FHS8001 Nasjonal beredskap og krisehåndtering

Emnekode: 
FHS8001
Kursnavn på engelsk: 
National preparedness and crisis management
Studieprogram: 
Videreutdanningsemner ved Forsvarets høgskole
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2019 Høst
2020 Vår
Eksamenssemester: 
2020 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Magnus Håkenstad
Forkunnskapskrav

Målgruppen for studiet er ledere og andre i Forsvaret, Politi- og lensmannsetaten, og i øvrige offentlige og private sektorer, som har oppgaver innen nasjonal beredskap- og krisehåndtering.

Fra forsvarssektoren er målgruppen personell fra majors nivå/tilsvarende. Fra politiet er målgruppen ledere og andre sentrale aktører fra politidistrikter, særorgan og direktorat. Fra offentlig og privat sektor for øvrig er målgruppen personer på tilsvarende nivå.

Det forutsettes at deltakerne fra politiet er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner.

Om emnet

Det moderne norske systemet for nasjonal beredskap og krisehåndtering baserer seg på de ulike beredskapsaktørenes selvstendige ansvar og deres evne til å samvirke på tvers av etatsskiller og sektorgrenser. Nyere erfaring fra hendelser og øvelser viser at behovet for gjensidig kjennskap og tillit er avgjørende for en vellykket, helhetlig krisehåndtering.

Videreutdanningen i nasjonal beredskap og krisehåndtering skal legge til rette for at de ulike nivåene og sektorene får utdypet kjennskap til eget og hverandres ansvarsområde, kapasiteter, muligheter og begrensninger. Utdanningen arrangeres av Politihøgskolen og Forsvarets høgskole i fellesskap.

I nasjonal sammenheng er politiet og Forsvaret sentrale aktører i beredskapsarbeidet. De er avhengige av samspill med hverandre, og med det store og mangfoldige apparatet som finnes på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, med offentlige, private og frivillige aktører. Studiet legger avgjørende vekt på å utvikle studentenes evne til å se egen virksomhet i større sammenheng, til å reflektere over egen rolle og til å samvirke innenfor de prinsipper og systemer som norsk kriseberedskap er tuftet på.

Studentenes tidligere erfaringer fra krisehåndtering i reelle hendelser og øvelser spiller en sentral rolle, og studiet legges opp med tanke på overføring av kunnskap og erfaringer mellom studenter med ulik funksjon og bakgrunn.

Læringsutbytte

    Kunnskaper

    • Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om:
    • historisk utvikling, samfunnsendringer og trender med betydning for beredskapsarbeid og krisehåndtering
    • prinsippene og ansvarsforholdene som ligger til grunn for organiseringen av beredskap og krisehåndtering 
    • strategier for beredskapsarbeid og krisehåndtering, utfordringer og muligheter
    • gjeldende lover, instrukser, andre styringsdokumenter og nasjonale planverk
    • aktører, ressurser og kapasiteter som er tilgjengelige nasjonalt
    • utfordringer og muligheter ved eksisterende organisasjon og ordninger
    • prinsippene for krisekommunikasjon

    Ferdigheter

    • Studentene kan etter gjennomført utdanning:
    • inngå som ledere i en sivil eller militær beredskaps- og kriseorganisasjon
    • analysere og vurdere hva kriseledelse innebærer av utfordringer og muligheter
    • gjøre rede for og problematisere de sentrale utviklingstrekk og føringer for nasjonal beredskap og krisehåndtering
    • treffe beslutninger om disponering av ressurser knyttet til samfunnets sivile og militære beredskap og krisehåndtering
    • anvende plan- og regelverk
    • planlegge, gjennomføre og evaluere krisehåndtering og øvelser
    • begrunne de beslutningene som er tatt i krisehåndteringen

    Generell kompetanse

    • Studentene kan etter gjennomført utdanning:
    • framstå med økt trygghet og innsikt i utøvelsen av nasjonal beredskap og krisehåndtering
    • vise at de forstår politiets og Forsvarets ansvar, myndighet og oppgaver i den totale sivil-militære beredskapen og krisehåndteringen
    • vurdere muligheter og begrensninger når det gjelder samhandling i beredskapen og krisehåndteringen
    • identifisere og vurdere politiske, folkerettslige og etiske dilemma
    • vise forståelse for betydningen av krisekommunikasjon
    Praktisk organisering og arbeidsformer

    Utdanningen er et deltidsstudium og gjennomføres i løpet av åtte måneder. Studiet består av tre ukessamlinger og studiearbeid utenom samlingene. Utdanningen er totalt anslått til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, krisehåndteringsøvelser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier.

    Samlingene utgjør ca. 105 timer, fordelt med 35 timer på hver samling. Samlingene fordeles med en uke på Politihøgskolen, en uke på Forsvarets Høgskole, og en avsluttende samling i eksterne øvingslokaler. Det er obligatorisk deltakelse på alle samlingene.

    Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet.

    De praktiske øvelsene legges opp slik at studentene kan anvende det teoretiske grunnlaget i relevante scenarioer. Utvalget av scenarioer skal vise bredden i mulige trusler og hendelser, både sivile, militære, intenderte og ikke-intenderte, og det legges vekt på de mange ulike utfordringer og dilemmaer som vil oppstå ved tverrsektorielt samvirke i komplekse hendelser.

    En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

    Pensum

    Til sammen 1077 sider.

    Aven, T. & Ortwin, R. (2010). Risk management and governance: Concepts, guidelines and applications. Berlin: Springer. Kap 1 og 2. (20 s.)

    Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 og 2. (48 s.)

    Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). «Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli.» I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.)

    Boin, A., Hart, P., Stern, E. & Sundelius, B. (2005). The politics of crisis management: Public leadership under pressure. Cambridge: Cambridge University Press. Kap. 3, 6 og 7. (69 s.)

    Eid, J. & Johnsen, B. H. (Red.) (2006). Operativ psykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Kap. 3, 9 og 17. (55 s.)

    Engebretsen-Skaret, S. S. (2013). «Spesialstyrker i norsk krisehåndtering». I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.)

    Eriksen, J. (2011). Krise- og beredskapsledelse: Teamtrening. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1, 5 og 7. (86 s.)

    Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 5, 8, 11, 12 og 14. (133 s.)

    Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2018). «Støtte og samarbeid: En beskrivelse av totalforsvaret i dag.» Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf  s. 8-77. (69 s.)

    Forsvarsstaben. (2014). «Forsvarets fellesoperative doktrine». Oslo: Forsvarsstaben. Hentet fra http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/317149/FFOD%202014.pdf Kap. 7. (23 s.)

    Hobson, R. & Kristiansen, T. (2001). Norsk forsvarshistorie, bind 3: Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Bergen: Eide. S. 263-272. (9 s.)

    Instruks for fylkesmannen og sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. (2015). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-06-19-703  

    Instruks om forsvarets bistand til politiet. (01.09.2017). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2017-06-16-789?q=instruks%20om%20forsvarets%20bistand%20til

    Kjølberg, A. (2013). «Hva er krisehåndtering» i T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.)

    Norheim-Martinsen, P.M. (Red) (2019) Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. Kapittel 1-9 (146 s.)

    NOU 2013:9. (2013). «Ett politi: Rustet til å møte fremtidens utfordringer.» Hentet fra http://www.regjeringen.no/pages/38370010/PDFS/NOU201320130009000DD DPDFS.pdf Kap. 3, 4, deler av kap. 6 (til og med 6.2.1; s. 29-33), deler av kap. 9 (til og med 9.1; s. 48-51). (ca. 15 s.).

    Perrow, C. (1999). Normal accidents: Living with high-risk technologies. New York: Basic Books. S. 3-14, s. 62-100. (47 s.)

    Politidirektoratet (2011). «Politiets beredskapssystem, del I: Retningslinjer for politiets beredskap». Oslo: Politidirektoratet. Hentet fra https://www.politi.no/vedlegg/rapport/Vedlegg_1660.pdf  Side 29-116. (87 s.)

    Prop. 79 L (2014-2015). (2015). «Endringer i politiloven (bistand fra forsvaret)». Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e812b7198a0c43c99717db9d20943040/no/pdfs/prp201420150079000dddpdfs.pdf  s. 5-11 og 21-23. (10 s.)

    Reason, J. (1997). Managing the risks of organizational accidents. Hampshire: Ashgate. Kap. 1, 5 og 9. (71 s.)

    Smith, E. (2015). «Ministerstyre: Et hinder for samordning?» Nytt norsk tidsskrift, (03), 258-266. (8 s).

    Sverdrup, S. (2002). Evaluering; faser design og gjennomføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2. (18 s.)

    Weisæth, L. & Kjeserud, R. (2007). Ledelse ved kriser: En praktisk veileder. Oslo: Gyldendal. Kap. 2-4. (106 s.)

     

     

     

     

     

    Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
    Paper11Not requiredEn individuell fagoppgave (3000 ord). Det gis obligatorisk veiledning på den individuelle fagoppgaven.
    Øvinger11Not requiredDeltakelse i gitt krisehåndteringscase.
    Annet - spesifiser i kommentarfeltet Not requiredEt individuelt refleksjonsnotat om eget standpunkt, utvikling og rolleutøvelse gjennom studiet (1600 ord).
    Obligatoriske arbeidskrav:
    Obligatorisk arbeidskrav:Paper
    Antall arbeidskrav:1
    Påkrevde arbeidskrav:1
    Fremmøteplikt:Not required
    Kommentar:En individuell fagoppgave (3000 ord). Det gis obligatorisk veiledning på den individuelle fagoppgaven.
    Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
    Antall arbeidskrav:1
    Påkrevde arbeidskrav:1
    Fremmøteplikt:Not required
    Kommentar:Deltakelse i gitt krisehåndteringscase.
    Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
    Antall arbeidskrav:
    Påkrevde arbeidskrav:
    Fremmøteplikt:Not required
    Kommentar:Et individuelt refleksjonsnotat om eget standpunkt, utvikling og rolleutøvelse gjennom studiet (1600 ord).
    VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
    Individuell muntlig eksamenIndividuell 1TimerBestått / ikke bestått 100%Not required
    Vurderinger:
    Vurderingsform:Individuell muntlig eksamen
    Gruppering:Individuell
    Varighet: 1
    Varighetstype:Timer
    Karakterskala:Bestått / ikke bestått
    Andel: 100%
    Justerende muntlig:Not required
    Kommentar:
    Hjelpemidler:
    Forfattere: 
    Magnus Håkenstad