ING3205 Ingeniøroffiseren

Emnekode: 
ING3205
Kursnavn på engelsk: 
The engineering officer
Studieprogram: 
Bachelor i militære studier med fordypning i ledelse og ingeniørfag (Militær bygg- og anleggsteknikk/Militær geomatikk)
Credits: 
20
Undervisningssemester: 
2021 Høst
2022 Vår
2022 Høst
2023 Vår
Eksamenssemester: 
2022 Vår
2023 Vår
Emneansvarlig: 
Yngve Evjenth
Om emnet

Hensikten med emnet er å gi kadettene en inngående og praktisk forståelse for det særegne med deres kommende rolle som ingeniøroffiser. Lederutviklingen skjer i lys av ingeniøroffiserens rolle og oppgave som profesjonsutøver i fred, krise og krig. Emnet består av flere praksisarenaer hvor militær lederutvikling og anvendelse av ingeniørkapasiteter i krevende situasjoner står sentralt. Emnet går over flere semestre i utdanningen, noe som tilrettelegger for modning. Kadettene skal få innsikt i ingeniøroffiserens rolle generelt, og spesielt; på tvers av studieretning.

Emnet utgjør i tillegg en ramme for de gjennomgående fagene Ledelse og lederutvikling (LLU) og Militær idrett og trening (MIT).

LLU skal styrke kadettenes lederkompetanse og identitet som profesjonsutøvere, og er nærmere beskrevet i Krigsskolens program for ledelse og lederutvikling. Her vil ulike læringsprosjekter, som gjennomføres i tilknytning til emner gjennom studiet, være et sentralt virkemiddel. Prosjektene skal stimulere kadettene til aktivt å engasjere seg i sin egen lederutvikling, tilføre kunnskaper og ferdigheter om ledelse, og øke kadettenes kapasitet til å være effektive i fremtidige lederroller og ledelsesprosesser. I emnet ingeniøroffiseren skal kadettene kunne gi en overordnet beskrivelse av egen utvikling, fra studiestart til slutt, og formulere sitt eget ståsted som militær leder. Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt forståelse for de krav som stilles til ingeniøroffiseren i eget våpen og som samvirkeoffiser. Fagkurs, vinterperiode og stridskurs tilfører kunnskap om, og erfaringer med, de oppgaver og krav som stilles til militært lederskap og samvirke.

MIT skal gi kadettene økt forståelse for fagets betydning i den militære profesjon. Dette belyses gjennom faget, samt praksisarenaer ved Krigsskolen, hvor viktigheten av fysisk yteevne og mental robusthet i utøvelsen av profesjonen kommer tydelig frem. MIT skal legge et grunnlag for hensiktsmessig fysisk aktivitet og utvikling, og har til hensikt å legge til rette for at kadettene kan bidra til videreutvikling av treningskulturen i avdeling etter endte studier. 

Læringsutbytte

Med fullført og bestått emne skal studentene være i stand til å:

Kunnskap

  • ha innsikt i egen fysiske kapasitet, atferd og ledereffektivitet under vedvarende krevende forhold
  • kjenne til hvordan krevende forhold påvirker militær utdanning, trening, taktikk og operasjoner.
  • forstå ingeniøroffiserens roller og ansvar i taktisk samvirke

Ferdigheter

  • mestre fysisk og mentalt krevende forhold.
  • prestere godt som leder, del av avdeling og som enkeltmann.
  • kunne anvende ingeniørkapasiteter i taktisk samvirke
  • reflektere over etiske utfordringer i rollen som ingeniør og offiser

Generell kompetanse

  • forstå ingeniøroffiserens roller og ansvar som del av den militære profesjon
  • kunne planlegge, lede og gjennomføre ingeniøroppdrag, i tråd med etiske krav og retningslinjer i Forsvaret
  • kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig.
  • Diskutere og reflektere over eget lederskap og offisersutvikling under krevende forhold, og planlegge og gjennomføre målrettet lederutvikling. 

 

Praktisk organisering og arbeidsformer

Emnet omfatter praksisarenaene vintertjeneste med fjellmarsj, stridskurs og troppssjef fagkurs for ingeniør. Praksisarenaene gjennomføres felles med operativ GOU-utdanning, noe som bidrar til felles kultur og profesjonsidentitet, men i dette studiet med hovedfokus på ingeniøroperasjoner.

Hensikten med praksisarenaene er at kadettene skal få anledning til å omsette teoretisk kunnskap til praksis, og gjøre seg erfaringer om de krav som stilles til militært lederskap og ingeniøroffiserens rolle - herunder forberede, planlegge, lede og gjennomføre ingeniøroperasjoner. Ledelse og anvendelse av ingeniørkapasiteter under krevende forhold står sentralt i dette emnet, i tillegg kjennskap til ingeniørvåpenet og rollen som samvirkeoffiser.

Tema: Lederutvikling

Temaet utgjør en ramme for de gjennomgående fagene Ledelse og lederutvikling (LLU) på Krigsskolen. Kadettene skal se tilbake på hva de har lært og forstått om militært lederskap og lederutvikling; hvilke erfaringer de har gjort, og hva de tror på i dag. Erfaringene oppsummeres ved innlevering av mappen «Mitt lederutviklingsprosjekt» som består av arbeid gjort i løpet av studiet, og deretter presentasjon av «Min lederskapsfilosofi». Her gis kadettene også anledning til å vurdere hvilke utfordringer fremtiden byr på, hvilke konsekvenser disse har for militært lederskap og lederutvikling.

 

Tema: Stridskurs

Hensikten med stridskurset er å belyse hvordan svært krevende forhold påvirker soldater og hvilke krav som stilles til militært lederskap i et stridslignende miljø. Stridskurset skal belyse hvordan ekstreme påkjenninger påvirker en selv og andre, og danner grunnlag for å bevisstgjøre kadettene de krav som i ytterste konsekvens stilles til ingeniøroffiseren som profesjonsutøver.

Kadettene skal gis mulighet til å løse oppdrag under svært krevende og stridslignende forhold der de må forsere mentale og fysiske barrierer. Under feltøvelsen vil kadettene utsettes for krigens natur, der blant annet frykt, stress, usikkerhet, tvetydighet, friksjon og utmattelse er sentrale kjennetegn. De skal kjenne til hva fysiske og psykiske stridsreaksjoner innebærer, hvordan lederskap påvirker motstandsdyktighet og evne til oppdragsløsning, samt betydningen av troverdighet, robusthet og samarbeid. 

Stridskurs er en praksisarena med fokus på å lære av egne og andres erfaringer. Stridskurset avsluttes med individuell og lagsvis etterarbeid og refleksjon. Dette for å fremme erfaringslæring og identifisere egen og andres videre utviklingspotensial.

Tema: Krav til ledelse i strid

Temaet skal fremme økt forståelse for de krav som stilles til militært lederskap, og de mekanismer som fremmer eller hemmer profesjonen og avdelingers evne og vilje til å løse oppdrag under krevende forhold. Kadettene skal diskutere og reflektere over egne erfaringer i lys av teori for å videreutvikle egen kunnskap om praktisk ledelse i Hæren og de krav som stilles til ingeniøroffiseren.

Tema: Vintertjeneste

Vintertjeneste har til hensikt å sette kadettene i stand til å planlegge og lede ingeniøroperasjoner under krevende vinterforhold. Vintertjeneste skal foregå mest mulig utendørs over en lengre periode for å gi kadettene grunnleggende ferdigheter, bygge robusthet, feltutholdenhet og tvinge frem erfaringer av gode rutiner og ledelse. 

Tema: Troppssjef fagkurs ingeniør (TFK ING)

TFK ING vil gi kadettene en grunnleggende innføring i ingeniøroffiserens rolle, ansvar og oppgaver innenfor ingeniørvåpenet med vekt på de krav som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kurset skal tilføre kadettene teoretisk og praktisk kompetanse for å sette dem i stand til å fungere som troppssjef og yngre offiser i ingeniørvåpenet og Forsvaret.

Kadettene skal forstå ingeniørvåpenets rolle, oppgaver og innsatsmidler, samt kunne anvende denne kunnskapen til å lede planlegging og gjennomføring av ingeniøroperasjoner. TFK ING gjennomføres i samarbeid med Hærens Våpenskole.

Sensorordning

Studiet benytter ulike vurderingsformer, både tradisjonelle, som skriftlige og muntlige eksamener, og også vurderinger knyttet til praksisarenaer. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen i samtlige emner som har obligatoriske arbeidskrav. Omfang, antall og form varierer mellom emnene. (samme som landmakt har)

Sensur gjennomføres i henhold til universitets- og høyskoleloven og forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole

Evaluering og kvalitetssikring

Studieprogrammet og dets emner blir evaluert i henhold til FHS’ kvalitetssystem.

Pensum

Bartone, P. T. (2006). Resilience under military operational stress: Can leaders influence hardiness?. Military psychology, 18(S),131-148.

Baumeister & Tice. (2012). Can willpower be strengthened? Willpower: Rediscovering the Greatest Human Strength , s. 36-39 Penguin Group, USA.

Chan, Soh & Ramaya (2011). Challenges and Stress in Military Operations. I Military Leadership in the 21st Century. Cengage Learning Asia Pte Ltd. 27-45

Chan, Soh & Ramaya (2011). Understanding Soldier motivation and Morale. I Military Leadership in the 21st Century. Cengage Learning Asia Pte Ltd. S. 79-90

Evjen, M. (2021). Ny som leder (3. utgave). Hegnar Media.

Garner, H. C. (2012). Developing an effective command philosophy. ARMY COMBINED ARMS CENTER FORT LEAVENWORTH KS MILITARY REVIEW.

Horn B. (2008) Fear. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. 285-297

Horn, B. (2008) Combat Motivation. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. s 73-86

Horn,B. & Legacé-Roy, R. (2008) Morale I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. 402-410

Hærens våpenskole. (2015). Stabshåndbok for Hæren, HVS.

Hæren. (2012) Hærens utdannings- og treningsbestemmelser (hoveddokument samt vedlegg D). (16 s).

Karrach, A., Levine, A. & Kolditz, T (2011) Leadership when It matters Most: Lessons on Influence from In Extreme Contexts. I: Sweeney, P. J., Matthews, M. D. & Lester, P. B. (red). Leadership in Dangerous Situations. Annapolis: Naval Institute Press (s.218-246), 38s)

Lester, P. B. & Pury, C. (2011) What Leaders Should Know about Courage.  I Sweeney, P., Matthews, M., & Lester, P. (Eds.). Leadership in dangerous situations: A handbook for the Armed Forces, emergency services, and first responders. Naval Institute Press. s 21-35

MacCoun, R.J, & Hix, W.M (2010) Unit Cohesion and Military Performance. I Rostker, B. D., Hosek, S. D., Winkler, J. D., Asch, B. J., Asch, S. M., Baxter, C., ... & Collins, R. L. (2010). Sexual orientation and US military personnel policy. S 139-149

MacIntyre, A. (2008) Cohesion. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. 285-297

Maclntyre, A. &  Bridges, C (2008) Stress and Coping. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. s 480-490

Manning, F. J. (1994). Morale and cohesion in military psychiatry. Military psychiatry: Preparing in peace for war, (Part 1), 2-11, 15.

Ness, J,.  Jablonski-Kaye,D.,  Obigt, I.& Lam, D. M. (2011) Understanding and Managing Stress. I Sweeney, P., Matthews, M., & Lester, P. (Eds.). Leadership in dangerous situations: A handbook for the Armed Forces, emergency services, and first responders. Naval Institute Press. s. 40-43 & 50-55

Peterson, Craw, Parl & Erwin (2011) Resilience and Leadership in Dangerous Contexts.  I Sweeney, Mattews & Lester (2011) Leadership in Dangerous Situations. s 60-77, United States Naval Institute, Annapolis

Riley (2000) Confronting the Tiger: Small Unit Cohesion in Battle. Military Review, Nov-Dec, s 61-65 (4s)

Rygh, B. (2015). Resilient ledelse (Master's thesis, Høgskolen i Oslo og Akershus). S. 9-28,

Sims, Faraj & Yun (2009) When should a leader be directive or empowering? How to develop your own situational theory of leadership. Business Horizons 52, 149—158.

Teien (2013) Historisk gjennomgang av studier utført av Stridskurs. Forsvarets Forskningsinstitutt

Waaler, G., Larsson, G., & Nilsson, S. (2019). Voldsbruk og Livsfare: Norske og Svenske soldaters krigserfaringer fra Afghanistan. Kap. 1 og 7. Cappelen Damm AS.

Yukl, G. (2012) Effective leadership behavior: What we know and what questions need more attention. The Academy of Management Perspectives, 26(4), 66-85

Utlevert litteratur i forbindelse troppssjef fagkurs

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Tester 3 3RequiredNB: Denne vurderings formen gjelder ikke for kull 20-23 eller kull 19-22, men er implementert fra og med kull 21-24. Fysiske tester: Fysisk test, herunder styrke og utholdenhet, gjennomføres i henhold til gjeldende opptakskrav for kadetter ved studiet. Kadettene må bestå testene hvert studieår. Kommentar: Om en kadett ikke kan gjennomføre arbeidskravet i et studieår, skal det legges til rette for ny gjennomføring så snart det er mulig.
Paper 7 7Not requiredSkriftlige arbeider som er gjennomført som læringsprosjekt i ulike emner gjennom bachelorprogrammet. Læringsprosjektene er gjennomført som en del av Militært lederskap og lederutvikling (MLLU), som er gjennomgående i bachelorprogrammet.
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Tester
Antall arbeidskrav: 3
Påkrevde arbeidskrav: 3
Fremmøteplikt:Required
Kommentar:NB: Denne vurderings formen gjelder ikke for kull 20-23 eller kull 19-22, men er implementert fra og med kull 21-24. Fysiske tester: Fysisk test, herunder styrke og utholdenhet, gjennomføres i henhold til gjeldende opptakskrav for kadetter ved studiet. Kadettene må bestå testene hvert studieår. Kommentar: Om en kadett ikke kan gjennomføre arbeidskravet i et studieår, skal det legges til rette for ny gjennomføring så snart det er mulig.
Obligatorisk arbeidskrav:Paper
Antall arbeidskrav: 7
Påkrevde arbeidskrav: 7
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:Skriftlige arbeider som er gjennomført som læringsprosjekt i ulike emner gjennom bachelorprogrammet. Læringsprosjektene er gjennomført som en del av Militært lederskap og lederutvikling (MLLU), som er gjennomgående i bachelorprogrammet.
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
PraksisIndividuell 2Uke(r)Bestått / ikke bestått Not requiredStridskurs. Deltatt på stridskurs med bestått offisersvurdering. Ved ikke bestått eller ikke fullført, må dette kontinueres neste år. Offisersvurdering Stridskurs skal være bestått. Ved ikke bestått eller ikke fullført må dette kontinueres året etter.
PraksisIndividuell3Uke(r)Bestått / ikke bestått Not requiredVinterutdanning. Deltatt på skimarsj med bestått offisersvurdering. Ved ikke bestått eller ikke fullført, må dette kontinueres neste år. Offisersvurdering Skimarsj skal være bestått. Ved ikke bestått eller ikke fullført må dette kontinueres året etter.
PraksisIndividuell6Uke(r)Bestått / ikke bestått Not requiredTroppssjef fagkurs ingeniør. Deltatt på TFK ING med bestått offisersvurdering. Ved ikke bestått eller ikke fullført, må dette kontinueres neste år. Offisersvurdering troppssjef fagkurs del 2.
MappevurderingIndividuell7SemesterBestått / ikke bestått Not requiredInnlevering av mappen "Min lederskapsutvikling". Mappen består av de skriftlige produktene som er utarbeidet i kadettens gjennomgående lederutviklingsprosjekt «Min lederskapsutvikling» og refleksjoner rundt rollen som ingeniøroffiser, samt en helhetlig beskrivelse av utviklingen som kadett og den videre utviklingen som ingeniøroffiser.
PresentasjonIndividuell25MinutterBestått / ikke bestått Not requiredMuntlig presentasjon av "Min lederskapsfilosofi" som ingeniøroffiser.
PraksisIndividuell2DagerBestått / ikke bestått Not requiredNB: Denne vurderingsformen gjelder ikke for kull 20-23 eller kull 19-22, men er implementert fra og med kull 21-24. Eksamenstestene i militær idrett og trening (MIT) gjennomføres både 5. og 6. semester. For kadettene som fremstiller seg til begge eksamensgjennomføringer, vil beste resultat telle.
Vurderinger:
Vurderingsform:Praksis
Gruppering:Individuell
Varighet: 2
Varighetstype:Uke(r)
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Stridskurs. Deltatt på stridskurs med bestått offisersvurdering. Ved ikke bestått eller ikke fullført, må dette kontinueres neste år. Offisersvurdering Stridskurs skal være bestått. Ved ikke bestått eller ikke fullført må dette kontinueres året etter.
Hjelpemidler:
Vurderingsform:Praksis
Gruppering:Individuell
Varighet:3
Varighetstype:Uke(r)
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Vinterutdanning. Deltatt på skimarsj med bestått offisersvurdering. Ved ikke bestått eller ikke fullført, må dette kontinueres neste år. Offisersvurdering Skimarsj skal være bestått. Ved ikke bestått eller ikke fullført må dette kontinueres året etter.
Hjelpemidler:
Vurderingsform:Praksis
Gruppering:Individuell
Varighet:6
Varighetstype:Uke(r)
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Troppssjef fagkurs ingeniør. Deltatt på TFK ING med bestått offisersvurdering. Ved ikke bestått eller ikke fullført, må dette kontinueres neste år. Offisersvurdering troppssjef fagkurs del 2.
Hjelpemidler:
Vurderingsform:Mappevurdering
Gruppering:Individuell
Varighet:7
Varighetstype:Semester
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Innlevering av mappen "Min lederskapsutvikling". Mappen består av de skriftlige produktene som er utarbeidet i kadettens gjennomgående lederutviklingsprosjekt «Min lederskapsutvikling» og refleksjoner rundt rollen som ingeniøroffiser, samt en helhetlig beskrivelse av utviklingen som kadett og den videre utviklingen som ingeniøroffiser.
Hjelpemidler:
Vurderingsform:Presentasjon
Gruppering:Individuell
Varighet:25
Varighetstype:Minutter
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:Muntlig presentasjon av "Min lederskapsfilosofi" som ingeniøroffiser.
Hjelpemidler:
Vurderingsform:Praksis
Gruppering:Individuell
Varighet:2
Varighetstype:Dager
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:NB: Denne vurderingsformen gjelder ikke for kull 20-23 eller kull 19-22, men er implementert fra og med kull 21-24. Eksamenstestene i militær idrett og trening (MIT) gjennomføres både 5. og 6. semester. For kadettene som fremstiller seg til begge eksamensgjennomføringer, vil beste resultat telle.
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Einar Ljung Opedal