MILM4101 Politics, strategy and military power

Course code: 
Course name in Norwegian Bokmål: 
Politikk, strategi og militærmakt
Program of study: 
Master i militære studier
Level of study: 
Teaching semester: 
2021 Autumn
Assessment semester: 
2021 Autumn
Language of instruction: 
Person in charge: 
Øystein Tunsjø
Course content

This course examines security policy and strategy in a broad international, historical and theoretical context. The course will provide the students with a deepened understanding of key conditions affecting Norwegian security and defence policy and the roles, possibilities and limitations of military power as an instrument of policy. The course is divided into three sections:

  1. The first section of the course focuses on international politics, security policy and strategy, and connect these themes to how military strategy has been developed in a critical-historical perspective and the relationship between states and the role of military power. Following this, the focus turns towards factors that shape security policy and strategy. The emphasis is on examining strategies for security and the use of military power.
  2. The second section of the course focuses on key international developments, the behavior and strategies of the top-ranking states and the major international institutions security policy and ability to act strategically. 
  3. The third and final section's main concern is to illuminate long lines within current Norwegian security and defence policy and how international and national conditions have given them expression. Here, the development of the Norwegian Armed Forces and use of Norwegian powers are also expanded upon with an emphasis on understanding the frameworks for the role of the Norwegian Armed Forces within national preparation and crisis management.

Overall, the course will provide the students with a holistic view of how international and national conditions, agencies and motivations affect Norwegian security and defence policy, in addition to a picture of the foundations and frameworks for the application of military power. After completion of the course, the students will have an increased insight into how political considerations constitute the premises for how military power is directed and applied, the framework conditions for military operations and an ability to critical think about how, and on what basis, decisions concerning military force are made.

Learning outcome


After completion of the course, the student is able to:

  • analyse and define the concepts of security and strategy.
  • explain the most important conditions that have shaped Western strategic thinking and military theory from the 19th century until today.
  • analyse key conditions affecting international cooperation and conflict, including states security policy and strategy.
  • account for key legal regulations and ethical criteria for the application of military force ad bellum.
  • describe various security policy strategies and means, and discuss strategy choices with an emphasis on how the use of military power can obtain political goals.
  • analyse trends in international post-Cold War policies, including trends within: (i) the distribution of power, geopolitics, and conflict lines; (ii) the foundation of power, behaviour and role of the Great Powers (USA, Russia, China); and (iii) the apparatus and role of the institutions (NATO, EU and UN).
  • account for the basic features, developments and influencing conditions of Norwegian security and defence policies during and after the Cold War, including total defence and allied cooperation.
  • discuss the significance of various frameworks for the use of Norwegian forces in operations abroad and at home, with an emphasis on the frameworks for the role of the Norwegian Armed Forces within national preperation and the alliance.
  • account for sivil-military relations and an principles in the Norwegian crisis management system.
  • account for key trends in Norwegian military thinking and doctrine development, and discuss what has influenced this thinking and military freedom.
  • discuss strategic alternatives for Norway and the alliance under contemporary security challenges.


After completion of the course, the student is able to:

  • analyse the security behaviour of states and their strategies and use of instruments, emphasising Norwegian and the alliance strategies and the possibilities and limitations of military power.
  • assess how Norwegian and international security policies provide framework conditions and prerequisites for military decision-making at a strategic and operational level.
  • use historical knowledge and assess the origins and relevance of strategic theory to understand security policy and the role of military power.
  • communicate the academic knowledge both orally and in writing in a structured and deliberate manner.

General competence

After completion of the course, the student is able to:

  • reflect on and discuss the possibilities and limitations of military force in light of theoretical knowledge, legal and ethical assessments, historical experiences and the context of security policy.
  • contribute to relevant professional expertise in decision-making processes affecting security and defence policy, including being able to promote well-informed assessments of the military profession within various political and strategic framework conditions.
Working and learning activities

Lectures in class, videolectures, group work with oral presentations of results in class or by video/online, required task, panel debates/seminars, self-study, written assignment.

Sensor system

Examination is carried out according to the Regulations for Admission, Studies and Examinations (in Norwegian, “Forskrift om opptak, studier og eksamen”) at the Norwegian Defence University College.


Anvist (obligatorisk) litteratur utgjør ca. 1432 sider. Justeringer kan forekomme før og underveis i emnet.

DEL I: Internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi

Uke 36: Introduksjon om internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og strategi

Anvist litteratur: 349 sider

Allison, G. T. (1969). Conceptual Models and the Cuban Missile Crisis. The American Political Science Review 63(3). Hentet fra (s. 689-718, s. 30)

Ekspertgruppen for forsvaret av Norge. (2015). Et felles løft. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra (s. 13–30, s. 18)

Hobson, R. (2005). Krig og strategisk tenkning i Europa 1500–1945: samfunnsendring, statssystem, militærteori. Oslo: Cappelen. (s. 131–328, s. 195)

Johnson, R. & Matlary, J. (2020). Introduction: Military Strategy: Missing in Action? I Johnson, R & Matlary, J (Red.), Military Strategy in the Twenty-First Century: The Challenge for NATO. London: Hurst & Company. (s. 1-23, s. 22).

Walt, S. M. (1998). International Relations: One World, Many Theories. Foreign Policy, 110 (Spring). Hentet fra (s. 29–32 & 34–46, s. 15)

Waltz, K. N. (1959). Man, the State, and War: A Theoretical Analysis. New York: Columbia University Press. (s. 1-15, 198-223, s. 39)

Waltz, K. N. (1979). Theory of International Politics Reissued by Waveland Press Inc, Long Grove: Illinois, 2010. (s. 116-131, 161-176, 30 s.)

Uke 37: Faktorer som påvirker sikkerhetspolitikk, strategi og bruk av militærmakt

Anvist litteratur: 120 sider

Berntsen, T. A. & Tyreid, T. (2016). Etikk og militære operasjoner. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner – en innføring. Oslo: Abstrakt. (s. 105–125, s. 18)

Heier, T (2019) Et Farligere Norge? Bergen: Fagbokforlaget. (s. 13-32, 87-126, s. 57).

Johansen, S. R. & Staib, J. T. (2016). Rettslige rammebetingelser for anvendelse av militærmakt. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner - en innføring Oslo: Abstrakt. (s. 89–103, s. 11)

Snyder, G. H. (1984). The Security Dilemma in Alliance Politics. World Politics, 36(4). Hentet fra (s. 461–495, s. 34)

Uke 38: Strategier

Anvist litteratur: 90 sider

Art, R. J. (2015). The Four Functions of Force. I R. J. Art & R. Jervis, International politics: Enduring concepts and contemporary issues (12. utg.). Boston: Pearson. (s. 164–171, s. 8)

Bowers, I. (2018). Small State Deterrence in the Contemporary World. Oslo: IFS Insight 9. Hentet fra FHS Brage: The Directorate-General for Defence Industry and Space. ( (s. 6)

Knopf, J. W. (2010) The Fourth Wave in Deterrence Research, Contemporary Security Policy, 31(1), (s. 1-33, s. 32). Full article: The Fourth Wave in Deterrence Research (

Levy, J. S. (2008). Deterrence and Coercive Diplomacy: The Contributions of Alexander George. Political Psychology, 29(4), (s. 537–552, s. 15). Hentet fra
(11 s.)

Schelling, T. C. (2008). Arms and Influence. New Haven: Yale University Press. (s. 1-34, s. 33).

Del II: Stormaktene og institusjonene

Uke 39: Internasjonale utviklingstrekk, stormakters adferd og strategier

Anvist litteratur: 236

Bukkvoll, T. (2016). Why Putin went to war: ideology, interests and decision-making in the Russian use of force in Crimea and Donbas. Contemporary Politics, 22(3), 267–282. Hentet fra (16 s.)

Beckley, M. (2018). The Power of Nations: Measuring What Matters. International Security, 43(2). Hentet fra 7-44 (37 s.)

Light, M. (2015). Russian Foreign Policy Themes in Official Documents and Speeches: Tracing Continuity and Change. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations (s. 13–29). Basingstoke: Palgrave Macmillan. (16 s.)

Melby, S. (2017). USAs ledervilje svikter: maktpolitiske utfordringer og nye nasjonale forutsetninger. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 191–221, s. 33)

Ross, R. S. (2013). US grand strategy, the rise of China, and US national security strategy for East Asia. Hentet fra Strategic Studies Quarterly7(2). (s. 20–40, s. 21)

Trenin, D. (2015). Russian Foreign Policy as Exercise in Nation Building. I D. Cadier & M. Light (Red.), Russia’s Foreign Policy: Ideas, Domestic Politics and External Relations. Basingstoke: Palgrave Macmillan. (s. 30–41, s. 12)

Tunsjø, Ø. (2018a). The Return of Bipolarity in World Politics: United States, China and Geostructural Realism. Columbia University Press. Hentet fra (s. 1–49, 126-149, s. 71)

Tunsjø. Ø. (2018b). Another Long Peace? The National Interest, 158 (nov/des), (s. 33-43, s. 10) Another Long Peace? | The National Interest

Zysk, K. (2018). "Escalation and Nuclear Weapons in Russia’s Military Strategy". RUSI Journal 163(2), (s. 4–15, s. 11)

Zysk, K. (2018). "Russlands militærstrategi i endring. Implikasjoner for Nordflåten, nordområdene og Norges strategiske veivalg." IFS Insights (12).

Zysk, K. (2015). "Forsvars- og sikkerhetspolitikken – nye muligheter, ny usikkerhet". I Naboer i frykt og forventning. Norge og Russland 1917-2014, redigert av Sven Gabriel Holtsmark, Pax Forlag. (s. 555–564). (s. 9)

Uke 40: Institusjonenes rolle og evne til å handle strategisk

Anvist litteratur: 163 sider

Allers, R. (2021). Aktiv europapolitikk og Norges sikkerhet. I Pharo, H et al. (Red.) Historiker, strateg og brobygger: Festskrift til Rolf Tamnes 70 år. Oslo: Pax (s. 259-278, s. 19)

Berdal, M. (2003). The UN Security Council: Ineffective but Indispensable. Survival, 45(2), (s. 7–30, s. 23). Hentet fra

Fiott, D. (2020). As you were? The Eu as an evolving military actor. I Fiott, D (Red.). The CSDP in 2020: The EU’s legacy and ambition in security and defence. Brussels: European Union Institute for Security Studies. (s. 110-124, s. 14) Hentet fra CSDP in 2020_0.pdf (

Hilde, P. S. (2019). Forsvar vår dyd, men kom oss ikke for nær. Norge og det militære samarbeidet i NATO. Internasjonal Politikk, 77(1). Hentet fra (s. 60-70, s. 10)

Kirby, P. & Shepherd, L. (2016). Reintroducing women, peace and security. International Affairs, 92(2), 249–254. Hentet fra (6 s.)

Lindstrom, G. (2020). Emerging Security Challenges: Four futures for the CSDP. I. Fiott, D (Red.). The CSDP in 2020: The EU’s legacy and ambition in security and defence. Brussels: European Union Institute for Security Studies. (s. 88-97, s. 9) Hentet fra CSDP in 2020_0.pdf (

Matlary, J. H. (2018). Hard Power in Hard Times: Can Europe Act Strategically? Cham: Palgrave Macmillan. Hentet fra (s. 271–283, 12 s.)

Efjestad, S. & Tamnes, R. (2020). NATO’s Enduring Relevance. Whitehall Paper 95. London: RUSI. Hentet fra Full article: I. NATO’s Enduring Relevance ( (s. 8-25, s. 17)

Saxi, H. L. (2019). The rise, fall, and resurgence of Nordic defence cooperation. International Affairs 95(3). Hentet fra (s. 659–680, s. 21)

Svenbalrud, H. K. (2012). Fundament og ornament: FN som “hjørnestein i norsk utenrikspolitikk”, 1970–2005. Internasjonal Politikk, 70(2), 159–181. Hentet fra (22 s.)

Tamnes, R. (2019). Småstatsrealisme i 70 år. Internasjonal Politikk, 77(1). Hentet fra (s. 49-59, s. 10)

DEL III: Norsk sikkerhetspolitikk, strategi og Forsvarets rolle

Uke 41: Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og det nasjonale krisehåndteringssystemet

Anvist litteratur: 271 sider

Bogen, O. & Håkenstad, M. (2015). Reluctant reformers: the economic roots of military change in Norway, 1990–2015. Defence Studies, 17(1), 23–37. Hentet fra (12 s.)

Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Norsk forsvarshistorie: bind 5: Allianseforsvar i endring 1970–2000. Bergen: Eide forlag. (s. 370–385, 16 s.)

Diesen, S. (2013). Det militære instrument i norsk krisehåndtering. I T. Heier og A. Kjølberg (Red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 45–52, 8 s.)

Diesen, S. (2018). Forstår vi dagens norske forsvarsproblem? Norsk Militær Tidsskrift 188 (1) (s. 4-16, s. 13).

Diesen, S. (2018). Forstår vi dagens norske forsvarsproblem? Norsk Militær Tidsskrift 188 (2) (s. 33-44, s. 12).

Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. (2018). Støtte og samarbeid : En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Oslo: Forsvarsdepartementet. Hentet fra. (s. 9–64, 55 s.)

Gade, J. & Hilde, P. S. (2015). Nordområdenes sikkerhetspolitiske betydning for NATO. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Norge og Russland: Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 96–110, s. 15)

Håkenstad, M. (2019). Den væpnede dugnaden: Totalforsvaret under den kalde krigen. I Norheim-Martinsen, P.M. Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (s. 25-40, s. 15)

Johansen, S. (2019). «Nød kjenner ingen rett»? Totalforsvar, Beredskap og Folkerett. I Norheim-Martinsen, P.M. Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. (s. 117-133, s. 16)

Saxi, H. L & Stai, A (2020). Why Small European States Need Military Strategy: Theory and Practice. I Johnson, R & Matlary, J (Red.), Military Strategy in the Twenty-First Century: The Challenge for NATO. London: Hurst & Company. (s. 153-172, s. 19)

Skogrand, K. (2004). Norsk forsvarshistorie : 4 : Alliert i krig og fred 1940–1970. Bergen: Eide forlag. (s. 362–377, s. 16)

Smith, E. (2015). «Ministerstyre» – et hinder for samordning? Nytt Norsk Tidsskrift, 32(3), (S. 258–266, s. 8) Hentet fra

Tamnes, R. & Eriksen, K. E. (1999). Norge og Nato under den kalde krigen. I C. Prebensen & N. Skarland (Red.), NATO 50 år: Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år. Oslo: Den Norske Atlanterhavskomité. (s. 7–38, s. 32) Hentet fra

Tamnes, R. (2015). Et lite land i stormaktspolitikken. Internasjonal Politikk, 72(3), 384–393, s. 10). Hentet fra

Tamnes, R. (2017). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. Whitehall Papers, 87(1), (s. 8–31, s. 24). Hentet fra

Uke 42: Norsk militær tenkning og bruk av norske styrker

Anvist litteratur: 203 sider

Andersen, M & Sookermany, A (2020). The making of military strategy: The gravity of unequal dialogue. I Johnson, R & Matlary, J (Red.), Military Strategy in the Twenty-First Century: The Challenge for NATO. London: Hurst & Company. (s. 131-153, s. 22)

Bjerga (2019). Forsvarets bistand til politiet. I Norheim-Martinsen, P.M. (Red.) Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal, (s. 81-99, s. 18)

Bjerga, K. I. (2011). Militær tenkning mellom teori og praksis. I T. Heier (Red.), Nytt landskap – nytt forsvar: norsk militærmakt 1990–2010. Oslo: Abstrakt forlag. (s. 164–205, s. 42)

Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli. I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 54–74, s. 21)

Bjerga, K. I. & Haaland, T. L. (2010). Development of Military Doctrine: The Particular Case of Small States. Journal of Strategic Studies, 33(4), (s. 505–533, s. 26). Hentet fra

Forsvarsdepartementet (2017). Instruks om Forsvarets bistand til politiet. FOR 2017-06-16-789. Oslo: Forsvarsdepartementet. (s. 3) Hentet fra

Gade, J. G. & Hilde, P. S. (2016). Å gå til krig – et politisk perspektiv. I M. Andersen & G. Ødegaard (Red.), Militære fellesoperasjoner: en innføring. Oslo: Abstrakt. (s. 73–88, s. 16) 

Libya-utvalget (2018). Evaluering av norsk deltakelse i Libya operasjonene i 2011, rapport utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Hentet fra (s. 171-177, s. 7)

Matlary, J. H. (2013). "Give War a Chance" i Libya: Strategi på politisk nivå? I O. Bøe-Hansen, T. Heier & J. H. Matlary (Red.), Strategisk sukksess? Norsk maktbruk i Libya og Afghanistan. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 111 - 126, s. 15)

NOU 2016:8 (2016). En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014. Hentet fra (s. 45–58, s. 13)

Oma, I. M. (2014). Innenrikspolitiske spenninger om militær deltakelse ute. I T. Heier, A. Kjølberg & C. F. Rønnfeldt (Red.), Norge i internasjonale operasjoner: militærmakt mellom idealer og realpolitikk Oslo: Universitetsforlaget. (s. 79–87, s. 9)

Oma, I. M. & Bjerga, K. I. (2018). Avskrekkende snubletråd i Baltikum? (IFS Insights 3/2018). Hentet fra (s. 11)


Følgende er valgfritt pensum, men det er nyttig å oppdatere seg på debatter om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Disse debattene kan også brukes som utgangspunkt for spørsmål til forelesere som Diesen, Heier og Bjerga:

Bruøygard, Jankov og Diesen i Minerva:

Bruøygard, T. (2019). Norges sikkerhetspolitiske hovedproblem. Minerva.

Diesen, S. (2019a). Hvordan kan Finnmark forsvares? Minerva.

Diesen, S. (2019b). Forsvaret av Finnmark – en siste gang. Minerva.

Jankov, A. (2019). Finnmark skal forsvares. Minerva.

Bjerga og Heier i Forsvarets Forum:


– En ærlig sak å være uenig, Heier! (


– Opp av skyttergrava, Bjerga (


– Avledningsmanøveren har feilet (


– Nei, forsvarsdebatten er ikke på ville veier (


– Høyrøstet debatt på ville veier (


– Marginale endringer får konsekvenser (


– Nei, Forsvaret er ikke «outsourcet» til amerikanerne (

Diesen og Heier i Dagens Næringsliv:


Innlegg: Fleksibelt fra Heier om årsaksforhold | DN


Innlegg: Sverre Diesen tilslører poengene i forsvarsdebatten | DN


Innlegg fra Sverre Diesen: Heiers og Nævdals alternative fakta | DN


Innlegg: Feilaktig om internasjonale operasjoner | DN


Ensidig om Forsvaret | DN


Innlegg: Kunnskapsløst om Forsvaret | DN

Heiers uttalelser til NRK Dagsrevyen 22. februar som startet debatten med Diesen og Bjerga:

Dagsrevyen – 22. feb. – Strid om bombefly – NRK TV

Mandatory courseworkCourseworks givenCourseworks requiredPresence requiredComment
Paper 1 1Required
Obligatoriske arbeidskrav:
Mandatory coursework:Paper
Courseworks given: 1
Courseworks required: 1
Presence required:Required
Form of assessmentGroupingDurationType of durationGrading scaleProportionOral examinationCommentSupported materials
Written examIndividual5HoursA-F50 %Not required Ingen hjelpemidler tillatt.
Written take-home examIndividual3DaysA-F50 %Not required Det gis én samlet karakter i emnetAlle hjelpemidler tillatt.
Form of assessment:Written exam
Type of duration:Hours
Grading scale:A-F
Proportion:50 %
Oral examination:Not required
Supported materials: Ingen hjelpemidler tillatt.
Form of assessment:Written take-home exam
Type of duration:Days
Grading scale:A-F
Proportion:50 %
Oral examination:Not required
Comment: Det gis én samlet karakter i emnet
Supported materials:Alle hjelpemidler tillatt.
Øystein Tunsjø