MILM2406 MILM2406 Luftforsvarets historie

Emnekode: 
MILM2406
Kursnavn på engelsk: 
History of the Royal Norwegian Air Force
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier - Ledelse og luftmakt
Credits: 
15
Undervisningssemester: 
2021 Vår
Eksamenssemester: 
2021 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Maksimum antall studenter: 
12
Emneansvarlig: 
Ole Jørgen Maaø
Steinar Sanderød
Om emnet

Med utgangspunkt i utvalgte temaer og perioder fra Luftforsvarets historie søker emnet å belyse hvorfor og hvordan ulike forhold påvirket utviklingen av Luftforsvaret. Luftforsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel og dermed organisasjonens politiske betydning, skal vektlegges spesielt. Emnets tematikk vil i tid strekke seg fra opprinnelsen med to flyvåpen og helt fram til dagens luftforsvar. Slik sett kan emnet også gi innsikt i den framtidige utviklingen og anvendelsen av Luftforsvaret. Emnet tar sitt faglige utgangspunkt i historisk metode og de fordeler/ulemper denne metoden bærer i seg.

Engelsk og militær idrett og trening (MIT) undervises parallelt med det enkelte selvvalgte fordypningsemne.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter endt emne kan kadetten:

  • forklare sentrale forhold som har preget Luftforsvarets historiske utvikling
  • forstå hvordan ulike forhold har påvirket anvendelsen av Luftforsvaret som politisk virkemiddel
  • forstå hvordan ulike forhold har påvirket organiseringen av Luftforsvaret
  • forstå grunnleggende prinsipper for historisk metode

Ferdigheter

Etter endt emne kan kadetten:

  • planlegge og gjennomføre undervisning og muntlige presentasjoner.
  • gjennomføre kildesøk i bibliotek, arkiv og på nettbaserte tjenester.
  • anvende kildekritiske prinsipper i møte med både skriftlige og muntlige kilder som kan gi kunnskap om fortiden

Generell kompetanse

Etter endt emne kan kadetten:

  • formidle kunnskap om Luftforsvarets historie både skriftlig og muntlig.
  • forstå sin egen rolle som norsk luftmaktsutøver i en historisk og større sammenheng
Praktisk organisering og arbeidsformer

Emnet gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon, organisert i plenum-, gruppe- og individuelt arbeid. I tillegg planlegges det med to besøk ved norske luftmilitære museum og eventuelt arkiv, hvorav det siste vil bli planlagt som arbeidsseminar på i alt tre museum (Bodø, Gardermoen og Sola) og eventuelle arkiv der kadettene skal benytte skriftlige og muntlige kilder og levninger som grunnlag for å utvikle kunnskap. Deler av det pedagogiske opplegget vil være meget interaktivt (krigsspill o.l.).

Sensorordning

Sensur gjennomføres i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole.

Pensum

Totalt antall pensum er maksimalt 1050.

  • Duvsete, Svein (2004). Kalde krigere og barmhjertige samaritaner, Luftforsvarets historie bind 3. Oslo: Aschehoug & Co, 2004, s. 300-316 og 367-378 (28s).
  • Espenes, Øistein (2001): «Forskningstradisjon og perspektiver», i Kleve, Karl (et.al.): «Kilder til norsk luftmilitær historie», IFS-info, nr 3/2001, s. 5-8 (4s).
  • Hansen, Henning Homb (2005). «NORAIR i Bosnia-Herzegovina 1993-1996», i Schirmer-Mikalsen, Ståle (red.). «Luftforsvarets helikopterengasjement i internasjonale operasjoner - et historisk tilbakeblikk», Luftkrigsskolens skriftserie, vol 15, s. 117-168 (51s).
  • Henriksen, Dag (2014). «Luftforsvaret – kun en taktisk leverandør av luftmakt?», i Heier, Tormod, Anders Kjølberg og Carsten Rønnfeldt (red.). Norge i internasjonale operasjoner.  Militærmakt mellom idealer og realpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 179-187 (9s).
  • Henriksen, Vera (1996): Fem år i utlegd. Bind 2 av Luftforsvarets historie, Oslo: Aschehoug, s. 180-249 og s. 331-347 (90s).
  • Hobson, Rolf og Tom Kristiansen (2001): 1905-1940. Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Bind 3 av Norsk forsvarshistorie, Bergen: Eide forlag, s. 201-205 (5s).
  • Kjeldstadli, Knut (1992): Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget, Oslo: Universitetsforlaget, kapittel 17 «Forklaringer», s. 239-252 (14s).
  • Klevberg, Håvard (2011): Maritim luftovervåkning i nord: 333 skvadron i norsk sikkerhetspolitikk, PhD i historie, Universitetet i Oslo, s. 1-30 (30s).
  • Kristiansen, Tom (2008): Tysk trussel mot Norge? Forsvarsledelse, trusselvurderinger og militære tiltak før 1940, Bergen: Fagbokforlaget, kapittel 9: «Luftforsvar eller ‘hjælpevåben for hær og marine’?», s. 205-227 (23s).
  • Melve, Leidulf og Teemu Ryymin (red): Historikerens arbeidsmåter, Oslo: Universitetsforlaget, kapitlene 1-4, 8 og 12, s. 11-43, 123-147 og 217-221 (61s).
  • Mohr, W. (2009). “The Contribution of the Norwegian air forces”, i Dag Henriksen (red.): «Wilhelm Mohr. On World War II», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 20., Trondheim: Tapir Academic Press, s. 31-78 (58s).
  • Maaø, Ole Jørgen (2001): «Litteraturen om norsk luftfart før 2. verdenskrig. En oversikt og bibliografi», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 6, s. 1-9 (9s).
  • Maaø, Ole Jørgen og Steinar Sanderød (red.) (2017): Luftforsvarets historie – sett ovenfra, Bergen: Fagbokforlaget (372s).
  • Naastad, Nils E. (1993): «Norsk luftoperativ doktrine på 1930-tallet», i Norsk Militært Tidsskrift, Nr. 10, s. 3-9 (6s).
  • Sanderød, Steinar (2020): «Geografiens betydning for Luftforsvarets utvikling», i Haug, Karl Erik, Ole Jørgen Maaø og Steinar Sanderød (red.): «Alt henger sammen med alt! Festskrift til Øistein Espenes på 70-årsdagen», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 37, s. 89-105 (17s).
  • Sandmo, Erling (2015): Tid for historie. En bok om historiske spørsmål, Oslo: Universitetsforlaget, s. 178-208 (31s).
  • Sandnes, Hans Ole (2012): «Ryktene om luftmaktens allmakt er nok noe overdrevet», i Espenes, Øistein og Ole Jørgen Maaø (red.): «Luftmaktstenkningens ‘enfant terrible’. Festskrift til Nils E. Naastad på 60-årsdagen», Luftkrigsskolens skriftserie, vol. 26, s. 73-82 (10 s).
  • Schirmer-Mikalsen, Ståle (2005). «Luftforsvarets internasjonale helikopteroperasjoner 1958-2005», i Schirmer-Mikalsen, Ståle (red.). «Luftforsvarets helikopterengasjement i internasjonale operasjoner - et historisk tilbakeblikk», Luftkrigsskolens skriftserie, vol 15, s. 1-31 (31s).
  • Skogrand, Kjetil (2002): «Luftforsvaret og atomalderen 1950-1970», IFS-info, 4/02 (15s).

Dette utgjør totalt 864 sider.

Hver kadett skal i tillegg velge og angi minst 180 sider valgfritt pensum i tilknytning til sitt valg av emne for semesteroppgave.

VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
MappevurderingIndividuell -A-F100 %Not required Alle
Vurderinger:
Vurderingsform:Mappevurdering
Gruppering:Individuell
Varighet:
Varighetstype:-
Karakterskala:A-F
Andel:100 %
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:Alle
Forfattere: 
Ole Jørgen Maaø
Steinar Sanderød