. 3, 30 s.)

Gjelsten, R. (2001). Simulert forsvar? Forsvarets forskningsinstitutt og Sjøforsvaret – ulike tilnærminger til forsvarsplanlegging. (Forsvarsstudier 3/2001). Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/99711. (s. 99–117, 18 s.)

Holst, J. J. (1966). Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv. Internasjonal Politikk, 24(5), 463–491. (28 s.)

Ikenberry, G. J., Mastanduno, M. & Wohlforth, W. C. (2009). Introduction: Unipolarity, State Behavior, and Systemic Consequences. World Politics, 61(1) 1–27. Hentet fra https://doi.org/10.1017/S004388710900001X. (32 s.)

Keyser-Amundsen, C. (2016). Kampen om Svalbard, 2030: norsk eller russisk dominans? (Militære studier 1/2016). Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2380941.

Knutsen, T. (2012). Mr. Geopolitics. Internasjonal Politikk, 70(2), 245-266. Hentet fra https://www.idunn.no/file/pdf/53972172/ip_2012_02_pdf.pdf. (22 s.)

Kuchins, A. (2015). Mismatched Partners: US–Russia Relations after the Cold War. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 117–137). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (20 s.)

Mattelaer, A. (2016). Revisiting the Principles of NATO Burden-Sharing. Parameters, 46(1), 25–33. (9 s.)

Mearsheimer, J. J. (2014). Tragedy of Great Power Politics (oppdatert utg.). New York: Norton. (s. 360–411, 52 s.)

Moravcsik, A. (2017). Europe is still a superpower. Foreign Policy. Hentet fra http://foreignpolicy.com/2017/04/13/europe-is-still-a-superpower/. (18 s.)

Norheim-Martinsen, P. M. (2015). The Governance of European Defence. I K. E. Jørgensen et al. (Red.), The SAGE Handbook of European Foreign Policy: Vol.1 (s. 251–263). Los Angeles, CA: Sage.

Petersson, M. (2016). The United States as the Reluctant Ally. Parameters, 46(1), 43–50. Hentet fra http://ssi.armywarcollege.edu/pubs/parameters/issues/Spring_2016/8_Petersson.pdf. (8 s.)

Petersson, M. & Saxi, H. L. (2013). Shifted Roles: Explaining Danish and Norwegian Alliance Strategy 1949-2009. Journal of Strategic Studies, 36(6), 761-788. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01402390.2011.608934. (28 s.)

Prop. 2 S (2017–2018). Videreutviklingen av Hæren og Heimevernet. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-2-s-20172018/id2575441/sec1.

Renz, B. (2014). Russian Military Capabilities after 20 years of Reform. Survival, 56(3), 61-84. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00396338.2014.920145. (26 s.)

Røseth, T. (2018). Moscow’s Response to a Rising China. Problems of Post-Communism. Hentet fra DOI: 10.1080/10758216.2018.1438847. (19 s.)

Saxi, H. L. (2013). Landmilitær krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig : norsk militær krisehåndtering (s. 112-125). Oslo: Universitetsforlaget.

Tamnes, R. (1987). Integration and Screening. The Two Faces of Norwegian Alliance Policy, 1945–1986. I R. Tamnes (Red.), Forsvarsstudier VI: Årbok for forsvarshistorisk forskningssenter, Forsvarets høgskole 1987 (s. 59–99). Oslo: TANO. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/99785. (40 s.)

Tamnes, R. (2014). Norwegian foreign and security policy: From the Arctic frontier to the Afghan battlefield. I R. Allers, C. Masala & R. Tamnes (Red.), Common or divided security? : German and Norwegian perspectives on Euro-Atlantic security (s. 47–70).  Frankfurt am Main: Peter Lang. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=809245&site=ehost-live. (23 sider).

Tunsjø, Ø. (2011). Geopolitical shifts, great power relations and Norway’s foreign policy. Cooperation and Conflict, 46(1), 60–77. Hentet fra http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0010836710396784. (17 s.)

Zysk, K. (2018). Escalation and Nuclear Weapons in Russia’s Military Strategy. RUSI Journal, 163(2), 4-15. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/03071847.2018.1469267. (11 s.)

 

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Annet - spesifiser i kommentarfeltet 1 1Not requiredSkisse (individuell innlevering inntil 1000 ord) til løsning av essayoppgave (tidligere eksamensoppgave), fremlegg og opponentrolle i gruppebasert oppgaveseminar. Hensikt: eksamensrelevant skrivetrening og arbeid med pensum.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Antall arbeidskrav: 1
Påkrevde arbeidskrav: 1
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:Skisse (individuell innlevering inntil 1000 ord) til løsning av essayoppgave (tidligere eksamensoppgave), fremlegg og opponentrolle i gruppebasert oppgaveseminar. Hensikt: eksamensrelevant skrivetrening og arbeid med pensum.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Skriftlig skoleeksamenIndividuell4TimerA-F50 %Not required Ingen
Skriftlig hjemmeeksamenIndividuell3DagerA-F50 %Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:4
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:50 %
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:Ingen
Vurderingsform:Skriftlig hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:3
Varighetstype:Dager
Karakterskala:A-F
Andel:50 %
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Ida Maria Oma