MILM4101 Politikk, strategi og militærmakt

Emnekode: 
MILM4101
Kursnavn på engelsk: 
Politics, strategy and military power
Studieprogram: 
Master i militære studier
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 2
Undervisningssemester: 
2021 Høst
Eksamenssemester: 
2021 Høst
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Øystein Tunsjø
Om emnet

I dette emnet settes sikkerhetspolitikk og strategi inn i en bred internasjonal, historisk og teoretisk sammenheng. Emnet skal gi studentene en fordypet forståelse for sentrale forhold som påvirker militære maktmidlers rolle, muligheter og begrensninger som instrument for politikken og utforming av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Emnet har en tredelt struktur:

  1. Emnets første del innledes med perspektiver på internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi, herunder deres sammenheng og hvordan tenkningen om militærmakt som strategisk instrument har utviklet seg. Deretter tar denne delen for seg forhold som påvirker sikkerhetspolitikk og strategi og utdyper ulike strategier for sikkerhet og militær maktanvendelse.
  2. Emnets andre del har fokus på sentrale internasjonale utviklingstrekk, de viktigste stormaktenes atferd og strategier og de store institusjonenes sikkerhetspolitiske rolle og evne til å handle strategisk.
  3. Emnets tredje og siste del har som hovedanliggende å belyse både dagens situasjon og de lange linjer i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og hvordan internasjonale og nasjonale forhold har gitt og gir seg uttrykk. Her utdypes også sentrale sider ved det nasjonale krisehåndteringssystemet og tenkning om, rammer for og tilnærming til bruk av norske styrker.

Samlet skal emnet gi studentene et helhetlig bilde av sentrale forhold som påvirker sikkerhetspolitkk og strategi, med vekt på Norge og militærmaktens muligheter og begrensninger.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter endt emne kan studenten:

  • analysere og definere sikkerhetsbegrepet og strategibegrepet.
  • drøfte hva som har preget og formet vestlig strategisk tenkning og militær teori fra 1800-tallet og frem til i dag.
  • analysere forhold som påvirker internasjonalt samarbeid og konflikt, herunder staters sikkerhetspolitikk og strategi.
  • redegjøre for sentrale rettslige regler og etiske kriterier for anvendelse av militærmakt ad bellum.
  • redegjøre for ulike strategier og virkemidler i sikkerhetspolitikken og drøfte strategivalg med vekt på hvordan militærmakt innenfor ulike rammer kan brukes til å nå politiske mål.
  • analysere trender i internasjonal politikk etter den kalde krigen, herunder i: (i) maktfordeling, geopolitikk og konfliktlinjer; (ii) stormaktenes maktgrunnlag, atferd og rolle (USA, Russland, Kina); og (iii) institusjonenes innretning og rolle (NATO, EU og FN).
  • redegjøre for og forklare grunntrekk og utviklingslinjer i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk under og etter den kalde krigen, herunder innretningen av Forsvaret og totalforsvaret.
  • drøfte betydningen av ulike rammer for bruk av norske styrker i operasjoner ute og hjemme, med vekt på rammer for Forsvarets rolle i nasjonal beredskap og krisehåndtering inkludert totalforsvaret og alliert samarbeid.
  • redegjøre for sivil-militære relasjoner og prinsipper i det norske krisehåndteringssystemet.
  • redegjøre for sentrale trender innenfor norsk militær tenkning og doktrineutvikling og drøfte hva som har påvirket denne tenkningen.
  • vurdere strategiske alternativer for Norge og alliansen i lys av aktuelle sikkerhetsutfordringer

Ferdigheter
Etter endt emne kan studenten:

  • analysere staters sikkerhetsatferd og strategier, med vekt på Norge sett i en alliert sammenheng og militærmaktens muligheter og begrensninger.
  • vurdere hvordan internasjonal og norsk sikkerhetspolitikk utgjør rammebetingelser og forutsetninger for militær beslutningstaking på strategisk og operasjonelt nivå.
  • benytte historisk kunnskap og vurdere opphavet til og relevansen av strategisk teori for å forstå sikkerhetspolitikk og militærmaktens rolle
  • formidle fagkunnskapen muntlig og skriftlig på en strukturert og drøftende måte.

Generell kompetanse
Etter endt emne kan studenten:

  • reflektere over og diskutere militærmaktens muligheter og begrensninger i lys av teoretisk kunnskap, rettslige og etiske vurderinger, historiske erfaringer og den sikkerhetspolitiske kontekst.
  • bidra med relevant fagkompetanse i beslutningsprosesser som berører sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder kunne fremme velfunderte fagmilitære vurderinger innenfor ulike politiske og strategiske rammebetingelser.
Praktisk organisering og arbeidsformer

Forelesninger i plenum, videoforelesninger, gruppearbeid med muntlig presentasjon av resultater i plenum eller gjennom videooverføring, arbeidskrav, paneldebatt/seminar, selvstudium, skriftlig oppgave.

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Anvist (obligatorisk) litteratur utgjør ca. 1432 sider. Justeringer kan forekomme før og underveis i emnet.

DEL I: Internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi

Uke 36: Introduksjon om internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi

Anvist litteratur: 349 sider

Allison, G. T. (1969). Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis. The American Political Science Review 63(3). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/pdf/1954423.pdf (s. 689-718, s. 30)

Ekspertgruppen for forsvaret av Norge. (2015). Et felles løft. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/et-felles-loft-webversjon.pdf. (s. 13–30, s. 18)

Hobson, R. (2005). Krig og strategisk tenkning i Europa 1500–1945: samfunnsendring, statssystem, militærteori. Oslo: Cappelen. (s. 131–328, s. 195)

Johnson, R. & Matlary, J. (2020). Introduction: Military Strategy: Missing in Action? I Johnson, R & Matlary, J (Red.), Military Strategy in the Twenty-First Century: The Challenge for NATO. London: Hurst & Company. (s. 1-23, s. 22).

Walt, S. M. (1998). International Relations: One World, Many Theories. Foreign Policy, 110 (Spring). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/1149275?seq=1#page_scan_tab_contents. (s. 29–32 & 34–46, s. 15)

Waltz, K. N. (1959). Man, the State, and War: A Theoretical Analysis. New York: Columbia University Press. (s. 1-15, 198-223, s. 39)

Waltz, K. N. (1979). Theory of International Politics Reissued by Waveland Press Inc, Long Grove: Illinois, 2010. (s. 116-131, 161-176, 30 s.)

Uke 37: Faktorer som påvirker sikkerhetspolitikk, strategi og bruk av militærmakt

Anvist litteratur: 120 sider

Berntsen, T. A. & Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt. (s. 105–125, s. 18)

Heier, T (2019) Et Farligere Norge? Bergen: Fagbokforlaget. (s. 13-32, 87-126, s. 57).

Johansen, S. R. & Staib, J. T. (2016). Rettslige rammebetingelser for anvendelse av militærmakt. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring Oslo: Abstrakt. (s. 89–103, s. 11)

Snyder, G. H. (1984). The Security Dilemma in Alliance Politics. World Politics, 36(4). Hentet fra https://www.jstor.org/stable/2010183?seq=1#page_scan_tab_contents. (s. 461–495, s. 34)

Uke 38: Strategier

Anvist litteratur: 90 sider

Art, R. J. (2015). The Four Functions of Force. I R. J. Art & R. Jervis, International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.). Boston: Pearson. (s. 164–171, s. 8)

Bowers, I. (2018). Small State Deterrence in the Contemporary World. Oslo: IFS Insight 9. Hentet fra FHS Brage: The Directorate-General for Defence Industry and Space. (unit.no) (s. 6)

Knopf, J. W. (2010) The Fourth Wave in Deterrence Research, Contemporary Security Policy, 31(1), (s. 1-33, s. 32). Full article: The Fourth Wave in Deterrence Research (tandfonline.com)

Levy, J. S. (2008). Deterrence and Coercive Diplomacy: The Contributions of Alexander George. Political Psychology, 29(4), (s. 537–552, s. 15). Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=34185332&site=ehost-live.
(11 s.)

Schelling, T. C. (2008). Arms and Influence. New Haven: Yale University Press. (s. 1-34, s. 33).

Del II: Stormaktene og institusjonene

Uke 39: Internasjonale utviklingstrekk, stormakters adferd og strategier

Anvist litteratur: 236

Bukkvoll, T. (2016). Why Putin went to war: ideology, interests and decision-making in the Russian use of force in Crimea and Donbas. Contemporary Politics, 22(3), 267–282. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=117855928&site=ehost-live. (16 s.)

Beckley, M. (2018). The Power of Nations: Measuring What Matters. International Security, 43(2). Hentet fra https://www.mitpressjournals.org/doi/pdfplus/10.1162/isec_a_00328 7-44 (37 s.)

Light, M. (2015). Russian Foreign Policy Themes in Official Documents and Speeches: Tracing Continuity and Change. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 13–29). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (16 s.)

Melby, S. (2017). USAs ledervilje svikter: maktpolitiske utfordringer og nye nasjonale forutsetninger. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 191–221, s. 33)

Ross, R. S. (2013). US grand strategy, the rise of China, and US national security strategy for East Asia. Hentet fra https://www.jstor.org/stable/pdf/26270764.pdf?refreqid=excelsior%3A4661133161335aca73a1c2c7bec57864 Strategic Studies Quarterly7(2). (s. 20–40, s. 21)

Trenin, D. (2015). Russian Foreign Policy as Exercise in Nation Building. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations. Basingstoke: Palgrave Macmillan. (s. 30–41, s. 12)

Tunsjø, Ø. (2018a). The Return of Bipolarity in World Politics: United States, China and Geostructural Realism. Columbia University Press. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1708604&site=ehost-live. (s. 1–49, 126-149, s. 71)

Tunsjø. Ø. (2018b). Another Long Peace? The National Interest, 158 (nov/des), (s. 33-43, s. 10) Another Long Peace? | The National Interest

Zysk, K. (2018). "Escalation and Nuclear Weapons in Russia’s Military Strategy". RUSI Journal 163(2), (s. 4–15, s. 11)

Zysk, K. (2018). "Russlands militærstrategi i endring. Implikasjoner for Nordflåten, nordområdene og Norges strategiske veivalg." IFS Insights (12).

Zysk, K. (2015). "Forsvars- og sikkerhetspolitikken – nye muligheter, ny usikkerhet". I Naboer i frykt og forventning. Norge og Russland 1917-2014, redigert av Sven Gabriel Holtsmark, Pax Forlag. (s. 555–564). (s. 9)

Uke 40: Institusjonenes rolle og evne til å handle strategisk

Anvist litteratur: 163 sider

Allers, R. (2021). Aktiv europapolitikk og Norges sikkerhet. I Pharo, H et al. (Red.) Historiker, strateg og brobygger: Festskrift til Rolf Tamnes 70 år. Oslo: Pax (s. 259-278, s. 19)

Berdal, M. (2003). The UN Security Council: Ineffective but Indispensable. Survival, 45(2), (s. 7–30, s. 23). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/003963303123313434761

Fiott, D. (2020). As you were? The Eu as an evolving military actor. I Fiott, D (Red.). The CSDP in 2020: The EU’s legacy and ambition in security and defence. Brussels: European Union Institute for Security Studies. (s. 110-124, s. 14) Hentet fra CSDP in 2020_0.pdf (europa.eu)

Hilde, P. S. (2019). Forsvar vår dyd, men kom oss ikke for nær. Norge og det militære samarbeidet i NATO. Internasjonal Politikk, 77(1). Hentet fra https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1626/3125 (s. 60-70, s. 10)

Kirby, P. & Shepherd, L. (2016). Reintroducing women, peace and security. International Affairs, 92(2), 249–254. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1468-2346.12550. (6 s.)

Lindstrom, G. (2020). Emerging Security Challenges: Four futures for the CSDP. I. Fiott, D (Red.). The CSDP in 2020: The EU’s legacy and ambition in security and defence. Brussels: European Union Institute for Security Studies. (s. 88-97, s. 9) Hentet fra CSDP in 2020_0.pdf (europa.eu)

Matlary, J. H. (2018). Hard Power in Hard Times: Can Europe Act Strategically? Cham: Palgrave Macmillan. Hentet fra http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=1816288&site=ehost-live. (s. 271–283, 12 s.)

Efjestad, S. & Tamnes, R. (2020). NATO’s Enduring Relevance. Whitehall Paper 95. London: RUSI. Hentet fra Full article: I. NATO’s Enduring Relevance (tandfonline.com) (s. 8-25, s. 17)

Saxi, H. L. (2019). The rise, fall, and resurgence of Nordic defence cooperation. International Affairs 95(3). Hentet fra https://academic.oup.com/ia/article/95/3/659/5426080. (s. 659–680, s. 21)

Svenbalrud, H. K. (2012). Fundament og ornament: FN som “hjørnestein i norsk utenrikspolitikk”, 1970–2005. Internasjonal Politikk, 70(2), 159–181. Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2012/02/fundament_og_ornament_fn_som_hjoernestein_i_norsk_utenriks. (22 s.)

Tamnes, R. (2019). Småstatsrealisme i 70 år. Internasjonal Politikk, 77(1). Hentet fra https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/1617/3121. (s. 49-59, s. 10)

DEL III: Norsk sikkerhetspolitikk, strategi og Forsvarets rolle

Uke 41: Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og det nasjonale krisehåndteringssystemet

Anvist litteratur: 271 sider

Bogen, O. & Håkenstad, M. (2015). Reluctant reformers: the economic roots of military change in Norway, 1990–2015. Defence Studies, 17(1), 23–37. Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14702436.2016.1256210. (12 s.)

Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie: bind 5: Allianseforsvar i endring 1970–2000. Bergen: Eide forlag. (s. 370–385, 16 s.)

Diesen, S. (2013). Det militære instrument i norsk krisehåndtering. I T. Heier og A. Kjølberg (Red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 45–52, 8 s.)

Diesen, S. (2018). Forstår vi dagens norske forsvarsproblem? Norsk Militær Tidsskrift 188 (1) (s. 4-16, s. 13).

Diesen, S. (2018). Forstår vi dagens norske forsvarsproblem? Norsk Militær Tidsskrift 188 (2) (s. 33-44, s. 12).

Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2018). Støtte og samarbeid : En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra. https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf (s. 9–64, 55 s.)

Gade, J. & Hilde, P. S. (2015). Nordområdenes sikkerhetspolitiske betydning for NATO. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland: Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 96–110, s. 15)

Håkenstad, M. (2019). Den væpnede dugnaden: Totalforsvaret under den kalde krigen. I Norheim-Martinsen, P.M. Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (s. 25-40, s. 15)

Johansen, S. (2019). «Nød kjenner ingen rett»? Totalforsvar, Beredskap og Folkerett. I Norheim-Martinsen, P.M. Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (s. 117-133, s. 16)

Saxi, H. L & Stai, A (2020). Why Small European States Need Military Strategy: Theory and Practice. I Johnson, R & Matlary, J (Red.), Military Strategy in the Twenty-First Century: The Challenge for NATO. London: Hurst & Company. (s. 153-172, s. 19)

Skogrand, K. (2004). Norsk forsvarshistorie : 4 : Alliert i krig og fred 1940–1970. Bergen: Eide forlag. (s. 362–377, s. 16)

Smith, E. (2015). «Ministerstyre» – et hinder for samordning? Nytt Norsk Tidsskrift, 32(3), (S. 258–266, s. 8) Hentet fra https://www.idunn.no/nnt/2015/03/ministerstyre_-_et_hinder_for_samordning

Tamnes, R. & Eriksen, K. E. (1999). Norge og Nato under den kalde krigen. I C. Prebensen & N. Skarland (Red.), NATO 50 år: Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år. Oslo: Den Norske Atlanterhavskomité. (s. 7–38, s. 32) Hentet fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090904060

Tamnes, R. (2015). Et lite land i stormaktspolitikken. Internasjonal Politikk, 72(3), 384–393, s. 10). Hentet fra https://www.idunn.no/ip/2015/03/et_lite_land_i_stormaktspolitikken

Tamnes, R. (2017). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. Whitehall Papers, 87(1), (s. 8–31, s. 24). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02681307.2016.1291018

Uke 42: Norsk militær tenkning og bruk av norske styrker

Anvist litteratur: 203 sider

Andersen, M & Sookermany, A (2020). The making of military strategy: The gravity of unequal dialogue. I Johnson, R & Matlary, J (Red.), Military Strategy in the Twenty-First Century: The Challenge for NATO. London: Hurst & Company. (s. 131-153, s. 22)

Bjerga (2019). Forsvarets bistand til politiet. I Norheim-Martinsen, P.M. (Red.) Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal, (s. 81-99, s. 18)

Bjerga, K. I. (2011). Militær tenkning mellom teori og praksis. I T. Heier (Red.), Nytt landskap – nytt forsvar: norsk militærmakt 1990–2010. Oslo: Abstrakt forlag. (s. 164–205, s. 42)

Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 54–74, s. 21)

Bjerga, K. I. & Haaland, T. L. (2010). Development of Military Doctrine: The Particular Case of Small States. Journal of Strategic Studies, 33(4), (s. 505–533, s. 26). Hentet fra https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/01402390.2010.489707

Forsvarsdepartementet (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. FOR 2017-06-16-789. Oslo: Forsvarsdepartementet. (s. 3) Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-06-16-789

Gade, J. G. & Hilde, P. S. (2016). Å gå til krig – et politisk perspektiv. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner: en innføring. Oslo: Abstrakt. (s. 73–88, s. 16) 

Libya-utvalget (2018). Evaluering av norsk deltakelse i Libya operasjonene i 2011, rapport utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/libya-rapporten.pdf (s. 171-177, s. 7)

Matlary, J. H. (2013). "Give War a Chance" i Libya: Strategi på politisk nivå? I O. Bøe-Hansen, T. Heier & J. H. Matlary (Red.), Strategisk sukksess? Norsk maktbruk i Libya og Afghanistan. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 111 - 126, s. 15)

NOU 2016:8 (2016). En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/09faceca099c4b8bac85ca8495e12d2d/no/pdfs/nou201620160008000dddpdfs.pdf. (s. 45–58, s. 13)

Oma, I. M. (2014). Innenrikspolitiske spenninger om militær deltakelse ute. I T. Heier, A. Kjølberg & C. F. Rønnfeldt (Red.), Norge i internasjonale operasjoner: militærmakt mellom idealer og realpolitikk Oslo: Universitetsforlaget. (s. 79–87, s. 9)

Oma, I. M. & Bjerga, K. I. (2018). Avskrekkende snubletråd i Baltikum? (IFS Insights 3/2018). Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2495760. (s. 11)

 

Følgende er valgfritt pensum, men det er nyttig å oppdatere seg på debatter om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Disse debattene kan også brukes som utgangspunkt for spørsmål til forelesere som Diesen, Heier og Bjerga:

Bruøygard, Jankov og Diesen i Minerva:

Bruøygard, T. (2019). Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem. Minerva. https://www.minervanett.no/norges-sikkerhetspolitiske-hovedproblem/

Diesen, S. (2019a). Hvordan kan Finnmark forsvares? Minerva. https://www.minervanett.no/hvordan-kan-finnmark-forsvares/.

Diesen, S. (2019b). Forsvaret av Finnmark – en siste gang. Minerva. https://www.minervanett.no/forsvaret-av-finnmark-en-siste-gang/

Jankov, A. (2019). Finnmark skal forsvares. Minerva. https://www.minervanett.no/finnmark-skal-forsvares/

Bjerga og Heier i Forsvarets Forum:

Bjerga

– En ærlig sak å være uenig, Heier! (forsvaretsforum.no)

Heier

– Opp av skyttergrava, Bjerga (forsvaretsforum.no)

Bjerga

– Avledningsmanøveren har feilet (forsvaretsforum.no)

Heier

– Nei, forsvarsdebatten er ikke på ville veier (forsvaretsforum.no)

Bjerga

– Høyrøstet debatt på ville veier (forsvaretsforum.no)

Heier

– Marginale endringer får konsekvenser (forsvaretsforum.no)

Bjerga

– Nei, Forsvaret er ikke «outsourcet» til amerikanerne (forsvaretsforum.no)

Diesen og Heier i Dagens Næringsliv:

Diesen

Innlegg: Fleksibelt fra Heier om årsaksforhold | DN

Heier

Innlegg: Sverre Diesen tilslører poengene i forsvarsdebatten | DN

Diesen

Innlegg fra Sverre Diesen: Heiers og Nævdals alternative fakta | DN

Diesen

Innlegg: Feilaktig om internasjonale operasjoner | DN

Heier

Ensidig om Forsvaret | DN

Diesen

Innlegg: Kunnskapsløst om Forsvaret | DN

Heiers uttalelser til NRK Dagsrevyen 22. februar som startet debatten med Diesen og Bjerga:

Dagsrevyen – 22. feb. – Strid om bombefly – NRK TV

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Paper 1 1RequiredIndividuell skriftlig innlevering (essay på inntil 2000 ord/besvare oppgave gitt til hjemmeeksamen), fremlegg og opponentrolle i gruppebasert oppgaveseminar. Hensikt: eksamensrelevant skrivetrening og arbeid med pensum.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Paper
Antall arbeidskrav: 1
Påkrevde arbeidskrav: 1
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:Individuell skriftlig innlevering (essay på inntil 2000 ord/besvare oppgave gitt til hjemmeeksamen), fremlegg og opponentrolle i gruppebasert oppgaveseminar. Hensikt: eksamensrelevant skrivetrening og arbeid med pensum.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Skriftlig skoleeksamenIndividuell5TimerA-F50 %Not required Ingen hjelpemidler tillatt.
Skriftlig hjemmeeksamenIndividuell3DagerA-F50 %Not required Alle hjelpemidler tillatt.
Vurderinger:
Vurderingsform:Skriftlig skoleeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:5
Varighetstype:Timer
Karakterskala:A-F
Andel:50 %
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:Ingen hjelpemidler tillatt.
Vurderingsform:Skriftlig hjemmeeksamen
Gruppering:Individuell
Varighet:3
Varighetstype:Dager
Karakterskala:A-F
Andel:50 %
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt.
Forfattere: 
Øystein Tunsjø