FHS8001 Nasjonal beredskap og krisehåndtering

Emnekode: 
FHS8001
Kursnavn på engelsk: 
National preparedness and crisis management
Studieprogram: 
Videreutdanningsemner ved Forsvarets høgskole
Credits: 
15
Studienivå: 
Syklus 1
Undervisningssemester: 
2017 Vår
2018 Vår
Eksamenssemester: 
2018 Vår
Undervisningsspråk: 
Norsk
Emneansvarlig: 
Magnus Håkenstad
Forkunnskapskrav

Målgruppen for studiet er ledere og andre i Forsvaret, Politi- og lensmannsetaten, og i øvrige offentlige og private sektorer, som har oppgaver innen nasjonal beredskap- og krisehåndtering. Fra forsvarssektoren er målgruppen personell fra majors nivå/tilsvarende. Fra politiet er målgruppen ledere og andre sentrale aktører fra politidistrikter, særorgan og direktorat. Fra offentlig og privat sektor for øvrig er målgruppen personer på tilsvarende nivå. Det forutsettes at deltakerne fra politiet er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Opptakskrav Søkere må dokumentere følgende formelle krav: Utdanning:

· bestått bachelor i politiutdanning/3-årig politiutdanning, bestått Krigsskole eller tilsvarende , eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå

Tilsettingsforhold/ praksis:

• ansettelse i politi- og lensmannsetaten, Forsvaret eller andre relevante samfunnsaktører innen beredskap og krisehåndtering

• minimum 3 års relevant praksis fra arbeid med beredskap og krisehåndtering

Søkere som ikke oppfyller de formelle kravene må dokumentere følgende:

• bestått 2-årig utdanning fra Politiskole med minimum 60 studiepoeng/ 1680 timer etterutdanning erstatter kravet til relevant bachelorutdanning

Tilleggsinformasjon: En forutsetning for å starte utdanningen er at søkerne er sikkerhetsklarert for HEMMELIG.

Om emnet

Det moderne norske systemet for nasjonal beredskap og krisehåndtering baserer seg på de ulike beredskapsaktørenes selvstendige ansvar og deres evne til å samvirke på tvers av etatsskiller og sektorgrenser. Nyere erfaring fra hendelser og øvelser viser at behovet for gjensidig kjennskap og tillit er avgjørende for en vellykket, helhetlig krisehåndtering. Etter- og videreutdanningen i nasjonal beredskap og krisehåndtering skal legge til rette for at de ulike nivåene og sektorene får utdypet kjennskap til eget og hverandres ansvarsområde, kapasiteter, muligheter og begrensninger. Utdanningen arrangeres av Politihøgskolen og Forsvarets høgskole i fellesskap. I nasjonal sammenheng er politiet og Forsvaret sentrale aktører i beredskapsarbeidet. De er avhengige av samspill med hverandre, og med det store og mangfoldige apparatet som finnes på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, med offentlige, private og frivillige aktører. Studiet legger avgjørende vekt på å utvikle studentenes evne til å se egen virksomhet i større sammenheng, til å reflektere over egen rolle og til å samvirke innenfor de prinsipper og systemer som norsk kriseberedskap er tuftet på. Studentenes tidligere erfaringer fra krisehåndtering i reelle hendelser og øvelser spiller en sentral rolle, og studiet legges opp med tanke på overføring av kunnskap og erfaringer mellom studenter med ulik funksjon og bakgrunn. Formålet med utdanningen er å bidra til å kvalitetssikre og videreutvikle nasjonal beredskap og krisehåndtering. Utdanningen skal også bidra til å styrke samhandlingen mellom de sentrale samvirkeaktørene.

Læringsutbytte

Generell kompetanse.

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

  •  framstå med økt trygghet og innsikt i utøvelsen av nasjonal beredskap og krisehåndtering
  • vise at de forstår politiets og Forsvarets ansvar, myndighet og oppgaver i den totale sivil-militære beredskapen og krisehåndteringen
  • vurdere muligheter og begrensninger når det gjelder samhandling i beredskapen og krisehåndteringen
  • identifisere og vurdere politiske, folkerettslige og etiske dilemma

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap om:

• historisk utvikling, samfunnsendringer og trender med betydning for beredskapsarbeid og krisehåndtering

• prinsippene og ansvarsforholdene som ligger til grunn for organiseringen av beredskap og krisehåndtering

• strategier for beredskapsarbeid og krisehåndtering, utfordringer og muligheter

• gjeldende lover, instrukser, andre styringsdokumenter og nasjonale planverk

• aktører, ressurser og kapasiteter som er tilgjengelige nasjonalt

• utfordringer og muligheter ved eksisterende organisasjon og ordninger

• prinsippene for krisekommunikasjon

Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: • inngå som ledere i en sivil eller militær beredskaps- og kriseorganisasjon • analysere og vurdere hva kriseledelse innebærer av utfordringer og muligheter • gjøre rede for og problematisere de sentrale utviklingstrekk og føringer for nasjonal beredskap og krisehåndtering • treffe beslutninger om disponering av ressurser knyttet til samfunnets sivile og militære beredskap og krisehåndtering • anvende plan- og regelverk • planlegge, gjennomføre og evaluere krisehåndtering og øvelser • begrunne de beslutningene som er tatt i krisehåndteringen • vise forståelse for betydningen av krisekommunikasjon

Praktisk organisering og arbeidsformer

Utdanningen er et deltidsstudium og gjennomføres i løpet av åtte måneder. Studiet består av tre ukessamlinger og studiearbeid utenom samlingene. Utdanningen er totalt anslått til ca. 420 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, krisehåndteringsøvelser, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør ca. 105 timer, fordelt med 35 timer på hver samling. Samlingene fordeles med en uke på Politihøgskolen, en uke på Forsvarets Høgskole, og en avsluttende samling i eksterne øvingslokaler. Det er obligatorisk deltakelse på alle samlingene. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. De praktiske øvelsene legges opp slik at studentene kan anvende det teoretiske grunnlaget i relevante scenarioer. Utvalget av scenarioer skal vise bredden i mulige trusler og hendelser, både sivile, militære, intenderte og ikke-intenderte, og det legges vekt på de mange ulike utfordringer og dilemmaer som vil oppstå ved tverrsektorielt samvirke i komplekse hendelser. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Pensum

Pensumliste NaSjonal beredskap og krisehåndtering
Oppdatert 17. mars 2016

Til sammen 1006 sider.

Bakgrunn og oversikt (214 s.)

Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 (20 s.)

Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie, bind 5: Allianseforsvar i endring. Bergen: Eide forlag. Kap. 16-18 (37 s.)

Heieraas, B.O. (2010). «Bajonetter til innvortes bruk: Sivil-militære relasjoner i historisk perspektiv.» I G. L. Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget, s. 91-107 (16 s.)

Bjerga, K.I og Håkenstad, M.(2013) «Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli», Kap. 3 i Heier, T. & Kjølberg, A (Red.) (2013). Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. (21 s.)

Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 (25 s.) og kap. 14 (10 s.)

Kjølberg, A. «Hva er krisehåndtering?» Kap 1 Heier, T. & Kjølberg, A (Red.) (2013). Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. (22 s.)

Smith, Eivind (2015). «Ministerstyre – et hinder for samordning?» Nytt norsk tidsskrift nr. 03 2015, s 258-266 (8 s).

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet (2015). «Støtte og samarbeid: En beskrivelse av totalforsvaret i dag», s. 9-64 (55 sider) https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/fd/dokumenter/rapporter-og-regelverk/fd_stotte-samarbeid_web_april.pdf

Teori (252 s.)

Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 (28 s.)

Aven, T. & Ortwin, R., (2010). Risk management and Governance: Concepts, Guidelines and Applications. Berlin Heidelberg: Springer. Kap 1 og 2 (20 s.)

Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 (25 s.)

Boin, A., Hart, P., Stern, E. & Sundelius, B. (2005). The politics of crisis management: Public leadership under pressure. Cambridge: Cambridge University Press. Kap. 3, 6 og 7 (69 s.) Tilgjengelig som e-bok

Perrow, C. (1984). Normal accidents: Living with high-risk technologies. New York: Basic Books, s. 3-12, s. 62-66 og  s. 70-94 (39 s.)

Reason, J. (1997). Managing the risks of organizational accidents. Hampshire, England: Ashgate. Kap. 1, 5 og 9 (71 s.)

Tilfellestudier (56 s.)

Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 (15 s.) og kap. 11 (18 s.) 

Engebretsen-Skaret, S. S (2013) «Spesialstyrker i norsk krisehåndtering», kap. 8 i Heier, T. & Kjølberg, A (Red.) (2013). Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. (14 s.)

Hobson, R. & Kristiansen, T. (2001) Norsk forsvarshistorie, bind 3: Total krig, nøytralitet og politisk splittelse. Bergen: Eide forlag, s. 263-272 (9 s.)

Psykologi, ledelse, kommunikasjon (176 s.)

Eid, J. & Johnsen, B. H. (Red.) (2006). Operativ psykologi (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke. Kap. 3, 9 og 17 (55 s.).

Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 12 (15 s.)

Weisæth, L. & Kjeserud, R. (2007). Ledelse ved kriser: En praktisk veileder. Oslo: Gyldendal. Kap.2 -4. (106 s.).

Aktører (69 s.)

Justis- og beredskapsdepartementet (2015). Prop 79 L (2014-2015) Endringer i politiloven (bistand fra forsvaret), s. 5-11 og 21-23 (10 sider)
https://www.regjeringen.no/contentassets/e812b7198a0c43c99717db9d20943040/no/pdfs/prp201420150079000dddpdfs.pdf

Dyndal, G. L. (Red.) (2010). Strategisk ledelse i krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 17, s. 277-296 (19 s.)

NOU 2013:9 (2013). Ett politi: Rustet til å møte fremtidens utfordringer Kap. 3, 4, deler av kap. 6 (til og med 6.2.1; s.ne 29-33), deler av kap. 9 (til og med 9.1; s.ne 48-51), (ca. 15 s.) http://www.regjeringen.no/pages/38370010/PDFS/NOU201320130009000DDDPDFS.pdf

Prop. 73 S (2011–2012). Et forsvar for vår tid. Oslo: Forsvarsdepartementet, s. 46–63 (17 s.) http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dok/regpubl/prop/2011-2012/prop-73-s-20112012.html?id=676029

Forsvarsdepartementet (2012). Kgl. Res av 22. juni 2012 Instruks om forsvarets bistand til politiet (revidert 27. november 2015)
https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2012-06-22-581?q=bistandsinstruksen

Justis- og beredskapsdepartementet (2015). Kgl.res. 19. juni 2015 Instruks for fylkesmannen og sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-06-19-703.

Øvelser (239 sider)

Eriksen, J. (2011). Krise- og beredskapsledelse: Teamtrening. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 1, 5 og 7 (86 sider)

Forsvarsstaben (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine. Oslo: Forsvarsstaben. Kap. 7 (23 sider). http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/317149/FFOD%202014.pdf

Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.) (2011). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8 «Øvelser som kriseforebygging» (25 sider)

Politidirektoratet (2011) Politiets beredskapssystem, del I: Retningslinjer for politiets beredskap. Oslo: Politidirektoratet. Side 29-116 (87 sider) https://www.politi.no/vedlegg/rapport/Vedlegg_1660.pdf

Sverdrup, S. (2002). Evaluering; faser design og gjennomføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2 (18 sider)

Anbefalt litteratur (ikke pensum)

Forsvarsdepartementet. (2009). Evne til innsats. Strategisk konsept for Forsvaret.
http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Evne-til-innsats_strategisk-konsept-for-Forsvaret.pdf

Forsvarsdepartementet. (2013). Høringsnotat: Om lov om Forsvarets ansvar for å avverge luftbårne terroranslag og Forsvarets bistand til politiet. http://www.regjeringen.no/upload/FD/H%C3%B8ringsdokumenter/HoeringsnotatLuftbaarneTerroranslagOgBistand.pdf

Holand, A, Sønderland, O. (2009). Evaluering av øvelser: Sammendrag av erfaringspunkter. Oslo: Politidirektoratet.

Justis- og politidepartementet (2004). St.meld. nr. 39 (2003-2004) Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Oslo: Justis- og politidepartementet.
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/039/PDFS/STM200320040039000DDDPDFS.pdf

Justis- og politidepartementet (2005). St.meld. nr. 37(2004–2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering. Oslo: Justis- og politidepartementet.
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20042005/037/PDFS/STM200420050037000DDDPDFS.pdf

Justis- og politidepartementet (2005). St.meld. nr. 42 (2004–2005) Politiets rolle og oppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet.
http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20042005/042/PDFS/STM200420050042000DDDPDFS.pdf

Justis- og politidepartementet (2005). St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet: Samvirke og samordning. Oslo: Justis- og politidepartementet.
http://www.regjeringen.no/pages/2073310/PDFS/STM200720080022000DDDPDFS.pdf

Justis- og politidepartementet (2012). Rapport: Ekstern gjennomgang av Politiets sikkerhetstjeneste: Rapport fra Traavikutvalget. Oslo: Justis- og politidepartementet.
http://www.regjeringen.no/upload/JD/Dokumenter/Rapporter/2012/Ekstern_gjennomgang_av_PST.pdf

NOU 2006:6 (2006). Når sikkerheten er viktigst. Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner.
http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20062006/006/PDFS/NOU200620060006000DDDPDFS.pdf

NOU 2009:12 (2009). Et ansvarlig politi: Åpenhet, kontroll og læringhttp://www.regjeringen.no/pages/2189838/PDFS/NOU200920090012000DDDPDFS.pdf

NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. http://www.regjeringen.no/pages/37994796/PDFS/NOU201220120014000DDDPDFS.pdf

Rapporter fra øvelser

Erfaringsrapporter fra Øvelse Gemini 2012. 3 stk. Begrenset. Deles ut ved forespørsel.

Erfaringsrapport etter øvelse GRAM 2011. Begrenset. Deles ut ved forespørsel.

Rosø, Eirik. (2012). Evalueringsrapport: Øvelse Tyr 2012. Oslo: Politihøgskolen.
http://brage.bibsys.no/politihs/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_36966/1/evaluering_Tyr2012.pdf

 

 

 

 

 

Obligatorisk arbeidskravAntall arbeidskravPåkrevde arbeidskravFremmøtepliktKommentar
Paper11Not required• En individuell fagoppgave (3000 ord). Det gis obligatorisk veiledning på den individuelle fagoppgaven.
Øvinger11Not required• Deltakelse i krisehåndteringsøvelsene.
Annet - spesifiser i kommentarfeltet Not required• Et individuelt refleksjonsnotat om eget standpunkt, utvikling og rolleutøvelse gjennom studiet (1600 ord).
Obligatoriske arbeidskrav:
Obligatorisk arbeidskrav:Paper
Antall arbeidskrav:1
Påkrevde arbeidskrav:1
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:• En individuell fagoppgave (3000 ord). Det gis obligatorisk veiledning på den individuelle fagoppgaven.
Obligatorisk arbeidskrav:Øvinger
Antall arbeidskrav:1
Påkrevde arbeidskrav:1
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:• Deltakelse i krisehåndteringsøvelsene.
Obligatorisk arbeidskrav:Annet - spesifiser i kommentarfeltet
Antall arbeidskrav:
Påkrevde arbeidskrav:
Fremmøteplikt:Not required
Kommentar:• Et individuelt refleksjonsnotat om eget standpunkt, utvikling og rolleutøvelse gjennom studiet (1600 ord).
VurderingsformGrupperingVarighetVarighetstypeKarakterskalaAndelJusterende muntligKommentarHjelpemidler
Individuell muntlig eksamen- -Bestått / ikke bestått Not required
Vurderinger:
Vurderingsform:Individuell muntlig eksamen
Gruppering:-
Varighet:
Varighetstype:-
Karakterskala:Bestått / ikke bestått
Andel:
Justerende muntlig:Not required
Kommentar:
Hjelpemidler:
Forfattere: 
Magnus Håkenstad
Godkjent av: 
Dekan Kjell Inge Bjerga